Fôring av geit

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

For geita som for andre dyr bør en forvente best resultater når fôrtildeling og fôropptak stemmer over ens med det behovet dyra har. Dette gjelder både ytelse, sykdom og melkas sammensetning. Dessuten er det en uøkonomisk måte å fôre på om geita først må tære på kroppsreservene for så å bygge dem opp igjen før neste kjeing. Dette krever mer energi enn om fôret går direkte til melkeproduksjon.

Av Tom Brenne, Norgesfôr AS

Tørrperioden

Om geitene får godt grovfôr og er i normalt hold trenger de ikke kraftfôr den første måneden av tørrperioden, men de bør da få tilskudd av et allsidig tilskuddsfôr som Jermin eller VitaMineral. Nest siste måned før kjeing er 2-3 hekto kraftfôr passe, og siste måneden trappes mengden opp til et halvt kilo. Er noen av geitene magre bør en om mulig samle disse i en egen binge og fôre dem med et par hekto kraftfôr mer.

Grovfôret stor betydning

Som vi alle vet kan det være vanskelig å få i geitene nok fôr den første tida av laktasjonperioden. Grovfôrkvaliteten har stor betydning for å lykkes med dette. Forsøk har vist at surfôr av tidlig høsta gras som har høy fôrenhetskonsentrasjon og lavt innhold av NDF har gitt opp til 60 % høyere fôropptak enn surfôr av seint høsta gras. En kombinasjon av surfôr og høy vil også normalt gi høyere fôropptak enn bare en av delene. I tillegg til at godt grovfôr øker fôropptaket, gir det også et riktigere forhold mellom grovfôr og kraftfôr, slik at vommiljøet og dermed fôrutnyttelsen blir god. Mer grovfôr i forhold til kraftfôr stimulerer også fettprosenten i melka.
Riktig høstetidspunkt og god teknikk er viktig for å oppnå godt surfôr. Anbefalt dose ensileringsmiddel er også viktig. Spares det for mye på ensileringsmiddelet vil bakteriene i stedet bruke opp sukkeret i graset. Følgen blir nedsatt smakelighet og lavere AAT-innhold.

Rundballer har både sine fordeler og ulemper sammenlignet med silo. Fordelen er framfor alt at en har mulighet til å gjøre som i bryllupet i Kana, gjemme den beste "vinen" til slutt, dvs. bruke det beste surfôret etter kjeing når næringsbehovet er høyest.
 

Fôring etter kjeing

Etter kjeing anbefales en opptrapping av kraftfôrmengden med 0,1 kg hver tredje dag, til geita kommer opp på den mengden den skal ha. Hvor mye kraftfôr geita skal ha er avhengig av ytelse og grovfôrkvalitet.

Er grovfôrkvaliteten elendig (0,7 FEm/kg TS) kan det være behov for så mye som 1,4 kg kraftfôr for å dekke behovet til produksjon av 3 kg melk, mens en med førsteklasses surfôr (0,95 FEm/kg TS) kan klare seg med 0,85 kg. Med normal grovfôrkvalitet vil 1,0 kg kraftfôr som regel passe bra til 3 kg melk. Det ideelle er å dele kraftfôrmengden på fire fôringer pr. dag.
Mens melkemengden gjerne er på topp 3-4 uker etter kjeing vil grovfôropptaket ikke nå toppen før 6-8 uker etter kjeing. En moderat underfôring først i laktasjonsperioden vil som regel geita takle. Men fortsatt underfôring når fettreservene er oppbrukte vil kunne gi store problemer med blant annet smaksfeil. Derfor er det viktig at underfôringa ikke blir for sterk i starten, og det er viktig å ikke trappe ned kraftfôret for tidlig. Smaksfeil 3-4 uker etter kjeing kan skyldes at fettreservene er oppbrukte. 
 

Hvilken type kraftfôr?

La oss ta et tilbakeblikk på hvilke kraftfôrblandinger som har vært brukt til geita.
Før 1988 var det mest vanlig å bruke Kufôr A til geitene. Denne blandingen inneholdt 12,5 % fordøyelig råprotein eller 15-15,5  % totalprotein. Både forsøk og praktiske erfaringer viste imidlertid at dette var for lite og mange brukte Kufôr C ved siden av. To blandinger var ikke særlig populært og kraftfôrindustrien ble oppfordret til å lage en egen kraftfôrblanding til geit.
 
I desember 1987 fikk Stormøllen som den første kraftfôrprodusent i landet godkjent en egen kraftfôrblanding til geit, Geitefôr 17,5 %. Blandingen inneholdt mye fiskemel og ca. 20 % totalprotein. Den gang var ennå ikke AAT-systemet funnet opp, men regner vi blandingen om til dagens system, lå den på ca. 120 g AAT pr. FEm. Denne blandingen fungerte aldeles utmerket i fem år. Da AAT-systemet ble innført høsten 1992 "glemte" en imidlertid de erfaringer en hadde gjort. Geita ble tilbudt samme blandinger som kua, med 105 g AAT/FEm, altså betydelig lavere enn det den hadde fått før. Dette gjaldt for øvrig ikke bare geita, alt drøvtyggerfôr lå nå ca. 1,5 % lavere i protein enn før.

På siste halvdel av 90-tallet oppsto det store problemer med smaksfeil på melka på Haukelid, og produksjonen av "frozen curd" sto i fare. Felleskjøpet lanserte da et geitefôr med vombestandig fett og 90 g AAT/FEm, dvs. 75 % av det som var vanlig på slutten av 80-tallet. Blandingen hadde god effekt, tørrstoffprosenten i melka økte og løste for en stor del smaksfeilene. Dette ble en populær blanding også over resten av landet. Ulempen var imidlertid at ytelsen sank, og mange gikk tilbake til blandinger med høyere AAT-innhold.

At kraftfôrblandinger med lavt AAT-innhold demper ytelsen er vel kjent også fra kufôringa.
I dag inneholder de fleste kraftfôrblandinger til geit 95 - 100 g AAT/FEm. Ønsker en særlig høy ytelse kan en også velge kraftfôrblandinger med høyere AAT-innhold, og helst blandinger som inneholder kalkfett eller annet vombestandig fett. I Norgesfôr er Drøv Topp en slik blanding.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.