Fagartikler - Fagforum Grovfôr

Fagartikler › Grovfôr › Fôrkvalitet og fôring

Lokale fagartikler

Beiteplanlegging

19.07.2017 (Oppdatert: 04.06.2020)

For å utnytte beiteressursene best mulig, anbefales det å lage en plan for disponering av beitearealer til de enkelte dyregrupper. Beitekalenderen kan være et godt hjelpemiddel til det.

Les mer ›

Kvalitet eller avling

05.07.2017

En sen 1. slått for mange har gitt store avlinger med lav kvalitet. Da kan det være gunstig med høyere kvalitet til 2. slått, og man må følge med for å ikke bli for sen til denne slåtten også.

Les mer ›

Grasprøver uke 26

04.07.2017 (Oppdatert: 11.08.2017)

Grasprøver fra forrige uke viste at graset en del steder begynte å bli ganske grovt. Det var gode innhøstingsforhold før helga og mange av dem som ikke har slått tidligere fikk høstet da.

Les mer ›

Stopp i vekstrytmen hos lam

26.06.2017 (Oppdatert: 12.08.2019)

Flere bønder i Rogaland opplever at tilveksten stagnerer hos lam på hjemmebeite ved utgangen av juli, uten entydige og gode forklaringer på hvorfor dette skjer.

Les mer ›

Treffer du ønska fôrkvalitet?

08.06.2017

Ønsker og mål for årets grovfôrkvalitet må være klar i god tid før slått, spesielt når du setter nye mål. Grovfôrmodellen kan gi hjelp både til valg av slåttetid og strategi for hele sesongen.

Les mer ›

Fortørking av gras

07.06.2017 (Oppdatert: 08.06.2017)

Tørrstoffprosent på 30-35 gir høyest fôropptak og mest mjølk.

Les mer ›

Val av ensileringsmiddel og dosering

02.06.2017 (Oppdatert: 11.12.2018)

Ensilering av grovfôr er ein krevjande balansegang på kryssande liner av ulike målestokkar.

Les mer ›

Ta vare på verdien i grovfôret

25.04.2017 (Oppdatert: 27.04.2017)

Ensileringsmidler til fortørket grovfôr har positiv effekt både på proteinkvalitet og tørrstofftap.

Les mer ›

Mineraler i grovfôr og behovsnormene

13.03.2017

Stort sett er innholdet av mineraler i grovfôret for lavt til å dekke behovet hos storfe som får lite kraftfôr.

Les mer ›

Sjekk gjødslingsplanen ved hjelp av surfôrprøver

13.03.2017

Når du skal sende inn surfôr til analyse bør du rekvirere mineralanalyse i tillegg til næringsinnhold og gjæringskvalitet. På denne måten kan du finne ut hvordan gjødslinga har slått til i praksis.

Les mer ›

Surfôranalysen – et viktig redskap i gjødselplanleggingen

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

I framtidens melk- og kjøttproduksjon er det viktigere enn noen gang å kombinere en effektiv produksjon med en forbedret dyrehelse og fruktbarhet. Nøkkelen for å lykkes er kunnskap.

Les mer ›

Fôrkvalitet og gjødsling

23.01.2017 (Oppdatert: 12.08.2019)

Kjemiske analyser av fôret kan gi oss verdfull informasjon om næringsverdien i fôret, men det kan også brukes til å evaluere hvordan plantenes næringstilgang har vært.

Les mer ›

Grovfôrkvalitet til kjøtproduksjon

05.10.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Ved kjøtproduksjon med basis i ammeku og full framfôring er det fornuftig å ha grovfôr med ulik energikvalitet.

Les mer ›

Haustbeite til lam

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Hausten er her og det er klart for sauesanking og slaktesesong.

Les mer ›

Prognosehøsting 2016

31.05.2016 (Oppdatert: 14.11.2018)

Førsteslåtten går mot slutten i fylka våre,-også for dei dei seine/ høgtliggjande skifta på fjellet. Også veke 29,- 18.7.,- er det berre tatt ut to prøver,- frå Botten på Golsfjellet, 950 m.o.h.

Les mer ›

Eit godt ensileringsresultat krev kunnskap

03.06.2016 (Oppdatert: 14.11.2018)

Det er tid for ein ny sesong for innhausting av grovfôr. Topp fôrkvalitet er avhengig av mange ledd i innhaustinga. Her har vi sett nærare på sjølve ensileringa av grovfôret.

Les mer ›

«Griselam» eller lam fôret opp på norske beiteressurser?

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Norske lam har aldri vært større. Norske drøvtyggere spiste over én million tonn kraftfôr i 2015, og skeptiske tunger introduserte begrepet «griselam» sist høst.

Les mer ›

Avling og kvalitet i fjellfôr

31.03.2016

To forsøksfelt med ulike høstetider ble gjennomført på ca 920 moh i 2015. Beste høstetid for fjellfôr var ved ca 550 døgngrader etter vekststart, tilsvarende to måneder i Gålå-området i 2015.

Les mer ›