Beitevaner til kyrne er ikke medfødt, men kyrne kan læres opp til gode beitevaner. Førstekalvskyr må ha hatt 200 beitedager før de får «godkjent sertifikat» som gode beitedyr.
Les mer ›Grasprøvene er teke 29. mai (Omvikedalen) og 31. mai (Evanger)
Les mer ›Resultata frå siste uttaka blir lagt ut etter kvart som dei kjem.
Les mer ›Kvikke lam, rett medisinering og god beitebruk er viktigaste tiltaka mot innvolssnytarar på innmarksbeite.
Les mer ›Det er muleg å senke kation-anion-ballansen (DCAD) i gras til eit nivå som høver for sinkuperioden, ved hjelp av klorgjødsling. Bruk gjerne eldre eng, og avgrens tilgangen på kalium.
Les mer ›Tungmetallet sink (ZZn) er naudsynt for plantar, dyr og menneske. Sink stimulerer hormon og enzym som styrer ulike livsfunksjonar.
Les mer ›Syv prosent av norske kyr får melkefeber. Fôring med klorrikt grovfôr i perioden før kalving fører til lågere pH i urin, og kan redusere risikoen for melkefeber.
Les mer ›Kopar er nødvendig for fleire livsprosessar i plantar, dyr og menneske, Einfrøblada plantar er meir utsett for Cu-mangel enn tofrøblada. Kopar er lettast tilgjengeleg i jorda ved pH 5,0 – 6,0.
Les mer ›Gjennom prosjektet «Sau i pluss» har Norsk landbruksrådgiving i Sogn og Fjordane utarbeidd eit praktisk hefte med døme på ombygging av eldre kufjøs.
Les mer ›Bøndene bør sjonglere med rundballane for å få betre og meir jamt fôr, seier forskarane ved Bioforsk.
Les mer ›Kvaliteten på årets grovfôr ble tatt opp i Bondebladet den 13. november. Hovedpoenget her var at flere ikke klarer å opprettholde produksjonen av mjølk eller kjøtt.
Les mer ›Det var rekordstore grasaavlingar dei fleste stader på Vestlandet i 2014. Grovfôrkvaliteten vart likevel ikkje så god som ynskjeleg.
Les mer ›Mykje godt ver skulle vel gje mykje godt fôr? Blei det slik? I denne artikkelen vil vi sjå nærmare på korleis grovfôrkvaliteten i Sogn og Fjordane blei i 2014.
Les mer ›Helsæd, fôroptimalisering, høytytende melkekyr, rundballer, ensileringsmidler, høsteteknikk.
Les mer ›I Oppdalsfjella har det vore brukt feller i samband med sauesankinga ein del år. Dette har vore så vellykka at fleire og fleire har bygd seg feller i samband med sankeanlegg og setre.
Les mer ›Etter to år med registreringar av høstbeite er vi positivt overraska over kor godt beitegraset held seg utover høsten, i alle høve viss det ikkje vert frost.
Les mer ›Viss ein ikkje har høve til å byta til eit vårbeite som ikkje var brukt til sau hausten før, bør alle sauebesetningar behandla førebyggande mot rundorm kring 3 veker etter at dei er ute på beite -kvart år. Dyr som går på avgrensa beite må oftast behandlast gjennom sommaren. Generelt tilrår ein ny snyltarbehandling hos lam seks veker etter beiteslepp, og i tillegg første halvdel av august. Vakse dyr bør rutinemessig behandlast berre ein gong i året.
Les mer ›Det er tatt ut to grasprøver i Numedal og to i Hallingdal samt ein frå Tessungdalen i Tinn i Telemark 30. juni, Resultata frå Hallingdal og Tessungdalen er no klare.
Les mer ›Henviser til en svensk artikkel, der det har blitt utført forsøk på om kuene skal gå på et ekstensivt beite, eller på et intensivt beite i laktasjon.
Les mer ›Det ligger fortsatt store snømengder i fjellet . Dette kan gi seinere beiteslipp og mer behov for vårbeite heime.
Les mer ›