Pilotordning for miljøvennlig husdyrgjødselspredning er evaluert

21.03.2011 (Oppdatert: 03.02.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

I jordbruksoppgjøret 2007 ble det bestemt å etablere en pilotordning med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Bioforsk Jord og Miljø fikk i oppdrag å evaluere ordningen og la fram en fyldig rapport i januar 2011.

Rapporten fra forskergruppa i Bioforsk kan lastes ned fra Bioforsk sine nettsider. Her et kort utdrag fra rapporten:

Pilotprosjektet startet opp i 2008 med utvalgte områder i Buskerud, Hedmark og Rogaland. I 2009 ble ordningen utvidet til å gjelde Sogn og Fjordane og ved en ytterligere utvidelse av prosjektet ble utvalgte områder i Nord-Trøndelag inkludert for 2010. Utvelgelsen av områder ble blant annet gjort med tanke på å få erfaring fra forskjellige geografiske distrikter med ulike vilkår knyttet til blant annet husdyrtetthet, klima, brattlendt terreng osv. 

I rapporten er ulike spredemetoder for husdyrgjødsel vurdert for miljøeffekt med hensyn til gasstap, ammoniakk og lystgass, og avrenning av næringsstoffer. Det er også gjort en vurdering i forhold til luktproblemer. Metodene er listet opp i nedenfor.

Metode

Tilskudd 2010 Kr/dekar

Direkte nedfelling i voksende kultur (eng, korn)

80

Nedlegging i voksende kultur (stripespreder i eng, korn)

80

Nedfelling i åpen åker og stubb

50

Nedlegging i åpen åker og stubb med nedmolding innen 2 timer

50

Tradisjonell bredspredning med nedmolding innen 2 timer

50

Ekstra tilskudd ved bruk av slangeutstyr ved nedfelling eller nedlegging i voksende kultur

35

De aktuelle metodene som er omfattet av pilotordningen har generelt positive miljøvirkninger, spesielt ved at tapet av ammoniakk og luktproblemer reduseres. Det er et stort potensial for å redusere ammoniakktapene ved spredning av husdyrgjødsel. Tap av ammoniakk med spredning utgjør en stor andel av de totale ammoniakktapene fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Når det gjelder lystgass og avrenning av fosfor og nitrogen er det ikke så tydelige direkte virkninger av spredemetodene som for ammoniakk.

Ut fra tilgjengelig kunnskap om de ulike metodene er det i tabellen under gjort en rangering av spredemetodene med hensyn på ulike miljøvirkninger. Det er sammenliknet med bredspredning eller nedmolding i henhold til generell forskrift. Rangeringen gjelder innen hver metode. XXX står for størst effekt, 0 ingen effekt, -X negativ effekt.

Metode

Ammoniakk

Lystgass

Andre faktorer*

Direkte nedfelling i voksende kultur (eng, korn)

XXX

0

X

Nedlegging i voksende kultur (stripespreder i eng, korn)

XX

0

X

Nedfelling i åpen åker og stubb

XXX

-X

X

Nedlegging i åpen åker og stubb med nedmolding innen 2 timer

XX

0

XX

Tradisjonell bredspredning med nedmolding innen 2 timer

XX

0

XX

Ekstra tilskudd ved bruk av slangeutstyr ved nedfelling i voksende kultur

XXX

XXX

XXX

Ekstra tilskudd ved bruk av slangeutstyr ved nedlegging i voksende kultur

XXX

XXX

* De ulike metodene har ulike virkninger på jordstruktur, avlingsnivå eller andre dyrkingsmessige forhold (se beskrivelsen herunder (i rapporten, red anm). Miljøeffektene er vurdert i forhold til tapene ved bredspredning. Ammoniakktapet er relativt godt dokumentert. Det er viktig å få fram at ammoniakktapene generelt kan være lave ved spredning i kjølig og fuktig vær med lite vind. Dette gjelder også ved tradisjonell bredspredning. Vannblandet blautgjødsel har også langt lavere tap. Effekten av disse miljøvennlige spredemetodene er derfor størst når værforholdene er slik at de fremmer tap av ammoniakk. For lystgass har vi få måleresultater, men har en del kjennskap til vilkårene for dannelse av lystgass i jord. For avrenning av næringsstoffer er det også få forsøksresultater på spesifikk effekt av spredemetoder. Vurderingene i tabellen er kommentert i teksten.

