Lokale fagartikler

Brakking før fornying av ugrasfull eng 2014-2015

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

(Serie 01.11.021). Finansiert gjennom prosjekt GrateGrass, WP2.1 2014-2015

Les mer ›

Ugraskamp i enga i høst

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Mye ugras i vår og rimelig godt avlingsår gjør det svært aktuelt å gjøre unna litt ugraskamp i høst.

Les mer ›

Skvallerkål

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Vanleg i låglandet og i dalføra nord til Troms, Hammerfest og Sør-Varanger i Finnmark. Er observert på 740 moh i Røros.

Les mer ›

Linbendel

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Vanleg fleste stader i landet. Finst også i fjelldalane og nordover til Alta og Sør-Varanger. Er funnen på 790 moh. i Tynset. Kan ha opphav frå Nord– og Mellom-Europa.

Les mer ›

Landøyda

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Landøyda (det latinske namnet Senecio jacobaea) har fått namn etter den heilage Jakob fordi Jakobsmessa er 25. juli og då er det blømingstid for landøyda.

Les mer ›

Geitrams

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Unge skot av geitrams (det latinske namnet Epilobium angustifolium) er tidlegare brukt som mat-tilskot. Dei kan kokast som asparges. Unge blad kan brukast i salat, men vert fort beiske.

Les mer ›

Engsoleie

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Engsoleie (det latinske namnet Ranunculus acris L.) har vore brukt til ulike formål m.a. som barneleike «smør-blomst» og som kalender. Når graset dekka engsoleia var det på tide å slå.

Les mer ›

Einstape

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Einstape (det latinske namnet Pteridium aquilinium) høyrer til fleirårige vandrande ugras med krypande jordstenglar som er mørke og bortimot fingertjukke.

Les mer ›

Vassarve og linbendel i gjenlegg og eng/beite

01.07.2015 (Oppdatert: 14.11.2018)

Ugrasa vassarve og linbendel er nært beslekta og hører begge til Nellikfamilien. De er mest vanlige i gjenlegg og kan mange steder være aktuelle å bekjempe nå framover.

Les mer ›

Noen slåttetanker og tips til tiltak etter slåtten

19.06.2015 (Oppdatert: 14.11.2018)

Slåtten er over for noen, for svært mange gjenstår den. Vi er på overtid i forhold til de siste åra, i øvre deler er vi kanskje opp mot et par uker seinere enn normalt.

Les mer ›

Ugraskamp i beite

12.06.2015 (Oppdatert: 14.11.2018)

På beiteareal som berre blir nytta til kulturbeite og ikkje til slått, er det krevjande å halde høg kvalitet på beitet over tid. Medveten beiting og førebyggjande ugraskamp er dei beste tiltaka.

Les mer ›

Vånda er ikkje borte

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Vi ser framleis vånd rundt om i heile Norddalen.

Les mer ›

Ugras i gjenlegg, eng og beite

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Her får du noen tips for å lykkes med ugrasarbeidet. For medlemmer - krever pålogging.

Les mer ›

Ugrasbekjempelse i gjenlegg

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger av god kvalitet.

Les mer ›

Mye løvetann i kløverrik eng

26.01.2016 (Oppdatert: 16.07.2019)

Noen ganger kan en få stor oppblomstring av løvetann i kløverrik grasmark.

Les mer ›

Mekanisk ugrasbekjemping i frukt

16.01.2015 (Oppdatert: 16.08.2019)

Denne manualen er laga for «grøntsatsingsmidlene» som Norsk Landbruksrådgiving fekk tildelt i 2014 og løyvingar frå Foregangsfylket Økologisk Frukt og Bær.

Les mer ›

Tiltak mot lyssiv og knappsiv i eng og beite

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Lyssiv og knappsiv er artar som har auka i utbreiing. Det er særleg i beite dei kan bli dominerande. Artane blir stort sett vraka av alle dyreartar.

Les mer ›

OM VINTERHERDING OG OVERVINTRINGSKADER

10.10.2014 (Oppdatert: 14.11.2018)

For å stå best mogeleg rusta til å overvintre, førebur graset seg på vinteren ved at opplagsnæring i bladet transporterast ned i røtene.

Les mer ›

Bekjemp høymolsyre og hundekjeks no - det går ann

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Om ein ikkje har gjort noko for å bekjempe dei tidlegare i år er det enno IKKJE FOR SEINT! Våren er det beste tidspunktet, men NO har vi ei ny moglegheit.

Les mer ›

Bekjemp høymola etter 1.slåtten

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Dersom du har mye høymole i enga bør du vurdere å ta ei sprøyting nå etter 1. slått.

Les mer ›


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.