Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og tilvekst i storfekjøttproduksjonen

18.11.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Storfekjøttproduksjon regnes for å være en grovfôrbasert produksjon. Men hvor grovfôrbasert, eller kraftfôrbasert, den er, varierer. Ungdyr i vekst viser stor respons for kvaliteten på surfôr, spesielt hvis de får lite, eller ikke noe kraftfôr. Ved økende kraftfôrmengde reduseres betydningen av surfôrkvaliteten. Dette skyldes blant annet substitusjonseffekten.

Av Åshild T. Randby, Institutt for husdyrfag, NLH

Substitusjonseffekt

For hvert ekstra kg tørrstoff (TS) med kraftfôr som dyra tilbys, spiser de i størrelsesorden 0.2 - 1.0 kg TS mindre med grovfôr. Jo bedre grovfôret er, jo større er substitusjonseffekten. I praksis betyr dette at den som produserer førsteklasses surfôr kan oppnå god tilvekst på dyra helt uten kraftfôr, eller eventuelt med et lite proteintilskudd dersom surfôret er proteinfattig. Kraftfôrtilskudd over 1-2 kg/dag vil i slike tilfeller gi moderat respons i tilvekst, fordi dyra vil reagere med å spise mindre surfôr etter hvert som kraftfôrmengden økes. I motsatt fall, hvis surfôret er høsta på seint utviklingstrinn eller er dårlig konservert, kan en risikere at dyra ikke spiser stort mer enn det de trenger til vedlikehold dersom de ikke tildeles kraftfôr. Tilveksten blir i slike tilfeller svært låg. Bruk av kraftfôr er da helt nødvendig for å oppnå tilfredsstillende resultat, og økende kraftfôrmengde vil bare i liten grad redusere surfôropptaket, også ved ganske store kraftfôrtilskudd.

Slaktekvalitet

For å oppnå god klassifisering av storfeslaktet må dyra vanligvis ha vokst godt, spesielt i den siste tida før slakting. Uansett om kjøttet produseres på NRF-dyr eller kjøttferaser, er det viktig at det som leveres er kvalitetsvare. Ved å anbefale bruk av store kraftfôrmengder, helt opp i 5-6 kg pr. dyr pr. dag i den siste tida før slakting, kan veiledningstjenesten oppnå at slaktene blir gode, enten de nå kommer fra en svært dyktig, eller en mindre dyktig grovfôrprodusent. Men en kan med rette spørre om dette er en grovfôrbasert produksjon. Kanskje glemmer en, i iveren etter å produsere kvalitetsslakt, hvilket vekstpotensiale som ligger i førsteklasses grovfôr?

Forskning på grovfôr til storfe i vekst

På Hellerud Forsøksgård i Skedsmo er det i de siste 15 åra gjennomført en omfattende utprøving av ulike grovfôrkvaliteter til ungdyr i vekst. På åttitallet dreide ungdyrforsøka seg i hovedsak om halmrasjoner, mens det på nittitallet ble gjennomført forsøk med ulike surfôrkvaliteter. Surfôrforsøka vil bli gjennomgått her, og de er for oversiktens skyld gruppert etter forsøksspørsmål: Først 5 forsøk med ulik høsteteknikk (Tabell 1, 2 og 3), deretter 5 forsøk med rundballesurfôr uten eller med tilsetning av ensileringsmiddel (Tabell 4, 5 og 6), så 3 forsøk med surfôr fra tårnsilo hvor det ble tilsatt ulik dosering med maursyrebaserte tilsetningsmidler (Tabell 7, 8 og 9), og til slutt et nylig avsluttet forsøk med rundballesurfôr høsta ved tre ulike utviklingstrinn (Tabell 10 og 11). Ved alle forsøka har dyra gått i binger á 5 dyr, og blitt individuelt fôret ved hjelp av Calan-porter med magnetventil. Surfôr er tildelt etter appetitt, og fôrrestene, ca. 5 % av tildelt fôr, er fjernet hver morgen. Mineraltilførselen er sikret ved tilskudd av fosfor (P)-rik mineralnæring.

Forsøka er gjennomført både med okser, kviger og kastrater av rein NRF. Siden 1994 er det utelukkende brukt kastrater i forsøka, først og fremst av sikkerhetsmessige grunner, fordi forsøksdyra blir mye håndtert og veid. Kastrater er imidlertid gode beitedyr, og derfor de aller beste dyra i en grovfôrbasert kjøttproduksjon. De kan godt tåle noe redusert energitilgang og tilvekst i perioder, som de så tar igjen i form av kompensasjonsvekst når næringstilgangen igjen blir god. Ved tilfredsstillende veksthastighet de siste månedene før slakting er det godt mulig å oppnå god klassifisering på kastratslaktene, men de er mer utsatt for å bli for feite, sammenlikna med okser.

Kjøttkvalitet

Det er for tida økende fokus på smaksopplevelser og spisekvalitet i matvareproduksjonen. For storfekjøtt er mørhet og innhold av intramuskulært fett, som gir saftighet og god smak, viktige egenskaper i den sammenheng. For disse egenskapene, som betegnes som kjøttkvalitet, i motsetning til slaktekvalitet, scorer kastratkjøtt vanligvis klart bedre enn oksekjøtt (Berg, 1994). Dessverre er det kun slaktekvaliteten (slaktevekt, klassifisering og fettgruppe) som avregnes i oppgjøret til gårdbrukeren. Den dagen kjøttkvaliteten også verdsettes i slakteoppgjøret, kan vi vente oss et oppsving for kjøttproduksjon på kastrater.

