Viktigste måten for i større grad å frigjøre seg fra avhengigheten av importråvarer i storfè – og småfekjøttproduksjonen er å ta grep i egen grovfôrproduksjon.
Les mer ›Frosne rundballer er en utfordring både for bonden og dyra. For å sikre et høyest mulig fôropptak i kalde perioder, bør frosne rundballer rives før fôret serveres.
Les mer ›NLR Rogaland gjennomførte sommeren 2020 en utprøving av flere ensileringsmiddel på gras ved to ulike tørrstoffprosenter.
Les mer ›Harald Ålen driv mjølkeproduksjon med 38 årskyr i Kvammen. «Forsøket» med vårsådd rug og italiensk raigras gav frodig og godt beite til kyr ein månad etter såing.
Les mer ›Denne artikkelen tar først for seg viktige begreper for å regne ut et godt fôringsregime for hesten din, før vi går inn på fôrets vei gjennom fordøyelsessystemet.
Les mer ›Landbruk Nordvest testa ut for første gong høsteprognose på grovfôr sesongen 2020. Korleis gjekk det?
Les mer ›Dei seinare åra har det blitt auka fokus på såkalla sinkufôring.
Les mer ›I denne artikkelen oppsummerer vi vêr og vekst for graset i 2020, ser på gjennomsnittet av fôranalysane og evaluerer haustetidsprognosane. Husk at dette er gjennomsnittstal.
Les mer ›I Rogaland og Agder har det vært en god grovfôrsommer og det er nå mange som har mye godt grovfôr på lager. Det gir gode muligheter til å maksimere grovfôropptaket og skru ned kraftfôrmengdene.
Les mer ›Surfôret fra 1.slåtten på Helgeland er tørt i 2020. Svært ulik overvintring, med etterfølgende sommervær uten nedbør fram mot 1.
Les mer ›Statistikken over prøver av surfôr som er analysert så langt viser at førsteslåtten blei uvanleg tørr hos mange.
Les mer ›Ved å ta ut grovfôrprøver med mineralanalyse kan du få svaret på hva fôret inneholder og om hvor godt du traff med gjødslinga.
Les mer ›Korleis ser fôranalysene ut so langt for 1.slåtten i Møre og Romsdal?
Les mer ›Oppdatering per 30.november: Med analyser av nær 1450 prøver totalt fra de to første slåttene kan vi slå fast at gjennomsnittskvaliteten er litt bedre enn frykta.
Les mer ›Usynlige tap av tørrstoff, energi og protein er som regel større enn de vi ser og kasserer. En femtedel av innlagt grønnmasse kan være tapt før utfôring.
Les mer ›Etter at 1. og 2. slåtten er gjennomført er det tid for å oppsummere hvor mye fôr man har høstet. For å klare dette er det behov for å ta både grovfôranalyser og veie rundballer.
Les mer ›Metallet kobolt er sentralt i vitamin B12 og i biologisk nitrogenfiksering. Det er bare visse mikroorganismer som har et direkte behov for kobolt, dyr trenger det i form av vitamin B12.
Les mer ›Selen er ikke et nødvendig næringsstoff for planter, men er livsviktig for mennesker og dyr. Norsk jord er fattig på selen og uten ekstra tilførsel kan husdyra våre være utsatt for selenmangel.
Les mer ›Hester har ulike behov for energi ut ifra alder, avl, trening m.m. Utviklingsstadiet på graset vil avgjøre energikonsentrasjonen i grovfôret og dermed bestemme H-klassen.
Les mer ›På en husdyrgård kan man kanskje trenge grovfôr av ulik kvalitet i ulike perioder av innefôringsperioden. I dette skrivet ser vi på ulike behov i ulike produksjoner.
Les mer ›