Grovfôr - en undervurdert hestekamerat

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Høy er ikke høy! - En bevisst holdning til grovfôrkvalitet har avgjørende betydning for fôringsøkonomi og hestevelferd!

Fra gamle Grovfornett.no

Hestens fordøyelsessystem er tilpasset livet som omstreifende graseter, med opptil 16-20 timers beiting i døgnet. En slik eteatferd tilsier en langsom tilførsel av fiberrikt fôr, jevnt fordelt over døgnet. Ved å sette hesten på bås og fôre den med til dels store mengder konsentrert fôr, har vi imidlertid kortet ned denne etetiden til om lag 4-6 timer i døgnet. Bruken av havre og kraftfôr setter også hestens fordøyelsessystem på prøve ved tilførsel av næringsstoffer som innehar egenskaper ganske forskjellige fra det fiberrike graset. På toppen av det hele stiller vi strenge krav til topp ytelse og prestasjon på høyt nivå. For at hesten skal greie disse utfordringene er det viktig at vi setter sammen en fornuftig rasjon som er best mulig tilpasset hestens naturlige fordøyelsessystem og etemønster.

Grovfôr er fundamentet i enhver fôrplan til hest

Som nevnt er hesten en stråfôreter, og det er derfor grovfôret som krever størst oppmerksomhet når en skal beregne en fôrplan. Å sette opp en fôrplan der grovfôret danner bunn i rasjonen, uten å vite hvilket grovfôr en har, er nærmest for en meningsløs gjettelek å regne. Det er grovfôrets innhold av energi, protein og andre næringsstoffer som skal fortelle om det er nødvendig med ekstra tilskuddsfôr, og i tilfelle hvor mye. Hva som er nødvendig høykvalitet må måles opp mot blant annet hesterase, treningsmengde og livsfase. Det grunnleggende prinsippet er at en størst mulig del av hestens energibehov skal dekkes gjennom grovfôret. Har hesten et høyt energibehov bør en derfor bruke grovfôr med høy fôrenhetskonsentrasjon. Er energibehovet derimot lavt, er det ingen grunn til å skulle betale den ekstra kostnaden det innebærer å kjøpe høy av topp næringsmessig kvalitet, kontra et mindre, men tilstrekkelig, energirikt høy.

Næringsinnholdet ligger ikke i grønnfargen på høyet!

Grovfôrkvalitet er et flertydig begrep. Når vi snakker om grovfôrkvalitet er det viktig å være oppmerksom på hvorvidt vi snakker om ernæringsmessig kvalitet eller hygienisk kvalitet. Dette er to begreper som begge er avgjørende for hvorvidt fôret er av tilfredsstillende karakter.

Den ernæringsmessige kvaliteten gjenspeiler fôrets innhold av først og fremst energi og protein, og har nær sammenheng med høstetidspunkt. Innholdet av næringsstoffer kan ikke fastslås på grunnlag av ytre faktorer ved fôret. Gjennom forsøk har en kunnet sette opp tabellverdier for hva ulike fôrslag inneholder, ut fra blant annet planteslag, høstetidspunkt og gjødsling. Lokale forhold og årlige svingninger spiller imidlertid inn, og bruk av tabellverdier for å fastslå næringsinnholdet i fôr er derfor usikkert. Fôranalyser er den absolutt beste og sikreste metoden for å fastslå den næringsmessige kvaliteten på grovfôret. Brukt på riktig måte er grovfôranalyser et ypperlig hjelpemiddel, både til prisfastsetting ved kjøp og salg, og ved beregning av fôrrasjon.