Forsøk med ulik høsteteknikk

På begynnelsen av åttitallet ble rundballemetoden for ensilering av gras introdusert i Norge, og den økte raskt i utbredelse. Men lite materiale forelå om kvaliteten på rundballesurfôr sammenlikna med tradisjonelt direkte høsta grassurfôr fra tårnsilo. På Hellerud ble det fram til 1993 gjennomført fem forsøk, hvorav tårnsilo ble sammenlikna med rundballer i fire, og rundballer av knust eller langt gras ble sammenlikna i fire forsøk (Tabell 1, 2 og 3).

I forsøk 1 ble rundballesurfôret produsert både av direkte høsta, svakt og sterkt fortørka gras, og til dels presset uten tilsetning, og til dels tilsatt Kofa eller Foraform. Ballene ble til dels pakket inn med 4 lag svart folieplast, og til dels i hvite ensileringssekker. Det ble stor variasjon i gjæringskvaliteten av rundballesurfôret, mens surfôret fra tårnsilo hadde jamn og god gjæringskvalitet. Det var derfor noe overraskende da det viste seg at oksene som hadde spist rundballesurfôr hadde vokst minst like godt som oksene som fikk silosurfôr (Tabell 3).

Selmer-Olsen (1994) gjennomførte seinere en forsøksserie over tre år (forsøk 3, 4 og 5), der surfôr fra tårnsilo ble sammenlikna med rundballer både av knust og av langt gras. I disse forsøka ble alt graset svakt fortørka og tilsatt 4 l/t med Foraform, men i forsøk 4 gjorde værforholdene fortørking vanskelig. Alle de tre åra rangerte ungdyra de tre surfôrtypene i samme rekkefølge. Tilveksten var best på rundballesurfôr av knust gras, deretter på rundballesurfôr av langt gras, og dårligst på surfôr fra tårnsilo. Forskjellen var ca. 100 g/dag mellom de to førstnevnte ledd, og ca. 80 g/dag mellom de to sistnevnte. Denne rangeringa av surfôrtypene var i tråd med resultatene fra forsøk 1 og 2. Det må imidlertid bemerkes at resultatene fra alle disse forsøka generelt var svært gode, både med tanke på fôropptak og tilvekst. Dyra som fikk surfôr fra tårnsilo i forsøk 3, 4 og 5 vokste 800-900 g/dag på surfôr alene, og det kan neppe regnes som et dårlig resultat. Men rundballesurfôret var altså enda bedre, og en kan lure på mulige årsaker til det. Av Tabell 2 går det fram at surfôr fra tårnsilo generelt hadde gjennomgått en kraftigere gjæringsprosess enn surfôr fra rundballer. Silosurfôret hadde derfor lågere innhold av sukker, og med unntak av forsøk 1, høgere innhold av gjæringsproduktene mjølkesyre og eddiksyre. Ammoniakktallet (NH3-N i % av total-N) var høgere i surfôr av langt gras enn i surfôr av knust gras, enten det knuste graset var konservert i silo eller i rundballer. Spesielt i forsøk 5 var gjæringsintensiteten svært begrensa i rundballesurfôret. Kombinasjonen av godt vær, vellykket fortørking,  svært restriktivt gjæra surfôr, og unge okser med stort vekstpotensiale må forklare det høge fôropptaket i forsøk 5 (2.46-2.68 kg TS/100 kg vekt) til tross for heller låg fordøyelighet av fôret. Forsøk 1, 3, 4 og 5 ble høsta i førsteslåtten ved begynnende eller full skyting for timotei, mens forsøk 2 ble høsta i andreslåtten ved blomstring av rødkløver.

Tabell 1. Oversikt over forsøk med ulik høsteteknikk.

Forsøk

Forsøksdyr

Kraftfôr

Forsøksledd, høsteteknikk

Antall dyr pr. gruppe

Ved start av forsøk

Type

Kg pr. dag

1

2

3

Nr

År

mnd.

kg

1

1986

 9

Okser

12

318

Kufôr A

1.0

Tårnsilo

Direkte høsta knust gras

4 l/t Foraform

 

Rundballer 1)

Direkte høsta og fortørka langt gras

2

1989-

1990

10

Okser

8

270

Drøv-tygger-grøpp

1.0

Rundballer 2)

Fortørka knust gras

Rundballer 2)

Fortørka langt gras

3

1990-

1991

 5

Kviger

17

365

0

Tårnsilo

Fortørka knust gras

4 l/t Foraform

Rundballer

Fortørka knust gras

4 l/t Foraform

Rundballer

Fortørka langt gras3)

4 l/t Foraform

4

1991-

1992

 5

Kast-rater

17

402

0

Tårnsilo

Fortørka knust gras

4 l/t Foraform

Rundballer

Fortørka knust gras

4 l/t Foraform

Rundballer

Fortørka langt gras3)

4 l/t Foraform

5

1992-

1993

 5

Okser

5

167

0

Tårnsilo

Fortørka knust gras

4 l/t Foraform

Rundballer

Fortørka knust gras

4 l/t Foraform

Rundballer

Fortørka langt gras3)

4 l/t Foraform

1) Rundballer både uten tilsetning og tilsatt Kofa og Foraform.

2) Rundballer uten tilsetning, eller tilsatt Natuferm eller Foraform, balansert mellom forsøksleddene.

3) Rundballene av langt gras ble kuttet opp før fôring.

