Grovfôr til hest - hvilken grovfôrkvalitet trenger hesten?

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

Begrepet kvalitet på grovfôr omfatter et næringsmessig aspekt og et hygienisk. Vi ønsker ofte høy næringsverdi på grovfôret, men uten god hygienisk kvalitet er ikke grovfôret særlig anvendelig. Hygienisk kvalitet bør settes i fremste rekke ved produksjon og kjøp av grovfôr. Gjør det til en vane å se og lukte på grovfôret!

Av Sophie Krizsan, Grovfôrsenteret, Det Kgl. Selskap for Norges Vel

Grovfôrkvalitet

Begrepet kvalitet på grovfôr omfatter et næringsmessig aspekt og et hygienisk. Vi ønsker ofte høy næringsverdi på grovfôret, men uten god hygienisk kvalitet er ikke grovfôret særlig anvendelig. Hygienisk kvalitet bør settes i fremste rekke ved produksjon og kjøp av grovfôr. Gjør det til en vane å se og lukte på grovfôret!

Med god hygienisk kvalitet mener vi et grovfôr som er fritt for uønskede mikroorganismer som bakterier, gjær og mugg. Mange ganger kommer man langt med å se nøye på grovfôret. Ellers kan mikrobiologiske analyser brukes for å vurdere den hygieniske kvaliteten. Dårlig hygienisk kvalitet kan medføre sykdommer hos hesten. Høy skal lukte friskt, være fritt for støv og ikke inneholde noe synlig mugg eller gjær. Det er også viktig at høyet er lagringstørt. Dette er det ved et tørrstoff (TS) innhold på minst 84 %. Høy som ikke er lagringstørt innebærer stor risiko for muggdannelse. Fuktige lagringsplasser kan også ødelegge et lagringstørt høy og gi muggtilvekst. Tilvekst av muggsopp gir produksjon av muggsporer og disse kan gi opphav til luftveislidelser av varierende omfang og art.

Et vellykket surfôr / høysilage skal ha en svak syrlig aroma. Sterk syrlig lukt eller lukt av harskt smør tyder på feilgjæret fôr. Da har også mange ganger næringsinnholdet blitt forringet kraftig. Fargen skal være lys gulaktig til gulgrønn. Mørk brunaktig farge indikerer at temperaturen har vært for høy under gjæringen og er ikke gunstig. Surfôr og høysilage som inneholder jord eller kadaverrester bør ikke brukes till hest. Bakterien Clostridium botulinum lever i jorden og kan komme inn i surfôret / høysilaget gjennom jordinnblandning eller gjennom døde dyr. Bakterien kan produsere giften botulin og gi opphav til botulisme. Botulisme er en svært sjelden sykdom, men med alvorlige konsekvenser. Hestene rammes av muskellammelser i spesielle muskelgrupper. Svelgmuskulaturen blir først rammet. Det er vanlig at bevegelsene blir stive og slepende. I senere stadium blir hesten liggende uten å kunne reise seg opp. Dødsårsaken er oftest åndedrettslammelse. Klostridiebakteriernes tilvekst begrenses sterkt ved TS - innhold over 40% og tilveksten kan også hemmes med hjelp av tilsetning av passende ensileringsmiddel (Kofasil Ultra inneholder natriumnitrit som hemmer klostridietilveksten, men er ingen garanti mot klostridier!). Mindre mengder mugg på avgrensede områder kan noen ganger aksepteres. Etter nøye sortering kan et slikt fôr mange ganger brukes. Rundballer eller firkantballer som inneholder store mengder mugg eller gjær på overflaten eller har muggtilvekst på forskjellige plasser i store deler av ballen ved åpning bør returneres til selgeren eller kasseres. Til drektige og lakterende hopper bør alt muggent fôr unngås. Inhalering eller inntak av visse sporer kan forårsake abort. Aborten skjer oftest i drektighetens siste tredjedel og man ser sjelden noen kliniske symptom på forhånd. Muggsporer kan videre innvirke negativt på hoppas melkeproduksjon og føllets tilvekst. Plastinnpakket grovfôr er vanskeligere å inspisere siden plasten må skjæres opp. Dessuten er det bare de baller man åpner, som man kan bedømme. Hvis du føler deg usikker ved kjøp av surfôr / høysilage, be selger om å få ta noen baller på prøve.  

