Etter kvart som fjørfeprodusentar byggar om og utvider blir det auka behov for omsetjing av fjørfegjødsel. Sjølve spreiinga er ein bøyg for mange.
Les mer ›For 2009-sesongen er det berre 3 gjødselsortar frå Yara som vert omsett i småsekk.
Les mer ›Mjølkerobotteknologien har i dag kome så langt at den teknisk sett er driftssikker.
Les mer ›Hvert år får vi spørsmål om hva en kan betale for en rundballe.
Les mer ›Når en har kommet til midten av oktober står gjerne uslått gras igjen på bøen. For noen er det snakk om 3. eller 4.-slåtten, mens enkelte aldri fikk tatt 2.-slåtten. Hva gjør en?
Les mer ›Auka avling og demping av ugras-veksten er hovudårsakene til at ein bør velja dekkvekst i attlegget. Ein annan føremun er betre struktur i fôret. Les omtale av aktuelle dekkvekstar:
Les mer ›Det er utelukkende fordeler med å la stubbehøyden i enga være på en handsbredd, 10 cm.
Les mer ›Er det noko for oss? Ei rettleiing laga av Forsøksringen Hordaland mai 2008. Krav til samdrifta. Fordelar og ulemper. Etablering og rettleiing.
Les mer ›ADDCON Nordic AS leverer gjennom forhandlere både GrasAAT – og KOFASIL ensileringsmidler. Det meste omsettes og brukes i 25 liters kanner.
Les mer ›Under Kursuka 2006 presenterte Silja Valand i Buskerud Forsøksring et hjelpemiddel til vurdering av jordstruktur, utarbeidd av Øystein Haugerud ved FMLA Buskerud.
Les mer ›Ensilering av gras i siloen er ingen ufarlig prosedyre! Silogasser og fallskader er et alvorlig problem. Pressaftavrenning til det ytre miljø er et annet forhold som også må unngås.
Les mer ›Mugg er en av hovedfiendene i rundballeproduksjonen, og det kan være greit å ha med seg noen tips for å finne ut hva som kan være årsaken dersom det har oppstått muggproblemer i rundballesurfôret.
Les mer ›I norske forsøk er det målt høyere surfôropptak og høyere mjølkeytelse med snittelengde på ca 2 cm sammenlignet med 6-10 cm.
Les mer ›I denne artikkelen skriver Magne Mo, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, om sine anbefalinger til tiltak for å unngå smørsyresporer (anaerobe sporer) i melk.
Les mer ›Det skjer tildels store omveltninger innen melkeproduksjonen for tiden. Dannelsen av samdrifter har for alvor satt sitt preg på utviklingen mot stadig større produksjonsenheter.
Les mer ›Plansilo er vanlig i mange land. I de seinere år er det stadig flere som bygger plansiloer også i Norge. Hvordan kan en få surfôrkvalitet i plansilo ?
Les mer ›Godt vær under grashøstinga kan øke produksjonen av gass i siloen. Varmt vær gir høy temperatur i graset. Dette gir stor åndingsaktivitet og varmgangen er igang nesten før lasset er i siloen.
Les mer ›Prosjektet"Billig og miljøvennlig fôrkonservering" i regi av Norges Vel har i perioden 1999-2003 gjennomført feltundersøkelser på Østlandet og i Rogaland samt konserveringsforsøk på Hellerud forsøksgård. Resultater og erfaringer ifra prosjektet er samlet i en sluttrapport med navn: Plansilo som ensileringsmetode.
Les mer ›I småskrift nr. 2/95 fra Forskningsparken i Ås, og i Rapport nr. 2 fra Landbruksteknisk Institutt i 1985, står det mye om tørking av høy.
Les mer ›