 

Tabell 2. Gjæringskvalitet og fordøyelighet av surfôr brukt i forsøk med ulik høsteteknikk.

For-søk nr.

 

Forsøksledd

 

TS %

% i TS

NH3-N i % av tot-N

pH

Ford. koeff. org.st.

Råprot

Sukker

Mjølke-syre

Eddik-syre

Smør-syre

1

Tårnsilo

Rundb. langt gr.

22.6

23.4 1)

19.3

19.9

1.6

3.8

7.2

7.8

2.4

2.6

0

0.05

4.9

6.8

4.00

4.48

0.779

0.752

2

Rundb. knust gr.

Rundb. langt gr.

23.2

21.9

11.6

12.3

6.5

4.7

4.9

6.3

0.8

1.2

0

0

5.7

8.1

4.12

4.17

0.653

0.669

3

Tårnsilo

Rundb. knust gr.

Rundb. langt gr.

30.0

26.2

26.1

15.2

16.2

16.3

3.8 2)

8.3 2)

7.3 2)

6.9

4.5

4.0

1.5

0.7

1.0

0

0

0

6.3

6.7

9.7

4.00

4.50

4.88

0.716

0.713

0.724

4

Tårnsilo

Rundb. knust gr.

Rundb. langt gr.

22.6

20.1

19.2

15.3

15.3

15.7

3.8 2)

5.8 2)

5.1 2)

6.3

5.2

6.6

1.5

1.5

1.3

0

0

0

4.8

3.6

6.4

4.08

4.11

4.21

0.714

0.727

0.707

5

Tårnsilo

Rundb. knust gr.

Rundb. langt gr.

26.3

26.3

26.7

13.0

12.2

13.0

9.5 2)

10.8 2)

9.7 2)

5.4

1.7

1.9

1.0

0.4

0.5

0

0

0

4.3

6.3

7.9

4.10

4.86

5.10

0.660

0.659

0.675

1) Tørrstoffinnholdet i rundballene varierte fra 16 til 40 %

2) Vannløselig karbohydrat, dvs. sukker + fruktan

 

Tabell 3. Fôropptak og tilvekst i forsøk med ulik høsteteknikk.

Forsøk nr.

Forsøksledd

Surfôr, kg TS, pr.

Tilvekst, g/dag

Referanse

dyr pr. dag

100 kg vekt

1

Tårnsilo

Rundballer, langt gras

7.2

6.8

1.99

1.89

1062

1129

Kjus & Randby, 1987

2

Rundballer, knust gras

Rundballer, langt gras

5.4

5.1

1.90

1.80

1052a

907b

Kjus et al., 1992

3

Tårnsilo

Rundballer, knust gras

Rundballer, langt gras

9.5

10.3

10.1

2.26

2.41

2.41

893a

1116b

1009ab

Selmer-Olsen, 1994

4

Tårnsilo

Rundballer, knust gras

Rundballer, langt gras

8.8

9.5

9.4

2.01

2.20

2.15

837

991

871

Selmer-Olsen, 1994

5

Tårnsilo

Rundballer, knust gras

Rundballer, langt gras

4.9

5.3

5.4

2.46

2.53

2.68

811

994

900

Selmer-Olsen, 1994

 

Rundballesurfôr uten eller med ensileringsmiddel

Rundballemetoden er først og fremst en to-trinns høstemetode som skal gjennomføres med fortørking av graset. Da metoden ble introdusert i Norge, ble det hevdet at det derfor ikke var nødvendig å tilsette ensileringsmiddel i graset. Det viste seg imidlertid at den planlagte fortørkinga ikke alltid lot seg gjennomføre. I åra 1994 til 2000 ble det gjennomført fem forsøk der rundballesurfôr presset uten eller med tilsetning ble sammenlikna (Tabell 4, 5 og 6). I fire av forsøka (forsøk nr. 6, 7, 8 og 10) ble det brukt en normaldosering av et maursyrebasert ensileringsmiddel (4.1 - 4.8 l/t av Foraform eller GrasAAT), mens det i forsøk 9 ble brukt en kombinasjon av mjølkesyrebakteriekultur og et maursyresalt. I samtlige fem forsøk var både fôropptak og tilvekst best for dyra som fikk rundballesurfôr tilsatt ensileringsmiddel. I gjennomsnitt for de fire forsøka med normaldosering av Foraform/GrasAAT var utslaget for tilsetning 150 g/dag i økt daglig tilvekst. Weddell (1991) fant utslaget til å være 170 g/dag i et tilsvarende forsøk. Ikke i noen av disse forsøka var rundballesurfôret uten tilsetning direkte feilgjæra, sjøl om NH3-tallet lå noe over 8, som regnes som øvre grense for vellykket surfôr i Norge. I forsøk 6, 7, 8 og 10 var surfôret uten tilsetning klart kraftigere gjæra enn surfôret med syretilsetning. Forskjellen i gjæringsintensitet og i proteinnedbrytning er sannsynlige årsaker til forskjellene i fôropptak og tilvekst mellom forsøksleddene.

I forsøk 9 var det ingen påviselig forskjell i gjæringskvalitet mellom forsøksleddene, og forskjellen i fôropptak og tilvekst var liten. Dette ensileringsmidlet, som var til utprøving, ble aldri satt i produksjon.

Samtlige fem forsøk med rundballesurfôr uten eller med ensileringsmiddel ble gjennomført i førsteslåtten med gras høsta like før, eller inntil ei uke etter begynnende skyting for timotei.