Grovfôrets næringsmessige kvalitet viser innholdet av energi (FEh / kg TS), protein (g fordøyelig protein / kg TS), fibrer, mineraler og vitaminer. Et lavt næringsinnhold kan til et visst nivå kompletteres med riktig kraftfôr. Best er å finne et grovfôr med passende næringsinnhold (etter hestens behov) og av god hygienisk kvalitet. En god tommeregel ved fôrplanlegging er å ta utgangspunkt i grovfôrets næringsinnhold og komplettere fôrrasjonen med lempelig kraftfôrtype og mengde. Grovfôret er og skal alltid være basis i hestens fôrplan. Selger bør kunne tilby analysebevis og dermed dokumentere grovfôrets næringsinnhold.

Hva er da et grovfôr med passende næringsinnhold?

Dette styres helt og fullt av hvilken/hvilke kategorier hest man har hjemme i stallen og hvilke krav disse stiller til fôringen. Hestens behov kan deles i et vedlikeholdsbehov og et behov for produksjon. Produksjon omfatter da arbeid av forskjellig intensitet, vekst, fosterproduksjon eller melkeproduksjon. Til grunn for beregninger av hestens vedlikeholdsbehov ligger raseopplysninger, kjønn og hestens stoffskiftevekt. Stoffskiftevekten er relatert til hestens kroppsvekt (stoffskiftevekten=kroppsvekten0,75). Ulike hesteraser er mer eller mindre nøysomme, hopper og vallaker har et noe lavere vedlikeholdsbehov enn hingster og alle hester gir opphav til individuelle variasjoner. Vedlikeholdsbehovet varierer, men det er behovet til produksjon som gir oss anledning til å dele inn hestene i forskjellige kategorier. Av tabell 1 framgår hvordan man kan beregne vedlikeholdsbehovet med hensyn til energi og protein for en voksen hest. Proteinbehovet baseres på hvor mange FEh hesten trenger til vedlikehold. Videre i tabell 2 og tabell 3 vises behovene til arbeid, fosterproduksjon, melkeproduksjon og tilvekst. Tilskudd av energi er oppgitt i prosent av vedlikeholdsbehovet og tilskudd av protein som g fordøyelig protein per ekstra tildelt FEh. Behovene i samtlige tabeller er for en dagsrasjon.

Tilleggsbehovet for energi ved intens trening er like stort som det ekstra energibehovet en hoppe med føll har under føllets tre første levemåneder. Tilleggsbehovet for protein er derimot dobbelt så høyt for en lakterende hoppe disse månedene som for en hest i intens trening. Det ekstra energibehovet ved slutten av drektighetstiden er relativt lavt, men proteinbehovet per ekstra FEh er like stort som ved diegiving. Unghestens vedlikeholdsbehov per kg stoffskiftevekt er høyere enn for en voksen hest. Dette minker med økende alder samtidig som unghesten øker i vekt. Samlet gir dette en økning av vedlikeholdsbehovet med økende alder. Unghestens behov til vekst minker med økende alder. Økningen i vedlikeholdsbehovet, og det etter hvert minkende behovet til vekst, gjør at unghestens totale behov for energi fra 6 måneders alder ikke er stort forskjellig fra det vedlikeholdsbehov den kommer til å oppnå som voksen. Unghestens forventede vekt i voksen alder er altså et godt mål å bruke ved beregning av dens energibehov. Unghestens totale proteinbehov er størst under første leveåret og avtar fram til tre års alder. Normal tilvekst anses å være når unghesten oppnår 65 - 70 prosent av forventet voksenvekt ved et års alder og 85 - 90 prosent av forventet voksenvekt ved to års alder.

Tabell 1. Beregning av vedlikeholdsbehovet for energi og protein til voksen hest.

