Lokale fagartikler
Grasprognose nr 3
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Grasprøvene er teke 29. mai (Omvikedalen) og 31. mai (Evanger)
Les mer ›
Kan ein endre mineralballansen i graset med klorgjødsling?
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Det er muleg å senke kation-anion-ballansen (DCAD) i gras til eit nivå som høver for sinkuperioden, ved hjelp av klorgjødsling. Bruk gjerne eldre eng, og avgrens tilgangen på kalium.
Les mer ›
Sink - naudsynt for dyr, plantar og menneske
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Tungmetallet sink (ZZn) er naudsynt for plantar, dyr og menneske. Sink stimulerer hormon og enzym som styrer ulike livsfunksjonar.
Les mer ›Timoteifelt i fjellet med en og to slåtter
26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)Hvordan går det med avling og overvintring med to slåtter?
Les mer ›Timoteifelt med to og tre slåtter
26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)Hvordan går det med avling og overvintring med tre slåtter?
Les mer ›
Fôrdeler med helgrøde
18.03.2015 (Oppdatert: 16.08.2019)Interessen for bruk av helgrøde i Norge er økende. Høsta på rett tidspunkt vil helgrøde gi god stivelsesrasjon til kua som sammen med tidlig slått gras gir mye mjølk i tanken.
Les mer ›
Attlegg med bygg og erter gav høg avling
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Denne sommaren har to bønder i Sunnhordland og på Voss brukt erter og bygg som dekkvekst. Avlingane var store, innhaldet av stivelse bra, men proteininnhaldet var lågt i eine prøva.
Les mer ›
Erter som dekkvekst i Hordaland 2004-2009
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Erter som dekkvekst har vore prøvd ut tidlegare med gode resultat i Hordaland. 1. års enga gav like store avlingar om det var sådd 0, 10 eller 20 kg erter der året før.
Les mer ›
Prøving av engfrøblandinger
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Standardblanding nr. 14 har denne sesongen gitt høye avlinger. Den raigrasdominerte "Rogalandsblandingen " (nr. 23) overvintret dårlig, og ligger lavest i avling av alle blandingene.
Les mer ›
Luserne - utprøving på Indre Helgeland
07.12.2016 (Oppdatert: 07.12.2016)Bioforsk har i flere forsøksserier hatt fokus på luserne. Forsøka har hatt som formål uttesting av lusernearter for utsjekk av hardførhet og mulige dyrkingsområder.
Les mer ›
Åkerbønner prøves i nord
07.12.2016 (Oppdatert: 07.02.2017)Våren 2014 ble et lite areal i Vesterålen sådd til med åkerbønner (Vicia faba) av sorten Columbo.
Les mer ›
Westerwoldsk raigras
26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)«Barspektra» raigras ble i 2014 erstattet med andre sorter. I Midtdalen er sortene Loland og Pollanum solgt av Felleskjøpet. Strand solgte sortene Bartigra og Swala. Svala er en ny svensk sort.
Les mer ›
Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge
23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)Helsæd, fôroptimalisering, høytytende melkekyr, rundballer, ensileringsmidler, høsteteknikk.
Les mer ›Rødkløveren går ut av enga, selv ved lite konkurranse!
20.01.2016 (Oppdatert: 14.02.2018)Det er ofte noe vi observerer i enger at vi har høy andel rødkløver i 1. og 2. engår, mens det tilsynelatende er relativt lite i 3.
Les mer ›
Hvor mye kløver har du i enga?
08.05.2014 (Oppdatert: 14.11.2018)Kløvermengda i enga har innvirkning på avlingsmengde, fôrkvalitet og gjødselbehov.
Les mer ›
Bladfaks i langvarig eng
28.02.2014 (Oppdatert: 14.11.2018)Har du har arealer der du ønsker varig eng, og jord som egner seg bør du vurdere bladfaks, Bromopsis inermis. Der bladfaksen trives er det ikke uvanlig med over ti år gamle produktive enger.
Les mer ›Nytt om grasfrø til eng og beite
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Når det gjelder valg av kløver og grasfrø er det sørgelig lite nytt.
Les mer ›
Utprøving av engfrøblandinger
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Det ble i år høstet første engår i et forsøk med seks eksisterende frøblandinger.
Les mer ›
Kvitkløversorter sammen med sørlige grassorter
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Det er ingen forskjell målt i dette feltet mellom innsådd mengde kløver i blandinga.
Les mer ›
Engrapp, en viktig og varig grasart
20.11.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)Engrapp er en flerårig tuedannende art i grasfamilien. Arten er et bladgras som trives best på dyp, løs og moldrik jord. På sandholdige jordarter er den tørkesvak.
Les mer ›
.jpg?height=113)