Tabell 4. Oversikt over forsøk med rundballer av svakt fortørka, kutta gras uten eller med ensileringsmiddel.

Forsøk

Forsøksdyr

Kraftfôr

Forsøksledd, ensileringsmiddel

Antall dyr pr. gruppe

Ved start av forsøk

Type

Kg pr. dag

1

2

Nr

År

mnd.

kg

 6

1994

10

Kast-rater

13

409

0

Uten tilsetning

4.1 l/t Foraform

 7

1995 1)

10

Kast-rater

13

390

0

Uten tilsetning

4.3 l/t Foraform

 8

1996

10

Kast-rater

13

356

0

Uten tilsetning

4.3 l/t Foraform

 9

1997

10

Kast-rater

13

364

0

Uten tilsetning

1.13 kg/t HN90012)

10

1999-2000

10

Kast-rater

17

482

0

Uten tilsetning

4.8 l/t GrasAAT

1)  Innhøstinga foregikk til dels i regnvær

2) Kaliumdiformiat + mjølkesyrebakteriekultur. 1.13 kg/t HN9001 tilsvarer 0.8 l/t Maursyre(85%) + 105 cfu/g Lactobacillus plantarum. 

 

Tabell 5. Gjæringskvalitet og fordøyelighet av surfôr brukt i forsøk med rundballer av svakt fortørka, kutta gras uten eller med ensileringsmiddel.

For-søk nr.

 

Forsøksledd

 

TS %

% i TS

NH3-N i % av tot-N

pH

Ford. koeff. org.st.

Råprot

Sukker

Mjølke-syre

Eddik-syre

Smør-syre

6

Uten tilsetning

4.1 l/t Foraform

24.1

23.9

15.3

14.9

4.5

8.6

7.4

5.2

1.3

0.8

0

0

9.7

5.9

4.30

4.40

0.772

0.767

7

Uten tilsetning

4.3 l/t Foraform

17.4

18.1

16.4

16.8

2.6

3.8

6.0

5.5

2.4

1.6

0

0

9.6

3.6

4.24

4.04

0.778

0.770

8

Uten tilsetning

4.3 l/t Foraform

20.8

21.2

14.5

14.7

2.3

4.9

10.1

7.6

2.0

1.1

0

0

9.6

6.4

4.10

4.07

0.777

0.771

9

Uten tilsetning

1.13 kg/t HN9001

24.3

24.7

16.6

16.3

3.9

4.1

9.4

9.6

1.2

1.0

0

0

4.4

3.7

4.08

4.04

0.775

0.774

10

Uten tilsetning

4.8 l/t GrasAAT

21.8

21.9

13.9

14.5

1.4

3.9

8.1

4.4

1.8

0.9

0.2

0

12.8

6.0

4.34

4.30

0.751

0.754

 

Tabell 6. Fôropptak og tilvekst i forsøk med rundballer av svakt fortørka, kutta gras uten eller med ensileringsmiddel.

Forsøk nr.

Forsøksledd

Surfôr, kg TS, pr.

Tilvekst, g/dag

Referanse

dyr pr. dag

100 kg vekt

6

Uten tilsetning

4.1 l/t Foraform

8.7

9.0

2.06

2.10

910a

1050b

Randby & Selmer-Olsen, 1997

7

Uten tilsetning

4.3 l/t Foraform

6.3a

7.1b

1.59

1.73

292a

483b

Randby & Selmer-Olsen, 1997

8

Uten tilsetning

4.3 l/t Foraform

7.0

7.8

1.86

2.06

837

953

Randby & Selmer-Olsen, 1997

9

Uten tilsetning

1.13 kg/t HN9001

7.3

7.8

1.91

2.01

892

941

Randby, 2000b

10

Uten tilsetning

4.8 l/t GrasAAT

7.7a

8.3b

1.50a

1.61b

625a

764b

Upublisert

Fordøyeligheten av surfôret var høg, og omtrent lik for alle forsøka. I 1995 (forsøk 7) ble høstingen gjennomført til dels i regnvær. Plantematerialet var ungt (før skyting), og rundballesurfôret ble svært fuktig. Produksjonsresultatet ble dramatisk dårlig, med bare 292

og 483 g/dag i tilvekst i de to forsøksgruppene. Av 24 mjølkekyr i forsøk på de samme to surfôrtypene, fikk fem fordøyelsesproblemer. De gulpet opp "baller" med fôr, og spiste dårligere enn normalt. Noen klar årsak til dette er aldri funnet, men svært fuktig, kraftig gjæra surfôr med lite struktur gir neppe de beste forhold i vomma.

I 1999 (forsøk 10) ble surfôret høsta i pent vær, men like etter langvarig og kraftig regn. Graset lå inntil 23 timer til fortørking på svært fuktig bakke, uten at det ble særlig tørt. Muligens kan den "fuktige fortørkinga" ha vært medvirkende til at sukkerinnholdet i surfôret uten tilsetning ble uvanlig lågt til rundballer å være, og at ammoniakktallet ble høgt. Syretilsetningen sikret imidlertid god gjæringskvalitet, men likevel ble ikke tilveksten høgere enn 764 g/dag. Dette forsøket ble gjennomført med ganske store kastrater, på 482 kg vekt ved forsøksstart. De sto i forsøk fram til slakting ved 538 og 552 kg levende vekt, henholdsvis for dyra uten og med tilsetning. Den moderate tilveksten kan trolig delvis tilskrives at dyra begynte å bli slaktemodne, og derved fikk en naturlig redusert veksthastighet. I forsøk 6, 8 og 9 var forholdene under grashøstinga gode.

