God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.
Les mer ›Her har jeg lagt ut presentasjonene til Sverre Heggset som besøkte oss på Blæstad den 3. april. Dagen og kvelden ble godt besøkt, vi talte opp til nesten 100 fremmøte totalt.
Les mer ›Det er mykje grasmark rundt om som skulle vore fornya, både ut i frå plantesamansetnad med mykje ugras og lite produktive grasartar.
Les mer ›I forsøksserie fra Bioforsk med ulike timoteisorter ved ulike driftssystem, ble et felt lagt til Helgelandskysten. Under våre klimaforhold kom det "intensive" driftssytemet dårligst ut.
Les mer ›Ny versjon av Grovfôrmodellen med fleire klimastasjonar, høve til å bruke klimanormalar og innlegging av vatning er klar for 2011-sesongen.
Les mer ›Allerede nå kan du avgjøre neste års resultat. Hvordan fôrer du søyene fram mot paring?
Les mer ›Når en sender inn en surfôrprøve til analyse, er det mest vanlig å be om å få den analysert for næringsinnhold, og bruke resultatet i fôrplanlegging.
Les mer ›Århundrer med setring har formet landskapet der skog og fjell møtes. Beiting og slått har gitt større artsmangfold og variasjon av naturtyper. Men 50 000 aktive setrer har blitt til 1200.
Les mer ›Under normale forhold er tidspunktet for førsteslått i forhold til utviklingstrinn den viktigste styringsmuligheten vi har både når det gjelder fôrverdi og avlingsstørrelse av timoteieng.
Les mer ›Graskrampe kan føre til døde dyr, og dermed store økonomiske tap. Vær derfor forberedt før årets beiteslipp
Les mer ›NLR Hordaland vil ta grasprøver ein gong i veka fram til 1. slått. Resultata vert lagt ut på heimesida. Resultata er eit hjelpemiddel når ein skal finna rett slåttetidspunktet.
Les mer ›Fagartikkel fra medlemsblad nr. 2 2010
Les mer ›Fagartikkel fra medlemsblad nr. 2 2010
Les mer ›Ved fornying av eng er det svært viktig å ha ein god strategi for ugraskampen. Sprøyting i attlegget kan spara ein for sprøyting i engåra. Kva middel skal eg velje?
Les mer ›TINE Rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving utarbeidde i 2006 et informasjonsopplegg rundt problematikken sporer i melk, med manus og plansjeserier. Innholdet er (dessverre) fortsatt aktuelt.
Les mer ›Det er viktig å tilføra nok næring tidleg i vekstperioden for å få full avling. Ein kan justera gjødslingsstyrken ved å sjå på proteinprosent/ PBV-verdi frå tidlegare år.
Les mer ›Ulike haustetidspunkt, slåttesystem og stubbhøgd og drift av langvarig eng. Drøfta av Lars Nesheim.
Les mer ›Du kan finne mye godt fagstoff fra forsøksringene på nettet. Her er lenker til noen.
Les mer ›Inntil for ca 50 år siden ble det vesentlige av grasavlinga i Norge konservert og lagret som høy. Idag er ensilering den helt dominerende konserverings- og lagringsmetoden av gras.
Les mer ›