Lokale
Økt avling mer lønnsomt enn økt areal
20.12.2017 (Oppdatert: 02.01.2018)For mange grovfôrprodusenter vil det være bedre økonomi i å øke avlingsnivået rundt gården enn å kjøre flere kilometer for å komme til leiejord.
Les mer ›
Rugbeite øker
25.04.2017 (Oppdatert: 27.04.2017)Beite på vårsådd høstrug har gitt gode avlinger og mjølkeproduksjon, både i økologisk og konvensjonell drift.
Les mer ›
Fornying av etablert eng med direkte isåing
25.04.2017 (Oppdatert: 28.04.2017)Etter kvart som enga blir eldre vil kulturgraset gå ut, og villgras, kveke og anna ugras kjem inn som erstatning. Dermed går avlingsnivået ned.
Les mer ›
Bruker vi de rette frøblandingene?
25.04.2017 (Oppdatert: 26.04.2017)Behov og driftsmåter på det enkelte bruket må avgjøre valg av frøblandinger og grassorter.
Les mer ›
Oppskrift på godt gjenlegg
25.04.2017 (Oppdatert: 23.05.2017)Enga må fornyes for å holde oppe avlingsnivået og fôrkvaliteten.
Les mer ›
Fem nye grassorter anbefales godkjent
21.02.2011 (Oppdatert: 03.02.2017)Etter verdiprøvinga 2010 var i alt 12 sorter ferdig testa, og 5 er anbefalt godkjent:
Les mer ›
Kvitkløver som beitevekst til mjølkekyr
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)I ei ny undersøking av mjølkeproduksjon på beite med høgt innslag av kvitkløver har Planteforsk og UMB funne at det er lite å vinne med omsyn til beiteopptak og mjølkeproduksjon med å tildele store beiteareal. I gjennomsnitt 15 kg TS, eller om lag 0,08-0,1dekar per ku per dag er tilstrekkeleg for ei vårkalvande besetning som får kraftfôr i tillegg til beite.
Les mer ›Kort om engvekster
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Enkel innledning om og gruppering av engvekster.
Les mer ›
Dyrkingspotensiale for raisvingel i Norge
11.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Raisvingel er kryssing mellom artar av raigras og svingel. Nye forsøk viser at fleire kandidatsortar frå norsk sortsutvikling kan vera både varige, gi høg avling og ha god fôrkvalitet.
Les mer ›
Fôrmais i Stjørdal 2007 - tilfredsstillande avling med plastdekke
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Det kjem stadig nye sortar av fôrmais, og det er ei viss interesse for nye vekstar i ei tid med klimaendringar. Vi sådde difor tre sortar av fôrmais i Stjørdal den 21. mai i 2007.
Les mer ›
Veteranen Grindstad i duell med nykommaren Ragnar
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Grindstad har vore den dominerande timoteisorten i Sør-Norge og delar av Sverige i mannsaldrar.
Les mer ›
Strandrøyr som energivekst i Norge ?
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)I våre naboland Finland og Sverige er det stor interesse for å dyrke strandrøyr på jordbruksjord til råstoff for pellets og brikettar. Er det også aktuelt hjå oss?
Les mer ›
Italiensk raigras som kvalitetsfôr til sau
11.09.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Stråfattig italiensk raigras sådd i blanding med korn kan gi velgjæra vinterfôr med høg næringsverdi dersom det vert hausta til rett tid under gunstige haustingsforhold.
Les mer ›Arter og sorter til eng og beite
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)I dei seinare åra er det vorte større interesse for beiting med storfe på innmark.
Les mer ›
Potensial for dyrking av fôrmais i Noreg
11.09.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Forsøk viser at dyrking av fôrmais i Trøndelag og på Jæren er eit risikoforetak med dagens sortsmateriale.
Les mer ›
Maissurfôr kan være både utmerket og dårlig
11.09.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Interessen for dyrking av mais til fôr er økende her i landet. Noen få gårdbrukere har holdt på i mange år med godt resultat, men det er de to, tre siste årene dyrkingen har skutt fart.
Les mer ›Raisvingel
10.09.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Raisvingel, ein kombinasjon av raigras og svingel, er mest aktuell i eit intensivt driftsopplegg med tre slåttar og tidleg slått for å oppnå høg fôrkvalitet og maksimalt grovfôropptak.
Les mer ›Verdien av kvitkløver i fôring av drøvtyggere
11.09.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver.
Les mer ›Vassløyselege karbohydrat i raigras
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Sommaren 2001 kom det i gang eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen.
Les mer ›Rettleingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
12.08.2010 (Oppdatert: 03.02.2017)Det er stor interesse for satsing på grasartar som toler intensiv drift og gir høg kvalitet. Krysningar av raigras og svingel har gitt oss ein ny grasart til fôr, raisvingel.
Les mer ›