Hesten var i tidligere tider et steppedyr som vandret rundt på konstant leting etter gode beiteområder. Gras, lyng og stråfôr var hestens naturlige føde. Som beitedyr brukte den mange timer, opptil 16-20 i døgnet, på å ta til seg mat. Dette kontinuerlige opptaket av mat i små porsjoner var godt tilpasset til hestens eget fordøyelsessystem.
Fra gamle Grovfornett.no
Med sin lille mage og mange meter med tarmer har hesten det best når den får hyppig tilførsel av mat, i små porsjoner om gangen. At føden bestod av stråfôr alene bidro til at hesten holdt seg sunn og frisk, og utnyttet fôret godt. Dette har igjen sammenheng med hestens fordøyelses-system, som er skapt for å fordøye fiberrik kost.
Senere, da hesten ble temmet og satt i bås, og etterhvert satt stadig strengere krav til hva angår prestasjon, forandret også kostholdet seg. Fra tidligere å bestå utelukkende av stråfôr, endret hestens føde seg til, i stadig økende grad, nå også å bestå av korn, kraftfôr og tilskuddsfôr i ulike former.
Parallellt med stadig økende treningsmengder har dette stilt hesten overfor store utfordringer. Disse utfordringene er det opp til oss å imøtekomme på best mulig måte. Derfor er fôring av hest et kapittel som både trenger og fortjener at vi vier det ekstra stor oppmerksomhet.