Vedlikeholdsbehovet (energi) voksen hest = kroppsvekten0,75 x 0,0373 FEh

Proteinbehovet = 80 g fordøyelig protein / FEh

Ulike hester i stallen kan altså ha nokså forskjellige behov. Prøv å finne et grovfôr som passer til flertallet av hestene og som dermed gir best fôring både med hensyn til hestens fordøyelse og din fôringsøkonomi. Det blir store kraftfôrrasjoner og unødvendig dyrt å kjøpe et H3 eller H4 høy til høyt presterende hester. Like ille er det å fôre en nøysom ponni på H1 høysilage.

Tabell 2. Tillegg i energi og protein ved forskjellige behov for produksjon.

Behov til arbeid:

Lett trening

+ 25 %

Middels trening

+ 50 %

Hard trening

+ 75 %

Intens trening

+ 100 %

80 g fordøyelig protein / FEh

Behov til drektighet:

8 -9:e drektighetsmåned

+ 15 %

10:e drektighetsmåned

+ 25 %

11:e drektighetsmåned

+ 30 %

160 g fordøyelig protein / FEh

Behov til diegiving:

1 - 3:e levemåned

+ 100 %

160 g fordøyelig protein / FEh

 

 

Tabell 3. Unghestens vedlikeholdsbehov og behov til vekst.

Unghestens behov

Alder (måned)

6

12

18

36

Vedlikeholdsbehovet FEh / kg kroppsvekt0,75

0,047

0,044

0,042

0,042

Behov til vekst (FEh / kg tilvekst)

1,77

2,04

2,22

2,41

Totalt proteinbehov (fordøyelig protein g / FEh)

130

95

85

80

 

Et eksempel - hvilket høy passer best?

Innholdet av energi og protein i grovfôr oppgis på et analysebevis i de samme enhetene som hestens behov oppgis i. Det vil si at for energi opererer vi med fôrenheter hest (FEh) og for protein angir vi innholdet i fordøyelig protein (g / kg TS). Tabell 4 og 5 viser gjengs klassifisering av energi- og proteininnhold i grovfôr til hest.

Tabell 4. Kvalitetsklasser for høy og surfôr/høysilage med hensyn til energiinnhold.

Klasse

H1

H2

H3

H4

H5

FEh / kg TS

>0,64

0,60 -0,64

0,55 - 0,59

0,46 - 0,54

<0,46

 

Tabell 5. Klassifisering av proteininnhold i grovfôr.

Klasse

Svært høyt

Høyt

Middels

Lavt

Svært lavt

Fordøyelig protein g / kg TS

>115

91 - 115

66 - 90

40 - 65

<40

For å illustrere hvor viktig det er å vite næringsinnholdet i grovfôret, ser vi på et eksempel med to sorter høy og to hester med ulike behov. For å avgrense problemstillingen tas det bare hensyn til energi og proteininnhold i de to ulike høykvalitetene i forhold til ovenstående behov. Vi ser på behovet hos to forskjellige kategorier av hester, en "vanlig" ridehest i lett arbeid, en vallak eller hoppe som veier 500 kg og en lakterende hoppe med føll i andre levemåned som også veier 500 kg. Fra tabellene over beregnes vedlikeholdsbehovet til begge hestene til 3,9 FEh og 312 g fordøyelig protein. Et tillegg for arbeid gjør at vi må addere 1 FEh og 80 gram fordøyelig protein til ridehestens vedlikeholdsbehov. For den lakterende hoppen må vi legge til 3,9 FEh og 624 g fordøyelig protein til vedlikeholdsbehovet. Dette gir et totalbehov for ridehesten på 4,9 FEh og 392 g fordøyelig protein, og for hoppa med føll gir det et totalbehov på 7,8 FEh og 1248 g fordøyelig protein. Hesten trenger å få et minimum av 1 kg TS / 100 kg kroppsvekt grovfôr per dag eller mer lempelig 1,5 - 2,0 kg TS / 100 kg kroppsvekt per dag. Dette gir en minimumsrasjon på 5 kg TS eller en mer passende rasjon på 7,5 - 10 kg TS per dag. Vi rekner med et TS - innhold på 84 % i høyet. Minimumsrasjon blir da på 6 kg fôr og 9 - 12 kg fôr for det andre tilfellet. Brukes et H3 høy (0,59 FEh / kg TS) med lavt proteininnhold (55 g fordøyelig protein / kg TS) gir minimumsrasjonen (5 kg TS eller 6 kg høy) av grovfôr 3,0 FEh og 275 g fordøyelig protein med dette høyet. Da blir 61 % av ridehestens energibehov dekket og 70 % av proteinbehovet. For den lakterende hoppen gir dette bare 39 % tilført energi i forhold til behovet og 22 % tilført protein. Det er altfor dårlig både med hensyn til hestens fordøyelsessystem og fôringsøkonomien. Vi rekner derfor på en høyrasjon på 9 kg per dag. Dette tilsvarer cirka 1,5 kg TS / 100 kg kroppsvekt. Med denne rasjonen blir 90 % av ridehestens energibehov dekket og vi tilfører et lite overskudd av protein på 5 %. Kompletteres denne rasjonen med noe kraftfôr (for eksempel ½ kg havre) og mineraltillskudd bør ridhesten klare seg godt.  For den lakterende hoppen derimot tilfører vi fortsatt litt lite av både energi og protein med dette høyet. Hoppa får bare dekket drøye 50 % av sitt energibehov og i overkant 30 % av sitt proteinbehov.

