Bjørkeskog er blitt vanleg der det før var ope landskap. Rydding av bjørk kan med fordel gjerast når sevja stig.
Les mer ›Sentrifugalsprederen er et viktig redskap i arbeidet med tildeling av mineralgjødsel. Gjødsla er en viktig ressurs, men er også dyr i innkjøp.
Les mer ›I gjenlegg ligger forholdene ofte godt til rette for at rotugras som høymole, hundekjeks, matsyre, soleier m.fl får spredd seg fra røtter og spiring fra frø.
Les mer ›Det er viktig at gjødslingsplanen tar hensyn til husdyrgjødsla sitt næringsinnhold. Her er store variasjoner fra gård til gård og der dyreslag, vanntilsetning, strømengde m.m.
Les mer ›Egenprodusert grovfôr er den viktigste innsatsfaktoren i det norske husdyrholdet. Det er heller ikke uvesentlig hvilke vekster vi velger som såvare når vi skal sette sammen grovfôrmenyen.
Les mer ›I de følgende tabellene presenteres Arter og sorter i såvare til eng og beite i nord 2020 og frøblandinger til eng og beite 2020
Les mer ›Rett tid for kjemisk bekjemping av de fleste ugras er på store rosetter før blomsterstengelen strekker seg. For ugras uten typisk rosett på velutviklet bladmasse før blomstring.
Les mer ›I Skien driver Knut Vasdal økologisk melkeproduksjon, han har utviklet et pilotanlegg som foredler storfegjødsla til fire ulike produkter; biogass, en fiberrik del egnet for kompostering, en fosforrik pellets og et flytende konsentrat som inneholder nitrogen og kalium. Dette utvider anvendelsesområdet for husdyrgjødsla og gjør presisjonsgjødsling mulig. Den pelleterte storfegjødsla ble testet i et forsøk med fôrmais, som ofte har behov for fosforrik startgjødsel i tillegg til grunngjødsling.
Les mer ›Det er øyeblikkelig tid for beiteslipp. Vi frisker derfor opp litt om gode beitestrategier og god beiteplanlegging.
Les mer ›Hva med å prøve grønnfôrbeite med rug og raigras i år? Beitekombinasjonen, som opprinnelig kommer fra Danmark, blir stadig mer utbredt. Også i Nord-Norge høster bønder gode erfaringer.
Les mer ›Sommeren 2019 gjennomførte NLR Rogaland en utprøving med ulike typer ensileringsmiddel.
Les mer ›Mer eng blir slått tre og fire ganger enn før. Å gå over til flere slåtter betyr at du bør gjødsle mer, men mindre og oftere, og fordele næringsstoffene annerledes.
Les mer ›Ofte får vi spørsmål om hvilke sprøytemiddel som er egnet for å bekjempe ugras i eng, beite og gjenlegg.
Les mer ›Glyfosat verka raskare og sterkare mot grasartar enn dei andre grasherbicida ved sein haustsprøyting i eng. Fokus Ultra kan ha tilfredsstillande verknad mot strandrøyr.
Les mer ›Strandsvingel har gitt høgare avling i andre engår enn timotei, engsvingel og bladfaks i 7 av 11 pågåande forsøksfelt. Arten er rekna som tørkesterk.
Les mer ›Egenprodusert grovfôr er den viktigste innsatsfaktoren i husdyrholdet. Det er ikke uvesentlig hvilke vekster vi velger som såvare når vi skal sette sammen grovfôrmenyen.
Les mer ›Bladfaks er eit fleirårig strågras som breier seg i jorda med lange og kraftige djuptgåande jordstenglar.
Les mer ›Gjødsling og tidspunkt for beiteslepp påverkar beiteveksten og -kvaliteten gjennom sesongen, men klimatiske forhold betyr også svært mykje.
Les mer ›Sikring mot flom er oftast aktuelt på elvesletter eller areal ut mot vatn der vassnivået varierer mye.
Les mer ›Isåing i etablert eng kan være et svært aktuelt tiltak der man har tynn eng og der det av ulike årsaker er mindre aktuelt med et gjenlegg nå i vår. For å lykkes må en del kriterier være oppfylt.
Les mer ›