Forsøk med direkte, eksakthøsta surfôr fra tårnsilo tilsatt maursyreholdig ensileringsmiddel i ulik dosering

I Norge er det en vanlig oppfatning at det er nødvendig å tilsette et effektivt ensileringsmiddel for å sikre god gjæringskvalitet ved direkte høsting av gras i tårnsiloer. Men mange setter til en mindre mengde enn det som anbefales. I Finland anbefales en betydelig større syredosering enn i Norge, og også i Sverige, hvor maursyrepreparat bare anbefales til gras med mindre enn 25% TS, anbefales høgere dosering (ca. 5 l/t Maursyre (85%)). Det kan stilles spørsmål ved om også vi i Norge burde øke den anbefalte doseringa. I 1995 til 1999 ble det gjennomført tre forsøk med direkte høsta gras i tårnsiloer, der ulike syredoseringer ble sammenlikna (Tabell 7, 8 og 9). Graset til forsøk 11 ble høsta på et seint utviklingstrinn i førsteslåtten og ble ikke undersøkt i fordøyelsesforsøk, mens graset til forsøk 12 og 13 ble høsta i andreslåtten, og hadde forholdsvis låg fordøyelighet.

Ved overgang fra bruk av ensileringsmidlet Maursyre (85%) til det mer håndteringsvennlige Foraform (64.5% maursyre), var det nødvendig å øke doseringa med 35% for å tilføre graset samme syremengde. Forsøk 11 ble gjennomført for å undersøke om samme mengde ren maursyre tilført med de to ensileringsmidlene resulterte i samme surfôrkvalitet og samme fôropptak og tilvekst på dyra. Siden råproteininnholdet i graset ved høsting lå på ca. 12% i TS, ble forsøksdyra tildelt 0.5 kg proteinkraftfôr pr. dag for å sikre at mangel på ammoniakk i vomma ikke skulle redusere tilveksten. Ved slik mangel kan Foraform, som inneholder 6% NH3, virke som en vekststimulans for vommikrobene og derved for vertsdyret, og det var ikke dette som skulle undersøkes, men syrevirkningen av de to midlene. Resultatene fra forsøket bekreftet jamngod virkning av de to midlene når dosen ble økt med 35% for Foraform sammenlikna med Maursyre (85%).

I forsøk 12 og 13 ble en normaldosering med GrasAAT (64.5% maursyre) sammenlikna med dobbel dose og negativ kontroll (ingen tilsetning). Etter hard tørke sommeren 1997 (forsøk 12) var avlingen "ferdig fortørka på rot" ved høsting 13.-21. august, til tross for at enga hadde vært vannet. Surfôret uten tilsetning inneholdt både smørsyre og NH3-N i større mengde enn de norske kvalitetskravene for godt surfôr tillater (Tabell 8). Likevel spiste og vokste kastratene omtrent like godt i den perioden de fikk surfôr uten tilsetning, som da de fikk velgjæret surfôr tilsatt normal syredosering (Tabell 9). Kastratene ga imidlertid respons i tilvekst da de fikk surfôr med sterkt begrensa gjæringsintensitet, som var produsert ved bruk av dobbel syremengde.

Tabell 7. Oversikt over forsøk med direkte, eksakthøsta surfôr fra tårnsilo tilsatt maursyreholdig ensileringsmiddel i ulik dosering.

Forsøk

Forsøksdyr

Kraftfôr

Forsøksledd, ensileringsmiddel og dosering

Antall dyr pr. gruppe

Ved start av forsøk

Type

Kg pr. dag

1

2

3

Nr

År

mnd.

kg

11

1995-

1996

161)

Kast-rater

18

457

Formel 200

0.5

3.1 l/t Maursyre 85%

4.1 l/t Foraform

12

19972)-

1998

141)

Kast-rater

18

454

0

Uten tilsetning

4.1 l/t GrasAAT

8.2 l/t GrasAAT

13

1998-

1999

151)

Kast-rater

18

449

0

Uten tilsetning

4.1 l/t GrasAAT

8.0 l/t GrasAAT

1) Ombyttingsforsøk. Alle forsøksdyr ble tildelt alle fôrtyper etter tur.

2)  Graset ble høsta i 2.slåtten etter hard tørke.

 

Tabell 8. Gjæringskvalitet og fordøyelighet av surfôr brukt i forsøk med direkte, eksakthøsta surfôr fra tårnsilo tilsatt maursyreholdig ensileringsmiddel i ulik dosering.

For-søk nr.

 

Forsøksledd

 

TS %

% i TS

NH3-N i % av tot-N

pH

Ford. koeff. org.st.

Råprot

Sukker

Mjølke-syre

Eddik-syre

Smør-syre

11

3.1 l/t Maursyre

4.1 l/t Foraform

24.8

24.4

11.0

11.4

2.8

2.8

6.3

5.5

1.4

1.3

0

0

4.1

4.1

3.96

3.95

0.6921)

12

Uten tilsetning

4.1 l/t GrasAAT

8.2 l/t GrasAAT

29.4

29.7

30.4

11.6

11.7

12.0

6.1

5.5

7.5

5.9

6.2

3.2

1.0

1.5

1.3

1.0

0

0.2

10.0

6.6

5.1

4.37

4.14

4.37

0.637

0.652

0.655

13

Uten tilsetning

4.1 l/t GrasAAT

8.0 l/t GrasAAT

22.1

22.4

23.0

10.5

11.2

12.0

1.5

1.8

8.2

9.7

5.0

1.8

1.5

1.5

0.8

0

0

0

7.3

6.8

4.4

3.69

3.84

3.92

0.696

0.703

0.689

1) Tørrstoff-fordøyelighet i graset, målt med NIRS

 

Tabell 9. Fôropptak og tilvekst i forsøk med direkte, eksakthøsta surfôr fra tårnsilo tilsatt maursyreholdig ensileringsmiddel i ulik dosering.