Vi går videre med et høy med noe høyere energiinnhold, klasse H1 (0,70 FEh), og med et høyt proteininnhold (115 g / kg TS). Hvis vi gir 9 kg (7,5 kg TS) av dette høyet til ridehesten tilfører vi et lite overskudd av energi på cirka 7 % og mer enn dobbelt så mye (220 %!!) protein som den trenger. Går vi ned på minimumsrasjonen (6 kg høy) av dette høyet gir det 90 % energidekking og et overskudd på nærmere 50 % med hensyn til proteinbehovet. Det kan være nok å komplettere denne rasjonen med et mineraltilskudd og noe halm. I et slikt tilfelle må hesten få noe halm i tillegg for å sysselsette seg tilstrekkelig på stallen / få tilfredsstilt sitt behov for å tygge. 9 kg av dette høyet ser ut å egne seg bedre for hoppen med føll jamført med H3 høyet over. Hoppa får dekket nesten 70 % av sitt energibehov og 70 % av sitt proteinbehov. Da gjenstår å dekke 30 % av energi- respektive proteinbehov med kraftfôrmiddel. Hvis hoppa med føll klarer å spise 11 kg av det mer energirike høyet, gjenstår bare å dekke cirka 15 % av energi- respektive proteinbehovet med kraftfôr.

Vi kommer altså betydelig bedre ut med H1 høyet med høyt proteininnhold til hoppa med føll i andre levemåned i forhold til H3 høyet med lavt proteininnhold. Mens H3 høyet egnet seg best til ridehesten i lett arbeid. Det er kroner å spare ved å velge rett grovfôrkvalitet, men viktigst er kanskje at hestens fordøyelseskanal mår bedre av mer grovfôr og mindre kraftfôr i rasjonen. Av eksemplet over framgår det hvor viktig det er å kjøpe analysert grovfôr eller selv ta en analyse. Våre hestekategorier har litt forskjellige behov for energi og protein, og derfor vil ulike grovfôrkvaliteter egne seg i ulike situasjoner. Er ikke grovfôret vi kjøpte egnet til vår hestekategori ender vi ofte med vanskelige fôrplaner med mange forskjellige fôrmiddel. Nedenfor sammenfattes ulike hestekategorier og egnet grovfôrkvalitet til disse.

Ridehest

H2, H3, (H4)

40 - 65 gram fordøyelig protein / kg TS (lavt innhold)

Hester i hard til intens trening

H1, H2

40 - 65 gram fordøyelig protein / kg TS

Unghest, drektige og lakterende hopper

H1, H2, (H3)

66 - 115 gram fordøyelig protein / kg TS