Energi til hest - mer vrient enn du tror?

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Vanligvis er det de lettfordøyelige karbohydratene som skaper problemene. Når disse næringsstoffene blir tilført i for store mengder, vil ikke fordøyelsessystemet greie å handtere oppgavene sine på ønsket måte. Å spare på grovfôret er derfor å slite på hesten!

Fra gamle Grovfornett.no

Hesters energibehov varierer med treningsmengde, kroppsvekt, rase, alder, kjønn og fysiologisk status. Når vi stiller økte krav til hesten øker også samtidig hestens krav tilbake til oss, spesielt med tanke på det fôret vi tilbyr den. Økt treningsmengde, drektighet og melkeproduksjon medfører økte krav til energi. Likeledes vil vedlikeholdsbehovet påvirkes av temperatur, slik at hesten trenger ekstra energitilførsel for å bevare kroppstemperaturen under kalde værforhold. Disse, og mange andre faktorer er med og påvirker hestens energibehov. Når vi regulerer fôringen for å imøtekomme energibehovet er det imidlertid viktig å være oppmerksom på i hvilken form vi tilfører hesten energi. Energi kan komme fra ulike kilder, og virkemåten/tilgjengeligheten av energien i hestekroppen vil variere. Når fôret svelges og går gjennom fordøyelseskanalen har hver fôrkomponent sitt ønskede "bestemmelsessted".

De 4 energikildene:

1) Stivelse og sukker:
Stivelse og sukker er lettfordøyelige karbohydrater som brytes ned av fordøyelsesenzymer i tynntarmen. Endeproduktet av nedbrytningen er sukker (glukose), som absorberes gjennom tynntarmen, går over i blodet og føres til levra og derfra videre til ulike kroppsvev (muskler, fettvev, mm). Levra fungerer som et lager for glukogen, og vil "konkurrere" med annet kroppsvev om glukosen. Er glukogenlagrene i levra lave, vil mye glukose tas opp og lagres her. Er glukogenlagrene i levra derimot høye, vil mye glukose fraktes videre til andre vev. Ved fysisk arbeid vil glukogenlagrene i levra frigjøres raskt, og bli tilgjengelig i musklene som glukose. Energien fra nedbrytningen av stivelse og sukker blir raskt tilgjengelig for hesten, og er av opphetende karakter (hissig energi). Energien er imidlertid kortvarig, og forbrukes raskt ved fysisk aktivitet.

2) Fett og oljer:
Fett og oljer er blandinger av forbindelser kjent som fettsyrer, som finns i mange ulike former. Dette er konsentrerte energikilder som hester kan utnytte på en effektiv måte. Fett og oljer brytes ned til enkeltstående fettsyrer ved hjelp av enzymer i tynntarmen, hvor de så absorberes og blir tilgjengelig som energi for hesten. Fett og oljer gir en mer langvarig og utholdende energi enn stivelse og sukker, og det tar noe lengre tid å utnytte denne energien. Energi fra fett og oljer er ikke opphetende.

3) Protein
Protein blir primært brukt til vedlikehold og oppbygging av kroppsvev, og er i utgangspunktet ikke en energikilde. Proteinet brytes ned til aminosyrer i tynntarmen, og det er disse aminosyrene som nyttes til byggesteiner i kroppsoppbyggingen. Dersom en fôrer overskudd av protein, eller det er mangel på annen energi, vil aminosyrene utnyttes som energikilde for hesten. Protein er imidlertid en kostbar energikilde.

4 ) Fiber
Fiber er tungtfordøyelige karbohydrater som ikke kan fordøyes ved hjelp av hestens egne enzymer. Hesten har imidlertid en godt utviklet baktarm hvor fiber kan fordøyes ved mikrobiell gjæring. Endeproduktet av denne baktarmsgjæringen er flyktige fettsyrer (eddiksyre, propionsyre og smørsyre), som absorberes gjennom tarmveggen og utnyttes som energikilde av hesten. Flyktige fettsyrer er hovedenergikilde for de fleste hester, og gir en langvarig, utholdende energi.

Energikilde

Fiber

Sukker og stivelse

Fett og oljer

Protein

Eksempel på fôrslag

Grovfôr (høy, surfôr, halm, luserne), betfôr, kli

Korn (havre, bygg m.m.), mais, kraftfôrblandinger, melasse

Vegetabilske oljer

Fiskemel, soyamel,
kraftfôrblandinger,
kløver og ungt vårgras

 

Fordøyelseskanalens anatomi

Magen: Hesten har en forholdsvis liten mage, omtrent på størrelse med en rugbyball (ca 8 liter). Det betyr at magen har en begrenset kapasitet for å motta fôr. I vill tilstand har hesten tilpasset seg denne begrensningen ved å innta fôret i små porsjoner fordelt over 16-20 timers beiting i døgnet. Dette har også sammenheng med at fiberrikt gras trenger lang tid på å fordøyes og passere tarmene, noe som ytterligere forsterker nødvendigheten av langsom fôrtilførsel.

