Beite på vårsådd høstrug har gitt gode avlinger og mjølkeproduksjon, både i økologisk og konvensjonell drift.
Les mer ›Behov og driftsmåter på det enkelte bruket må avgjøre valg av frøblandinger og grassorter.
Les mer ›Ein ny variant av korn som grovfôr har dukka opp her til lands siste 1-2 åra: haustrug brukt som beite, gjerne sådd om våren.
Les mer ›Gode erfaringar med rundballeensilering gjer at fleire kan og bør vurdere heilgrøde som ein del av grovfôret.
Les mer ›Våren 2014 ble et lite areal i Vesterålen sådd til med åkerbønner (Vicia faba) av sorten Columbo.
Les mer ›«Barspektra» raigras ble i 2014 erstattet med andre sorter. I Midtdalen er sortene Loland og Pollanum solgt av Felleskjøpet. Strand solgte sortene Bartigra og Swala. Svala er en ny svensk sort.
Les mer ›Helsæd, fôroptimalisering, høytytende melkekyr, rundballer, ensileringsmidler, høsteteknikk.
Les mer ›Dette er et spørsmål som er veldig aktuelt nå for tida. Det heter seg jo at en skal gjødsle med Nitrogen etter forventa avling.
Les mer ›God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.
Les mer ›Forsøk i Nord-Østerdalen viser avling og kvalitet for ulike såmengder av bygg og havre til gjenlegg av gras, engsvingel og kløver.
Les mer ›Strand har kommet med ny katalog med jordbruksfrø for 2013.
Les mer ›Flerårig raigras og raisvingel kan ikke konkurrere med den tradisjonelle timotei-engsvingel enga når det gjelder overvintring.
Les mer ›Utvalget av raigrastyper og sorter i handelen blir stadig bedre. Felles for alle typene er at de har høgt avlingspotensiale, god forkvalitet og god konkurranseevne mot ugras.
Les mer ›Åkerbønner har et proteininnhold på over 30 %. Planten fikserer nitrogen og har en svært god forgrødeeffekt. Åkerrbønner har også et kraftig rotsystem som virker positivt på jordstrukturen
Les mer ›Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene Sør-Østlandet 2005 (fra gml. nettside)
Les mer ›Auka avling og demping av ugras-veksten er hovudårsakene til at ein bør velja dekkvekst i attlegget. Ein annan føremun er betre struktur i fôret. Les omtale av aktuelle dekkvekstar:
Les mer ›Ettårig raigras er godt egnet til ensilering ved høsting til rett tid. Toårig raigras er mer fleksibelt i forhold til høstetidspunkt, men krever gjerne totrinnshøsting.
Les mer ›Det kjem stadig nye sortar av fôrmais, og det er ei viss interesse for nye vekstar i ei tid med klimaendringar. Vi sådde difor tre sortar av fôrmais i Stjørdal den 21. mai i 2007.
Les mer ›Stråfattig italiensk raigras sådd i blanding med korn kan gi velgjæra vinterfôr med høg næringsverdi dersom det vert hausta til rett tid under gunstige haustingsforhold.
Les mer ›