Tistel kan gjerne bekjempast mekanisk med tilstelhakke. I denne artikkelen kjem det døme på ulike tistelhakker som ein kan lage sjølv, samt nokre prinsipp ved tistelhakking.
Les mer ›Kveka har vært utskjelt i mange år. Og det med god grunn, spesielt i korndyrking. Men er den egentlig et stort problem i enga?
Les mer ›Vår kollega Annlaug Fludal, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, har laget en fin oversikt over våre vanligste rotugras. Nedenfor finner du bilder og forslag til tiltak.
Les mer ›Etter å ha berget slåtten for denne gang, er du muligens litt misfornøyd med hvor mye ugras det var i enga i år, og lurer kanskje på hva du kan gjøre for å få et bedre resultat neste gang.
Les mer ›Einstape er ei bregne som er mest vanleg i skog og utmark, men den trivest òg godt på oppkultiverte sauebeiter. Rett sprøytetid er når blada er utvaksne , dei fleste stader hjå oss rundt 1.juli.
Les mer ›Ser du lysande gule korsblomstra ugras i enga like før 1.slåtten er det truleg vinterkarse.
Les mer ›Bjørkeskog er blitt vanleg der det før var ope landskap. Rydding av bjørk kan med fordel gjerast når sevja stig.
Les mer ›I gjenlegg ligger forholdene ofte godt til rette for at rotugras som høymole, hundekjeks, matsyre, soleier m.fl får spredd seg fra røtter og spiring fra frø.
Les mer ›Ofte får vi spørsmål om hvilke sprøytemiddel som er egnet for å bekjempe ugras i eng, beite og gjenlegg.
Les mer ›Høymole er framleis eit stort problem på mange gardar. Kampen blir forskjellig etter driftsmåte og dyreslag.
Les mer ›Sølvbunke er eit gras som blir rekna som ugras. I beitene blir den vraka, særleg av sauen. Etter nokre år byggjer det seg opp tuer.
Les mer ›Revbjelle er ein giftig art som ser ut til å bli vanlegare. Den er toårig og står med grønne blad første vinteren. Planta er enkel å riva opp så lær derfor planta å kjenna på rosettstadiet.
Les mer ›Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.
Les mer ›Høymola har stått ekstra rank og rakrygga i enga mange steder i år. Den reduserer avling og fôrkvalitet.
Les mer ›Det var stor variasjon i tidspunktet for når gjenlegg ble sådd i vår, og når det blir aktuelt med sprøyting av gjenlegget vil dermed også variere.
Les mer ›Kveka reduserer både avlinga og kvaliteten i fôret. Kveka er et gras-ugras og vanskeligere enn anna ugras (tofrøblada - urter) å bekjempe.
Les mer ›I mange områder er det nå litt seint å bekjempe kveka, men i høyere strøk er det fremdeles mye våronn som gjenstår.
Les mer ›Høymole er eit vanleg ugras hjå mange. Den kan gjera mykje av seg i eng og på storfe-beiter. Sauen beitar høymola og på gode sauebeite er den derfor sjeldan stort problem.
Les mer ›Tørkesommeren 2018 var krevende for å få gode gjenlegg. Og et lite vellykka gjenlegg gir ofte ei tynn eng, hvor det er både plass og lys nok for en god etablering av høymole i enga.
Les mer ›Gjenleggsåret er den beste muligheten vi har til å bekjempe brysomme ugras. En godt planlagt gjenleggssprøyting vil kunne bidra til mindre behov for å sprøyte de fire første engåra.
Les mer ›