Tynntarmen: Tynntarmen hos hesten er mange meter lang, og rommer mellom 25 og 35 liter. Det er hovedsakelig enzymer som sørger for nedbrytning av fôret i denne delen av fordøyelseskanalen.

Baktarmen: I kontrast til den beskjedne magen har hesten et godt utviklet baktarmsavsnitt (blindtarm + tykktarm). Baktarmen utgjør hele ca 65% av kapasiteten i fordøyelseskanalen. Her skjer følgelig ca 2/3 av fordøyelsen, ved hjelp av ørsmå mikrober som er eksperter på å fordøye fiber og gjøre dette om til nyttbar energi for hesten. Baktarmens rolle i fordøyelsesprosessen danner grunnlag for en tommelfingerregel, som sier at 2/3 av hestens totale fôrrasjon bør bestå av fiberfôr.

Uheldig tildeling av energi

Dersom fôrtildelingen skaper ubalanse i fordøyelsessystemet, er det vanligvis de lettfordøyelige karbohydratene (stivelse og sukker) som forårsaker problemene. Når disse næringsstoffene blir tilført i for store mengder, vil ikke fordøyelsessystemet greie å handtere oppgavene sine på ønsket måte. Tynntarmen vil ikke rekke å ta hånd om all stivelsen og sukkeret, men lar overskuddet passere videre til baktarmen.

Når mikrobene, som forventer å få servert fiber, i stedet blir overrumplet av lettfordøyelige karbohydrater, gir de seg i gang med å kvitte seg med "ulumskhetene" ved hjelp av den eneste metoden de kjenner - mikrobiell gjæring. Det de imidlertid ikke er forberedt på, er at i stedet for at det dannes flyktige fettsyrer som de er vant til, blir det nå dannet melkesyre. Melkesyre er en sterk syre som virker uheldig på miljøet i baktarmen, og kan direkte ta knekken på mikrobene. Når mikrobene dør, avgir de giftstoffer (toksiner) til tarmmiljøet. Dersom mange mikrober dør samtidig, og det også er stor produksjon av melkesyre, har systemet lett for å komme ut av kontroll. I beste fall gir dette seg utslag i lett diaré hos hesten, i verste fall kan den bli kronisk forfangen. Det er disse forholdene som er bakgrunnen for at en ikke bør fôre for mye havre og andre lettfordøyelige karbohydratkilder.

Deklarasjon av stivelse i kraftfôr

De fleste norske kraftfôrslag deklareres ikke med energikilde, hvilket er en stor ulempe når en skal sette sammen en rasjon til hest. Det er særlig innholdet av stivelse en ville ha nytte av å kjenne, fordi en ønsker å unngå utstrakt bruk av kraftfôr med høyt stivelsesinnhold. Å få kraftfôrprodusentene til å begynne å deklarere for stivelse ville derfor være et stort fremskritt for heste-Norge, og et mål å jobbe for. En fullgod deklarasjon av kraftfôret, sammen med analyse av grovfôret, gjør at fôrrasjonen kan beregnes på en langt bedre måte enn det som ofte praktiseres i dag.

Godt grovfôr begrenser kraftfôrbruken

I dag er det ikke uvanlig å fôre med mye kraftfôr, fordi hestene trenes hardt og trenger mer konsentrert fôr for å få dekket sitt energibehov. Særlig trav- og galopphester står ofte på rasjoner med mye havre og kraftfôr, og minimale grovfôrmengder. Da er det ikke til å undres over at det blir problemer, og det er heller ikke uvanlig med mageproblemer og sterkt nedsatt appetitt for hester i disse gruppene. Dette er et direkte resultat av for lite struktur og for mye stivelse i rasjonen. Hester er avhengige av struktur for å opprettholde et sunt og godt fungerende fordøyelsessystem. Å spare på grovfôret er derfor å slite på hesten.

Konklusjonen er at en skal bruke rikelig med grovfôr i fôrrasjonen til hester. Grovfôr som har høg fordøyelighet gjør at hesten får tilført mer energi fra grovfôret, og følgelig blir behovet for havre og kraftfôr mindre. Energiinnholdet i høy og surfôr er derfor et viktig kvalitetskriterium - spesielt til hester med krevende fysisk arbeid. Det er derfor å anbefale at en alltid forlanger å få se en fôranalyse før en går til innkjøp av grovfôr.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.