Rundballer, hest og botulisme

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Mange stiller spørsmål ved hvorvidt rundballesurfôr egner seg for bruk til hest. Det ser ut for særlig å være frykten for botulisme som ligger til grunn for denne tvilen. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at alt fôr innebærer en form for risiko, og det er derfor alltid nødvendig å vurdere fôret før en gir det til hesten. Dette er en regel som gjelder enten fôret heter høy eller rundballesurfôr.

Av Ragnhild Salomonsen, Grovfôrsenteret, Norges Vel

Mange stiller spørsmål ved hvorvidt rundballesurfôr egner seg for bruk til hest. Det ser ut for særlig å være frykten for botulisme som ligger til grunn for denne tvilen. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at alt fôr innebærer en form for risiko, og det er derfor alltid nødvendig å vurdere fôret før en gir det til hesten. Dette er en regel som gjelder enten fôret heter høy eller rundballesurfôr.

For rundballer har en mye å hente ved å skjerpe rutinene for utfôring. En vanlig praksis mange steder er å legge en hel rundballe på jordet/i luftegården, og så la hestene ete seg innover i ballen. Ved ikke å åpne ballen og dele den utover har en imidlertid helt begrensede muligheter til å vurdere kvaliteten på fôret. Lenger inn i ballen kan fôret være skjemt, eller inneholde jord og kadaver, uten at det vises på utsiden. Det er når jord eller kadaver blir med inn i ballen at faren for oppblomstring av botulismebakterier er størst.

En god praksis er derfor alltid først å dele ballen og selv fôre den ut til hestene. På den måten kan en lettere oppdage feil ved fôret som tilsier at det ikke bør brukes. Er en i tvil, skal en ikke gi fôret til hest. Denne forsiktighetsregelen gjelder selvsagt alle typer fôr, men det kan være grunn til å være ekstra forsiktig med rundballer.

Hovedprinsippet for konservering av gras som rundballesurfôr er totalt fravær av luft. Når plastinnpakningen skades eller åpnes slipper luft til, og holdbarheten av fôret er deretter svært begrenset. I verste fall kan varmgang starte i surfôret mindre enn 24 timer etter lufttilgang, i beste fall kan surfôret være stabilt i 7-10 døgn. En åpnet rundballe som ligger i flere dager før den er spist opp, representerer derfor fare for varmgang og forråtning - nok et argument for at praksisen med å la hestene forsyne seg selv ikke er holdbar.

Surfôr av rundballer som er godt konservert og har en god hygienisk kvalitet, egner seg ypperlig som hestefôr. Hestene liker dette fôret godt, særlig hvis det er noe fortørket.

Et vellykket surfôr har en svak syrlig aroma og er lys gulaktig til gulgrønn (olivengrønn) på fargen. Mørk, brunaktig farge på surfôret kan være et tegn på at temperaturen har vært for høy under gjæringa, og er derfor ikke gunstig. Sterk sur lukt, eller direkte ubehagelig lukt tyder på høyt innhold av henholdsvis eddiksyre eller smørsyre. Smørsyregjæring hindres ved rask pH-senkning i grasmassen. Høy temperatur og pH kan være faktorer som øker risikoen for opp-blomstring av botulisme-bakterier (og andre uønskede bakterier). Rundballer som inneholder jord eller kadaver-rester, eller som vitner om høg pH og høg temperatur under gjæringa, bør derfor som en generell regel ikke gis til hest.

Tar en disse forholdsreglene, er sjansene for botulisme som følge av fôring med gras-rundballer ytterst små. Helt sikker kan en aldri være, men sett i forhold til hvor mange rundballer som produseres, er antallet av botulismetilfeller svært få. Det ville være synd å ikke utnytte de gode fôringsmulighetene som surfôret representerer ved riktig bruk.

 





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.