Får vi like god verknad av ugrasmidla i september, som tidlegare i sesongen? Er det skilnad mellom ugrasartane når det gjeld verknad av haustsprøyting?
Les mer ›Kan flereåig raigras brukes i de beste strøkene
Les mer ›I forsøksserie fra Bioforsk med ulike timoteisorter ved ulike driftssystem, ble et felt lagt til Helgelandskysten. Under våre klimaforhold kom det "intensive" driftssytemet dårligst ut.
Les mer ›Val av rett såfrø og blandingar er det viktigaste utgangspunktet for avlingsmengda. Bruksmåten, vekseplassen og klimaet bestemmer valget.
Les mer ›I forsøk er det undersøkt hvordan ulike timoteisorter hevder seg ved Intensiv drift (tidlig 1.slått ved begynnende skyting og 3 slåtter) sammenligna med et normalt driftsopplegg (1.
Les mer ›Etter verdiprøvinga 2010 var i alt 12 sorter ferdig testa, og 5 er anbefalt godkjent:
Les mer ›Flerårig raigras og raisvingel kan ikke konkurrere med den tradisjonelle timotei-engsvingel enga når det gjelder overvintring.
Les mer ›Utvalget av raigrastyper og sorter i handelen blir stadig bedre. Felles for alle typene er at de har høgt avlingspotensiale, god forkvalitet og god konkurranseevne mot ugras.
Les mer ›Marit Dyrhaug i Midt-Helgeland Forsøksring ser i denne artikkelen på de erfaringer som er gjort med flerårig raigras i Nordland så langt. Hun kommer også inn på dyrkingsteknikk og bruksmåter.
Les mer ›Slapp av, du er ikke den eneste...
Les mer ›Tidligere herredsagronom Torbjørn Ravatn (1920 - 2005) i Hattfjelldal kommune var en foregangsmann for lokal forsøksvirksomhet og lokal utprøving i landbruket.
Les mer ›Nå gjør endringer i et par forskrifter det mulig å få godkjent bevaringsverdige sorter for opptak på sortslista, samtidig som det legges til rette for omsetning av slike sorter.
Les mer ›NLR Hordaland vil ta grasprøver ein gong i veka fram til 1. slått. Resultata vert lagt ut på heimesida. Resultata er eit hjelpemiddel når ein skal finna rett slåttetidspunktet.
Les mer ›Artikkelen tar opp: Gjødsling til innmarksbeite for storfe, beiteskifte, beitekvaliet og gjødsling gjennom sommaren. Artikkeln sto i påskenummeret av Geno sitt fagblad "Buskap". Foto:
Les mer ›Når ein skal så ny eng basert på fleire slåttar eller beitingar, må ein velga grasartar og –sortar tilpassa dette regimet. Kvitkløver må vera med, og engrapp bør koma meir med.
Les mer ›Frå Dansk LandbrugsInfo: Det kan vere aktuelt å vurdere om det er områder med daudgras eller snøskimmel som krev fornying eller isåing (dansk artikkel).
Les mer ›Åkerbønner har et proteininnhold på over 30 %. Planten fikserer nitrogen og har en svært god forgrødeeffekt. Åkerrbønner har også et kraftig rotsystem som virker positivt på jordstrukturen
Les mer ›Vi har lagt fjorårets vekstsesong bak oss. For de aller fleste ble 2009 et bra grovfôrår. Tiden nærmer seg for å begynne å planlegge dette års vekstsesong.
Les mer ›Tetraploid rødkløver gir kraftigere og mer varige planter og produserer høyere avlinger.
Les mer ›Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene Sør-Østlandet 2005 (fra gml. nettside)
Les mer ›