Lokale fagartikler

Bladfaks i langvarig eng

28.02.2014 (Oppdatert: 14.11.2018)

Har du har arealer der du ønsker varig eng, og jord som egner seg bør du vurdere bladfaks, Bromopsis inermis. Der bladfaksen trives er det ikke uvanlig med over ti år gamle produktive enger.

Les mer ›

Nytt om grasfrø til eng og beite

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Når det gjelder valg av kløver og grasfrø er det sørgelig lite nytt.

Les mer ›

Utprøving av engfrøblandinger

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Det ble i år høstet første engår i et forsøk med seks eksisterende frøblandinger.

Les mer ›

Kvitkløversorter sammen med sørlige grassorter

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Det er ingen forskjell målt i dette feltet mellom innsådd mengde kløver i blandinga.

Les mer ›

Engrapp, en viktig og varig grasart

20.11.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)

Engrapp er en flerårig tuedannende art i grasfamilien. Arten er et bladgras som trives best på dyp, løs og moldrik jord. På sandholdige jordarter er den tørkesvak.

Les mer ›

Engrapp - et ønsket gras eller hatet ugras?

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Noen av våre medlemmer sier at dyra ikke liker eng med mye engrapp i.

Les mer ›

Luserne- en lovende belgvekst

29.05.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)

Luserne er en fôrvekst med stort avlingspotensial. Arten er mest dyrket på Sør-Østlandet, men de sterkeste sortene kan greie seg også i fjell- og dalbygdene og nordover i hvert fall til Helgeland.

Les mer ›

Mer eller mindre mineralgjødsel denne våren?

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Dette er et spørsmål som er veldig aktuelt nå for tida. Det heter seg jo at en skal gjødsle med Nitrogen etter forventa avling.

Les mer ›

Appetittlig fôr en forutsetning for appetittfôring

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.

Les mer ›

Engfrøblandinger i handelen 2014

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Sammenstilling av engfrøblandinger etter bruksområde og vinterherdighet

Les mer ›

Såfrøblandingar

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Valg av rett sort og såfrøblanding.

Les mer ›

Korngrønnfôr som dekkvekst

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Forsøk i Nord-Østerdalen viser avling og kvalitet for ulike såmengder av bygg og havre til gjenlegg av gras, engsvingel og kløver.

Les mer ›

Rødkløversorter sammen med nordlige gressorter

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Forsøk viser ingen forskjell i avlingsnivå ved bruk av ulike kløversorter.

Les mer ›

Høy avling med raigras/bygg

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Fôrprøver viser at det er mulig å ta avling på over 1100 FEm/daa med raigras/bygg i Gudbrandsdalen. Da er det lønnsomt å produsere grovfôr!

Les mer ›

Utfordringar i luserneforsøket til Bioforsk

15.03.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)

TÅLAR LUSERNE KORT VEKSTSESONG? Kan ein finne eit meir varig nitrogenfikserande alternativ til kløver også i område med kort vekstsesong?

Les mer ›

Frøkatalogen fra Strand 2013

20.02.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)

Strand har kommet med ny katalog med jordbruksfrø for 2013.

Les mer ›

Rødkløversorter sammen med sørlige grassorter

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Målet med dette forsøket er å se på konkurransekraft, produksjon og varighet til nye sorter av kløver. Det er fire sorter i forsøket med to forskjellige kløvernivåer i blandinga, 10% og 30 %.

Les mer ›

Kvitkløversorter sammen med sørlige grassorter

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Konkurransekraft, produksjon og varighet er noen krav til nye sorter av kløver. Det er lagt ut forsøk med fire sorter og med to forskjellige kløvernivåer i frøblandinga, hhv. 10 % og 30 %.

Les mer ›

Prøving av raigrassorter

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Siden 2003 er det godkjent fem norske sorter av flerårige raigras. Disse dekker også dyrkingsområder utover de optimale for arten.

Les mer ›

Rettledningsprøving av timoteisorter

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Grindstad er den dominerende timoteisorten i vårt område. Unntaket er høgereliggende strøk der Vega og Nordeng er store.

Les mer ›


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.