Kraftfôr til hjort ?

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Fôring av hjort i oppdrett har mange fellestrekk med fôring av sau og kjøttfe. Hjorten kan fôres med høy og silo, men for en effektiv og økonomisk fôring må det tas hensyn til at behovet energi, protein og mineraltilskudd varierer.

Av Ivar Lien, Norsk Hjortesenter, Svanøy

Kontaktskapende: Kraftfôr er et nyttig hjelpemiddel for å holde daglig kontakt med flokkene på Norsk Hjortesenter, Svanøy.

Om vinteren er det naturlig liten tilgang på beiteplanter som er gunstige for vekst, og hjortens stoffomsetning går på tomgang. Yngre dyr kan imidlertid vokse også om vinteren dersom det er tilstrekkelig med energi og protein i fôret. Det er en generell trend at hjort som vokser dårlig som ungdyr ikke kan ta igjen dette senere i livet, og derfor er det viktig at hjorten har tilgang på rett næring til rett tid. I perioden som vi nå er inne i kan det derfor være hensiktsmessig å skille kalvene fra de voksne dyra, slik at kalvene kan gis fôr med et energi- og proteininnhold som er egnet for vekst.

Når det lir mot vår skifter dyras metabolisme fra hvilemodus til vekstmodus. Dersom dyra har tapt vekt gjennom vinteren kan dette tapet langt på veg kompenseres dersom de gis tilgang til godt beite/fôr. For de yngste dyra er videre vekst høyt prioritert, og vektøkningen i løpet av beiteplantenes vekstsesong kan være formidabel. Ofte viser det seg at beite i seg selv ikke vil være tilstrekkelig til å realisere dette vekstpotensialet, og tilleggsfôring vil være å anbefale. Også for å sikre at de drektige kollene er i god kondisjon før kalvinga i juni, kan det være nødvendig med tilleggsfôring i en periode før beitet er kommet i god vekst. Videre er tidlig tilgang på fôr av høy kvalitet viktig for bukkenes gevirvekst.
 
De fleste norske hjorteoppdrettere gir en eller annen form for tilskuddsfôr til dyra sine. Oppdretter Harald Støyl i Grimstad har sammen med Felleskjøpet, og andre hjorteoppdrettere, utviklet et fiberrikt kraftfôr med relativt høyt innhold av proteiner, makromineralene kalsium (Ca) og fosfor (P), mikromineralene Cu og Co samt E-vitamin. Dette fôret er å få kjøpt gjennom FK og benevnes "Tilskuddsfôr Hjort". Både i Norge og internasjonalt har det vært mye fokus på hjortens behov for kobber (Cu), kobolt (Co), molybden (Mo) og selen (Se), fordi undersøkelser har vist redusert tilvekst, reproduksjon og overlevelse ved lave nivåer av disse mikromineralene. Fôrets sammensetning av aminosyrer i proteinene er omtrent midt mellom det som finnes i kraftfôr til ammekyr og mjølkekyr. Innholdet av karbohydrater er forsøkt tilpasset slik at mikrobene i vomma har nok energi til å bryte ned grovfôret hurtig. Formålet er en raskere og bedre utnytting av grovfôret. Tilskuddsfôret gis restriktivt, og som med all fôring er det er viktig med nok trau slik at også dyra med lav rang har tilgang på fôret.
 
Generelt er det et mål for fôringen at dyras optimale ytelse (produksjon) realiseres uten at det skjer overfôring. Det er med andre ord viktig å ha fokus på hjortens næringsbehov gjennom året, og i hvilken grad dette dekkes av naturlig beite eller fôring. Kvaliteten på beitet/grovfôret vil avhenge av fôrplantene, jordsmonnet, klimaet og tidspunktet for beiting/høsting. Videre er det viktig at miljøet i vomma stimuleres slik at det et tilpassa fôret som skal omsettes. Hjorteoppdrett er ingen kraftfôrbasert produksjon, men tilskuddfôring kan altså være nødvendig for å gi det "lille ekstra" som ivaretar hjortens vekst, helse og trivsel i hegnet.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.