Lokale fagartikler
Appetittlig fôr en forutsetning for appetittfôring
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.
Les mer ›
Engfrøblandinger i handelen 2014
23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)Sammenstilling av engfrøblandinger etter bruksområde og vinterherdighet
Les mer ›Rødkløversorter sammen med nordlige gressorter
26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)Forsøk viser ingen forskjell i avlingsnivå ved bruk av ulike kløversorter.
Les mer ›Høy avling med raigras/bygg
26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)Fôrprøver viser at det er mulig å ta avling på over 1100 FEm/daa med raigras/bygg i Gudbrandsdalen. Da er det lønnsomt å produsere grovfôr!
Les mer ›
Utfordringar i luserneforsøket til Bioforsk
15.03.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)TÅLAR LUSERNE KORT VEKSTSESONG? Kan ein finne eit meir varig nitrogenfikserande alternativ til kløver også i område med kort vekstsesong?
Les mer ›
Frøkatalogen fra Strand 2013
20.02.2013 (Oppdatert: 14.11.2018)Strand har kommet med ny katalog med jordbruksfrø for 2013.
Les mer ›
Rødkløversorter sammen med sørlige grassorter
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Målet med dette forsøket er å se på konkurransekraft, produksjon og varighet til nye sorter av kløver. Det er fire sorter i forsøket med to forskjellige kløvernivåer i blandinga, 10% og 30 %.
Les mer ›
Kvitkløversorter sammen med sørlige grassorter
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Konkurransekraft, produksjon og varighet er noen krav til nye sorter av kløver. Det er lagt ut forsøk med fire sorter og med to forskjellige kløvernivåer i frøblandinga, hhv. 10 % og 30 %.
Les mer ›
Prøving av raigrassorter
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Siden 2003 er det godkjent fem norske sorter av flerårige raigras. Disse dekker også dyrkingsområder utover de optimale for arten.
Les mer ›
Rettledningsprøving av timoteisorter
26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)Grindstad er den dominerende timoteisorten i vårt område. Unntaket er høgereliggende strøk der Vega og Nordeng er store.
Les mer ›
Forsøksresultat: Intensiv drift av timotei på Helgeland
07.12.2016 (Oppdatert: 07.12.2016)I forsøksserie fra Bioforsk med ulike timoteisorter ved ulike driftssystem, ble et felt lagt til Helgelandskysten. Under våre klimaforhold kom det "intensive" driftssytemet dårligst ut.
Les mer ›Flerårig raigras (2007)
07.12.2016 (Oppdatert: 07.12.2016)Flerårig raigras og raisvingel kan ikke konkurrere med den tradisjonelle timotei-engsvingel enga når det gjelder overvintring.
Les mer ›Raigras - en allsidig vekst (2006)
07.12.2016 (Oppdatert: 07.12.2016)Utvalget av raigrastyper og sorter i handelen blir stadig bedre. Felles for alle typene er at de har høgt avlingspotensiale, god forkvalitet og god konkurranseevne mot ugras.
Les mer ›
Hattfjelldal hundegras
07.12.2016 (Oppdatert: 06.03.2017)Tidligere herredsagronom Torbjørn Ravatn (1920 - 2005) i Hattfjelldal kommune var en foregangsmann for lokal forsøksvirksomhet og lokal utprøving i landbruket.
Les mer ›
Slåttestrategi og slåttetidsprognoser
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)NLR Hordaland vil ta grasprøver ein gong i veka fram til 1. slått. Resultata vert lagt ut på heimesida. Resultata er eit hjelpemiddel når ein skal finna rett slåttetidspunktet.
Les mer ›
Gjødsling til beite
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Artikkelen tar opp: Gjødsling til innmarksbeite for storfe, beiteskifte, beitekvaliet og gjødsling gjennom sommaren. Artikkeln sto i påskenummeret av Geno sitt fagblad "Buskap". Foto:
Les mer ›
Gras- og kløverartar og -sortar til eng som skal tåla fleire slåttar eller beitingar
09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)Når ein skal så ny eng basert på fleire slåttar eller beitingar, må ein velga grasartar og –sortar tilpassa dette regimet. Kvitkløver må vera med, og engrapp bør koma meir med.
Les mer ›
Markedet vil ha tetraploid rødkløver
20.01.2016 (Oppdatert: 14.02.2018)Tetraploid rødkløver gir kraftigere og mer varige planter og produserer høyere avlinger.
Les mer ›
Dyrkningsveiledning eng
20.01.2016 (Oppdatert: 14.02.2018)Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene Sør-Østlandet 2005 (fra gml. nettside)
Les mer ›
Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)I ei ny undersøking av mjølkeproduksjon på beite med høgt innslag av kvitkløver har Planteforsk og UMB funne at det er lite å vinne med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon med å tildele store beiteareal. I gjennomsnitt 15 kg TS, eller om lag 0,08-0,1dekar per ku per dag er tilstrekkeleg for ei vårkalvande besetning som får kraftfôr i tillegg til beite.
Les mer ›
.jpg?height=113)