Forsøk nr.

Forsøksledd

Surfôr, kg TS, pr.

Tilvekst, g/dag

Referanse

dyr pr. dag

100 kg vekt

11

3.1 l/t Maursyre

4.1 l/t Foraform

7.02

7.16

1.49

1.52

739

771

Randby, 1997

12

Uten tilsetning

4.1 l/t GrasAAT

8.2 l/t GrasAAT

8.5

8.2

8.7

1.80

1.78

1.89

749

785

901

Randby, 1999

13

Uten tilsetning

4.1 l/t GrasAAT

8.0 l/t GrasAAT

5.5a

6.4b

7.0c

1.22a

1.41b

1.51c

163a

668b

874c

Randby, 2000a

 

Sommeren 1998 var regnfull, og graset var fuktig ved høsting 17.-24. august (forsøk 13). Surfôret uten tilsetning gjæret kraftig til mjølkesyre og fikk svært høgt totalt syreinnhold, lågt sukkerinnhold og låg pH (Tabell 8). Surfôret tilsatt 4.1 l/t GrasAAT gjæret kraftig til etanol (1.6% i TS), og endte derfor opp med lågt sukkerinnhold til tross for moderat syreinnhold. Surfôret tilsatt 8 l/t gjennomgikk en svært begrenset gjæringsprosess, og fikk derfor høgt sukkerinnhold og svært lågt syreinnhold. Kastratene i forsøk 13 ga stor respons på de ulike surfôrkvalitetene, i form av økt fôropptak og tilvekst med økende syredosering i graset (Tabell 9). I likhet med forsøk 11, 12 og 14 var dette et ombyttingsforsøk, hvor alle dyra ble tildelt alle fôrslagene etter tur. Hver periode besto av 5 uker, hvorav den første ble regnet som overgang til nytt vomfyll, og de fire siste ble brukt til å registrere tilvekst. Forsøket varte i 15 uker. Alle de fem dyra som fikk surfôr uten tilsetning i siste periode, og som altså hadde fått surfôr tilsatt 4 og 8 l/t GrasAAT i de foregående 10 uker, reagerte så kraftig negativt på surfôret uten tilsetning at de ikke en gang opprettholdt vekta si, men avmagret i de siste fem ukene av forsøket. På grunn av at hver forsøksperiode er forholdsvis kort, og at det kan forekomme ettervirkninger av det forrige fôrslaget i neste periode, kan ombyttingsforsøk i noen tilfeller, slik som her, overestimere forskjellen mellom fôrslag av svært ulik kvalitet.

Forsøk med rundballesurfôr høsta ved ulikt utviklingstrinn

Sommeren 2000 ble det presset gras i rundballer ved tre ulike utviklingsstadier, ca. 1 uke før, og 1 og 3 uker etter begynnende skyting for timotei (Tabell 10 og 11). Det var mye sol og pent vær i nesten tre uker før første høstetid, og vekslende vær med både sol og regn i tida mellom høstetidene. Ved alle de tre høstetidene var det imidlertid bygevær og derfor svært vanskelig å oppnå fortørking av graset. GrasAAT (4.6 - 5.0 l/t) ble tilsatt for å sikre god gjæringskvalitet i rundballesurfôret. Tørrstoffinnholdet i det ferdige surfôret ble ca. 21.2%, 24.0% og 24.4%, henholdsvis for høstetid 1, 2 og 3, mens øvrige surfôranalyser ikke foreligger. For å unngå at mangel på NH3 i vomma skulle begrense fôropptak og tilvekst for dyra på seint høsta surfôr, ble det gitt et daglig tilskudd på 0.5 kg soyamjøl til samtlige dyr gjennom hele forsøket.

Tabell 10. Forsøk med rundballesurfôr av svakt fortørka, kuttet gras høsta til ulikt utviklingstrinn.

Forsøk

Forsøksdyr

Kraftfôr

Forsøksledd, høstetid

Antall dyr pr. gruppe

Ved start av forsøk

Type

Kg pr. dag

1

2

3

Nr

År

mnd.

kg

14

2000

151)

Kast-rater

14

424

Soya-mjøl

0.5

1 uke før beg. skyting, 4.6 l/t GrasAAT

1 uke e. beg. skyting, 5.0 l/t GrasAAT

3 uker e. beg. skyting, 4.7 l/t GrasAAT

1) Ombyttingsforsøk. Alle forsøksdyr ble tildelt alle fôrtyper etter tur.

 

Tabell 11. Fôropptak og tilvekst i forsøk med rundballesurfôr av svakt fortørka, kuttet gras høsta til ulikt utviklingstrinn.

Forsøk nr.

Forsøksledd

Surfôr, kg TS1), pr.

