Surfôr til hjort og dåhjort

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Hjortevilt trives godt med surfôr som vinterføde, dersom surfôret er smakelig og av tilstrekkelig kvalitet. Norske hjorteoppdrettere fôrer som regel dyra med rundball, og fôringssesongen kan vare fra begynnelsen av september til langt ut i mai.

Av Ivar Lien, Norsk Hjortesenter, Svanøy

Fôr med mange muligheter: Godt surfôr kan også brukes til å "trekke damer".

God kvalitet er avgjørende for vinterveksten hos kalver og ungdyr, og kondisjonen til drektige koller. Kvaliteten er også viktig for dyras helse og trivsel. Hjort og spesielt dåhjort er lite villige til å grove stengler og seint høstet fôr gir store mengder fôrspill. Kvaliteten på grovfôret påvirker altså både avdråtten og fôrforbruket, og dermed også økonomien i oppdrettet.

God kvalitet er avgjørende for vinterveksten hos kalver og ungdyr, og kondisjonen til drektige koller. Kvaliteten er også viktig for dyras helse og trivsel.

Hjort og spesielt dåhjort er lite villige til å grove stengler og seint høstet fôr gir store mengder fôrspill.  Kvaliteten på grovfôret påvirker altså både avdråtten og fôrforbruket, og dermed også økonomien i oppdrettet.
 
Grovfôrsenteret på Hellerud stiller følgende krav til surfôrets ytre kvaliteter: Frisk, lett syrlig lukt, gulgrønn farge og helt fritt for synlig mugg, sopp og jord. Det er også gjerne litt fortørka og er ikke "deigete". Dette er tegn på at behandlinga og gjæringa har vært god (pH < 4,2, lite ammoniakk, ingen smørsyregjæring, moderat mjølkesyregjæring). Et surfôr med dårlige ytre egenskaper er ofte fuktig/deigete, har innslag av mugg og jord, og har som regel kort holdbarhetstid i luft. Emmen, skarp eller stikkende lukt vitner om feilgjæring, og vil også tilsi at fôret har nedsatt smakelighet for dyra. Mørk farge (og evt. salmiakklukt) kan være et resultat gjæring ved høy temperatur, pH eller fuktighet, slik at protein har blitt brutt ned til ammoniakk. Dersom dyra har rikelig tilgang på surfôr, vil de ikke ta deler av fôret som er muggent, jordpåvirka eller sterkt feilgjæra.

Uavhengig av gjæring og hygiene vil næringsinnholdet og smakeligheten avhenge av gjødsling og høstetidspunkt. Fôrets innhold av lettomsettelig energi og protein er viktig for mikrobene i vomma - og dermed den totale fôrutnyttelsen, selve fôropptaket og dyras ytelse. Andelen lettomsettelig energi og protein synker kraftig når graset skyter aks (mer stengel og mindre blad).
Høstetidspunkt, forhold under høstingen, tørking, tilsetting av ensileringsmiddel, pressing, pakking og lagring vil avgjøre fôrets sluttkvalitet. Her kommer en generell oppskrift på godt hjortefôr:
  • Høst før aksskyting (NDF<50%, > 0,85 FEm/KgTS). Unngå å høste i regnvær og unngå jordinnblanding. Fortørk graset til du ikke lenger kan vri ut vann (25-30 % TS). På grunn av sommervarmen er det større fare for mugning i fôr fra 1. slåtten enn fra 2-3. slåtten.
  • Tilsett ensileringsmiddel dersom graset er ungt, svært fuktig eller når innslaget av kløver i enga er stort.
  • Hard pressing gir lite mugg. Gras som er slått tidlig med slaghøster og er moderat fortørket, er lettere å presse enn gras som er svært tørt, slått seint, eller slått med skiveslåmaskin.
  • Bruk pakkemaskin og lys (men ikke klar) plast i flere lag (helst 75 cm bredde). Ved å la ballene hvile til de skal brukes unngår man å lage hull på plasten. Ved problemer med at fugler hakker, kan det være lurt å sette ballene på høykant eller legge over et nett. 
  • Proteininnhold (PBV og AAT) vil avhenge av frøblanding og høstetidspunkt, og behovet for N-gjødsling. Dette må vurderes i forhold til individenes proteinbehov og bruk av FK-tilskuddsfôr for hjort eller annet tilskuddsfôr.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.