I tillegg til å ha kjennskap til fôrets næringsinnhold bør en også være sikker på at fôret har en god hygienisk kvalitet. Med hygienisk kvalitet menes de "ytre" faktorene ved fôret. Høy av god hygienisk kvalitet skal ha frisk lukt og farge, støve lite og være fritt for mugg, sopp og jord. At høyet har en fin grønnfarge indikerer at tørkingen har vært gjennomført uten store problemer. Høy som blir liggende ute i regnvær mister raskt sin friske farge. Ved rask opptørking ute i fint vær, eller inne på høytørke, beholdes trolig en større del av vitaminene, og sannsynligheten øker for at høyet ikke infiseres av muggsopp eller uønskede bakterier. Det er derfor positivt at høyet har grønn farge, men det er viktig å være oppmerksom på at høy som har grønn farge og frisk lukt ikke nødvendigvis også har et høyt energiinnhold. En må derfor kjenne både den hygieniske og den ernæringsmessige siden av fôret for å vite om det er av tilfredsstillende kvalitet. Grovfôranalyser er første skritt på vei til en riktig fôring - fulgt hakk i hæl av en kyndig vurdering av hygienisk kvalitet!

Bevissthet lønner seg!

En bevisst holdning til grovfôr kan ha en avgjørende betydning for fôringsøkonomien. Kjøper en grovfôr uten dokumentasjon for kvalitet risikerer en å måtte grave dypt i kraftfôrsekken utover vinteren. Eksemplet under belyser hvilke økonomiske konsekvenser det kan gi å handle grovfôr på måfå.

Eksempel:

En voksen varmblodshoppe på 500 kg er i middels hard trening. Hesten har da et energibehov på ca 6,6 fôrenheter (FEh) per dag. Rasjonen består av 8 kg høy, pluss nødvendig kraftfôr-/tilskuddsmengde som trengs for å dekke behovet. Høyet er kjøpt for kr 2,50 per kg, uten å kjenne energiinnholdet. Tabellen viser hva kraftfôrmengdene/kostnadene utgjør ved ulike høykvaliteter, der det kun er tatt hensyn til energiinnhold. 

Høyets energiinnhold, FEh/kg fôr

Energi (FEh) som dekkes gjennom høyet

Energi (FEh) som må dekkes gjennom kraftfôr

Kraftfôrkostnader kr/dag: (eks; kr 3,60/FEh)

Kraftfôrkostnader, kr/mnd.

0,58 (H1)

4,64

1,96

7,06

211,80

0,48 (H3)

3,84

2,76

9,94

298,20

0,43 (H4)

3,44

3,16

11,38

341,40

De mulige økonomiske konsekvensene av å handle ukjent vare er åpenbare. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på risikoen for negative velferds- og helsemessige konsekvenser av å fôre med store mengder kraftfôr. Et godt råd er å stille krav til fôranalyse når en kjøper høy - og gjøre bruk av denne i fôrplanleggingen.

Rundballesurfôr - venn eller fiende?

På grunn av en del snakk om botulisme har mange blitt skeptiske til bruk av surfôr til hest. Godt surfôr er imidlertid et ypperlig fôr til hest - og foretrekkes ofte fremfor høy av hesten selv. Men det er viktig, ved bruk av surfôr som ved bruk av annet fôr, at en er nøye med rutinene for utfôring. Det er en overordnet regel at alt fôr skal vurderes før en gir det til hesten. Hele rundballer som legges ut i luftegården til selvforsyning bør være absolutt tabu! Ved en slik utfôringsmetode har en ingen mulighet for å bedømme fôret før en gir det til hesten. Husk at rundballer som ser fine ut på utsiden kan vær mugne eller inneholde jord- og kadaverrester inni. Det er når jord og kadaver blir med inn i rundballen at faren for oppblomstring av botulismebakterier er størst. Rundballesurfôr er i tillegg ustabilt, i beste fall kan det ta 7-10 døgn før det blir varmgang i fôret, men i verste fall tar det ikke mer enn noen få timer etter åpning. Ved å åpne rundballene, dele dem på midten og selv dele ut fôret har en den beste forutsetningen for å vurdere om fôret er egnet - samtidig som en minsker faren for varmgang.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.