Tilvekst, g/dag

Referanse

dyr pr. dag

100 kg vekt

14

1 uke før begyn. skyting

1 uke etter begyn. skyting

3 uker etter begyn. skyting

8.4a

7.8b

7.1c

1.90a

1.79b

1.64c

1146a

944b

720c

Upublisert

1) Foreløpige verdier for surfôropptak

Kastratene spiste og vokste best da de fikk tidlig høsta surfôr (Tabell 11). To ukers utsatt høstetid reduserte tilveksten med ca. 200 g/dag både mellom høstetid 1 og 2, og mellom høstetid 2 og 3. Nivået på tilveksten, 1146, 944 og 720 g/dag tyder på bra surfôr, sjøl om soyatilskuddet nok har stimulert tilveksten i alle grupper.

Bergheim (1979) fant at utsatt høstetid fra begynnende skyting til to uker seinere reduserte den daglige tilveksten hos okser med ca. 150 og ca. 100 g/dag for to forsøk i Nord-Norge. Halvparten av oksene fikk 1.5 kg, og den andre halvparten 3.0 kg byggrøpp i tillegg til surfôr etter appetitt. Utslaget for økt mengde byggrøpp (1.5 kg) var 226 og 169 g/dag, altså ca. 130 g/dag pr. kg bygg. Gjennomsnittlig daglig tilvekst i de to forsøka var 780 og 1020 g/dag. Uten kraftfôrtilskudd ville den daglige tilveksten trolig vært vesentlig dårligere, spesielt i det første forsøket, men utslaget for tidlig høsting ville sannsynligvis vært større.

Surfôr av direkte høsta eller fortørka gras

Det er ikke gjennomført forsøk i Norge der direkte høsta og fortørka surfôr er sammenlikna til ungdyr i vekst. Men fra Eurowilt-forsøka er det kjent at effekten av fortørking i stor grad avhenger av kvaliteten på det direkte høsta surfôret en sammenlikner med. I forsøk der fuktig surfôr (21% TS) uten tilsetning var kontrolleddet, økte surfôropptaket med 24% og tilveksten med 113 g/dag, fra 583 til 707 g/dag, når graset ble fortørka til 33% TS før ensilering (gjennomsnitt for 19 forsøk). Når fuktig surfôr (21% TS) med tilsetningsmiddel (maursyre eller melasse) var kontrolleddet, økte fôropptaket med 17% og tilveksten med bare 36 g/dag, fra 746 til 782 g/dag, ved fortørking til 32% TS (gjennomsnitt for 12 forsøk). Det var bare i forsøk hvor dyra ikke fikk kraftfôr, at det var mulig å påvise forskjell i tilvekst mellom dyr som fikk direkte høsta eller fortørka surfôr, sjøl om dyra spiste 20% mer av fortørka surfôr også i forsøka der kraftfôr ble tildelt (Zimmer & Wilkins, 1984). I et nyere forsøk fra Irland er det også bekreftet at fortørka surfôr utnyttes dårligere enn direkte høsta surfôr, slik at responsen i tilvekst blir liten i forhold til responsen i fôropptak (O'Kiely et al., 1999). Flesteparten av forsøka i Eurowilt var imidlertid gjennomført med grasmateriale som var kommet relativt langt i utvikling, og som var ensilert i plansiloer. Det er trolig av vesentlig større betydning å oppnå rask, men tilfredsstillende fortørking ved ensilering av ungt, næringsrikt plantemateriale i rundballer. Dette fordi pressaftavrenninga blir mye mindre enn fra en silo, og det ferdige direkte høsta rundballesurfôret kan derfor bli svært fuktig og klinete. Dette kan gi dårlig struktur i vomma, og problemer som beskrevet for forsøk 7 i denne artikkelen. Det hjelper ikke om fôret er næringsrikt hvis ikke vomma fungerer som den skal.

Surfôr av graseng uten eller med kløver

Effekten av kløverholdig eng kontra rein graseng er ikke undersøkt til ungdyr i vekst i Norge. I forsøk med mjølkekyr økte surfôropptaket med 10% for eng som i gjennomsnitt inneholdt 26% rødkløver, sammenlikna med eng av reine grasarter (Randby, 1991). Økningen i fôropptak ga klar respons i form av økt ytelse og økning i kroppsvekta. Det er grunn til å tro at kløverinnslag i enga ville gi minst like stor respons hos ungdyr i vekst som hos mjølkekyr, forutsatt at ungdyra ble tildelt lite eller ikke noe kraftfôr. Ved en kløverandel på rundt 25% kunne en da forvente en respons i tilvekst på i størrelsesorden 150-200 g/dag hos ungdyr, forutsatt at surfôret ble godt konservert. Grasmaterialet som ble nytta i forsøk 1 og 2 i denne artikkelen inneholdt henholdsvis 22 og 35% kløver. Det foreligger ikke sikre opplysninger over kløverandelen i forsøk 3, 4 og 5, men undersøkelser av gamle notater i ettertid tyder på i størrelsesorden 25, 15 og 5% rødkløver i de tre forsøka. Kløverandelen i forsøk 6 er ukjent, i forsøk 7 var det 10%, og for samtlige av de øvrige forsøka (nr. 8-14) var kløverandelen ubetydelig (£3%). Høge fôropptak (2.0 - 2.7 kg TS totalt/100 kg vekt) og gode tilvekster i forsøk 1-5 kan trolig delvis tilskrives kløverinnholdet.