Andre forhold knyttet til spredning og bruk av husdyrgjødsel

I en vurdering av hvorvidt en slik ordning for miljøvennlig gjødselspredning skal være landsomfattende må det også vurderes om det er andre tiltak innenfor forvaltningen av det ordinære regelverket samt den generelle rådgivingen og praksisen som kan være effektive for å redusere tapene. Det er også viktig å være klar over at reduserte tap av ammoniakk vil føre til større risiko for avrenning av nitrogen og trolig til større tap av lystgass hvis ikke tilført mengde mineralgjødsel tilpasses bedre etter spredemetode for husdyrgjødsla. Følgende anbefalinger gir grunnlag for å minske miljøeffektene ved spredning av husdyrgjødsel:

Bonde og rådgiver

  1. Ta hensyn til vær ved spredning, og spre tidlig i vekstsesongen.
  2. Sørge for å ha tilstrekkelig lagerkapasitet.
  3. Sørge for jevnere spredning og utnytte tilgjengelig spredeareal bedre. Fordele gjødsla jevnt over gården. Tilførsel av store mengder gjødsel på en gang fører til dårligere utnytting og økt fare for tap av lystgass.
  4. Ta hensyn til gårdens totale nitrogenbalanse i gjødselplanleggingen.
  5. Vannblanding og bruk av gylleutstyr. Bruk av slangeutstyr.
  6. Unngå jordpakking ved brukt av for tungt utstyr og kjøring på ugunstige tider.

Forskning og forvalting

  1. En strengere praktisering og kontroll med eksisterende regelverk.
  2. Behovet for administrasjon og mulighetene for kontroll med ordningen.
  3. Sikrere og mer oppdaterte tall for næringsinnholdet i gjødsla, samt virkningen av de ulike gjødseltypene. Vurdere virkningen av endrede fôrnormer og fôrstyrke til storfe.

Geografiske forskjeller

Det er geografiske forskjeller i effekten av metodene mht. til ammoniakktap. Dette skyldes først og fremst ulike vær- og klimaforhold som fører til forskjellig grad av fordamping. Generelt forventes størst prosentvis reduksjon i ammoniakktap ved nedfelling/rask innarbeiding i regioner med tørre og varme vekstsesonger, spesielt om sommeren. Den samlede reduksjonen i ammoniakktap kan likevel være størst i mer nedbørrike regioner, fordi det er der de fleste husdyra befinner seg. Risiko for fosforavrenning til vann og vassdrag viser stor geografisk variasjon som har sammenheng med nedbøroverskuddet i vekstsesongen og nedbørens fordeling gjennom året, samt jordart og bindingsforhold for fosfor. Risiko for fosforavrenning ved bredspredning er størst i hellende terreng og effekten av tiltakene er derfor størst på slike arealer. Lengden på vinteren og antall fryse- og tineperioder har dessuten stor betydning for risiko for fosforavrenning. Her vil dessuten belastninger i de forskjellige vannområder være bestemmende for miljøtiltak.

Tapene av lystgass er mangelfullt dokumentert, men vi vet at lystgassutslippene er størst i fuktig, tett jord med stor konsentrasjon av plantetilgjengelig nitrogen. Det er derfor større fare for lystgassutslipp ved nedfelling i regioner med mye dårlig drenert jord og med mye nedbør enn i tørrere områder. Disse geografiske forskjellene gjør at en ordning for å fremme de mest miljøvennlige spredemetodene for husdyrgjødsel lettest kan utformes og tilpasses regionalt.