Konklusjon

Forsøkene viser at det er mulig å produsere storfekjøtt nesten utelukkende på grovfôr. Kastrater egner seg best i en typisk grovfôrbasert kjøttproduksjon, men ved produksjon av førsteklasses surfôr kan en oppnå gode tilvekster også på okser, ved bruk av svært små kraftfôrmengder. For å oppnå gode tilvekster må grovfôret være smakelig, ha tilstrekkelig struktur og høgt energiinnhold. Hvis graset er proteinfattig ved høsting, må surfôret suppleres med protein som brytes ned i vom. I tillegg er det viktig at dyra får reell appetittfôring på surfôr. I forsøka på Hellerud hadde de tilgang på surfôr hele døgnet, og de fikk alltid ca. 5% mer enn de spiste opp. Dyra ble altså ikke matleie av å ha tilgang på fôr døgnet rundt. Tvert i mot er kontinuerlig tilgang kanskje en viktig forutsetning for å oppnå gode tilvekster ved bruk av grovfôr alene.

Valg av høstetid, høsteteknikk og bruk av syrebaserte ensileringsmidler hadde stor virkning på fôropptak og tilvekst i storfekjøttproduksjonen. Rundballesurfôr ga 80 g/dag bedre tilvekst enn silosurfôr når rundballesurfôret var av langt gras, og 180 g/dag bedre tilvekst når rundballesurfôret var av gras høsta med slaghøster/multikutter. Rundballer tilsatt en normaldosering av et maursyrebasert ensileringsmiddel ga 150 g/dag bedre tilvekst enn rundballer uten tilsetning ved TS-nivåer i området 17 til 24% i surfôret. Utslaget for tilsetningsmiddel er trolig avtagende ved økende fortørkingsgrad. Normaldosering med syre ved ensilering i tårnsilo ga 300 - 500 g/dag i økt tilvekst sammenlikna med surfôr uten tilsetning når graset holdt 17% TS ved innlegging, men ingen påviselig effekt når graset holdt 30% TS ved innlegging. Økt syredosering fra normal til dobbel dose økte tilveksten med ca. 200 g/dag ved ensilering av fuktig gras (17% TS), og med ca. 120 g/dag ved ensilering av gras med 30% TS. Utsatt høstetid i førsteslåtten reduserte tilveksten med ca. 100 g/dag pr. uke utsatt høstetid, i området fra ei uke før, til tre uker etter begynnende skyting for timotei.

Litteratur

Berg, J. 1994. Produksjonsformer og kjøttets spisekvalitet. FAGINFO Nr.6. Husdyrforsøksmøtet 1994, s. 63-67.

Bergheim, P.I. 1979. The harvesting time of grass for silage in Northern Norway. II. Experiments with bulls on silage of grass harvested at different times. Meld. Norges Landbrukshøgskole 58 (2).

Kjus, O. & Randby, Å. T. 1987. Ensilering av gras i rundballer. Forsøk på Hellerud i 1986. LTI-trykk nr. 68, NLH, Ås, 44 s.

Kjus, O., Randby, Å. T. & Selmer-Olsen, I. 1992. Ensilering av gras i rundballer. Forsøk på Hellerud i 1989. Hellerud Forsøks- og eliteavlsgard, Skjetten, Rapport nr. 14, 26 s.

O'Kiely, P., Forristal, D. & Lenehan, J.J. 1999. Baled silage. Grange Research Centre, Dunsany, Co. Meath, Ireland. Beef  Production Series No. 11, 44 pp.

Randby, Å.T. 1991. Surfôr av graseng med eller uten rødkløver. Hellerud Forsøks- og eliteavlsgard, Skjetten. Rapport nr. 6, 52 s.

Randby, Å.T. 1997. Virkning av NH3 tilsatt med et maursyrebasert ensileringsmiddel på kvalitet og smakelighet av surfôret.(Surfôr tilsatt Maursyre 85% eller Foraform). Hellerud Forsøks- og eliteavlsgard, Skjetten. Rapport nr. 22, 12 s.

Randby, Å.T. 1999. Virkning av økende dosering med GrasAAT på surfôropptak, og produksjon av mjølk og kjøtt. Hellerud Forsøks- og eliteavlsgard, Skjetten. Rapport nr. 24, 24 s.

Randby, Å.T. 2000a. Effekten av økende dosering med et maursyreholdig ensileringsmiddel på næringsverdien av surfôret i produksjonsforsøk med kyr og kastrater. Hellerud Forsøks- og eliteavlsgard, Skjetten. Rapport nr. 25, 37 s.

Randby, Å.T. 2000b. Roundbale grass silage treated with an additive containing both lactic acid bacteria and formate for dairy cows and steers. Sixth BGS Research Conference, British Grassland Society, September 2000, SAC, Craibstone, Aberdeen, p.121-122.

Randby, Å.T. & Selmer-Olsen, I. 1997. Formic acid treated or untreated roundbale grass silage for steers. BGS Fifth Research Conference, p.31-32. University of Plymouth, Devon, UK, 8.09.1997.

Selmer-Olsen, I. 1994. Rundballesurfôr til mjølkekyr og ungdyr. FAGINFO nr. 6. Husdyrforsøksmøtet 1994, s. 134-140.

Weddell, J.R. 1991. The dry matter intake and liveweight gains of beef steers fed big bale silage ensiled with Add-safe silage additive or left untreated. Landbauforschung Vôlkenrode, Sonderheft 123, p. 420-424.

Zimmer, E. & Wilkins, R.J. 1984. Efficiency of silage systems: a comparison between unwilted and wilted silages. Landbauforschung Völkenrode, Sonderheft 69, 88 pp.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.