Grovfôrtildeling og melkerobot (VMS)*

01.04.2005 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Det skjer tildels store omveltninger innen melkeproduksjonen for tiden. Dannelsen av samdrifter har for alvor satt sitt preg på utviklingen mot stadig større produksjonsenheter. Melkeroboter ser ut til å bli et naturlig valg for omkring halvparten av de som investerer i nye løsdriftsfjøs.

Store investeringer i bygninger og maskiner stiller naturlig nok høye krav til inntjening i produksjonen. Ny teknikk tas nå i bruk for å øke grovfôrets betydning både som drivkraft og næringskilde i moderne robotfjøs.

Av Erik Brodshaug, DeLaval

Kyrnes naturlige atferd

Kyr kan litt populært karakteriseres som de første virkelige "fast-food" elskere. Fra sitt trygge skjulested trakk de ut på slettene for å beite. Det gjaldt å ta opp så mye gras som mulig på kortest mulig tid. Risikoen for å bli andres lunsj tvang dyra raskt tilbake til et tryggere sted hvor de kunne drøvtygge graset i fred og ro for luskende rovdyr. Streng hierarkioppbygging i flokken sørget for effektiv logistikk i forflytningene. De svakeste og lavest rangerte dyra ble "ofret" dersom flokken ble utsatt for angrep.

Kyr i naturlige omgivelser vil fordele beitingen på 4-5 perioder gjennom døgnet. Liggetiden vil variere men legger normalt beslag på over halvparten av døgnets 24 timer.

Grunnleggende kunnskap om kyrs naturlige atferd hjelper oss til å se og måle effekter av ulike planløsninger og tiltak for å bedre kyrnes omgivelser. Ved å spille på lag med kyrnes atferdsmessige behov kan vi redusere unødvendige stressfaktorer knyttet til miljø og teknikk.

Frivillig melkesystem - tilpasning til kyrnes naturlige atferd

Foruten å skulle løse en tung og tidsbestemt arbeidsoperasjon, selve melkingen, er det ønskelig at melkeroboten skal ta ut en viss produksjonsøkning. Dette skjer som følge av at man ved VMS kan oppnå en mer regelmessig tømming av kyrnes jur enn ved konvensjonell melking to ganger om dagen. Selv om kyrne i prinsippet selv får velge når og hvor ofte de vil melkes, viser det seg i praksis at ikke alle klarer denne jobben helt alene.

Moderne planløsninger beregnet for VMS tilstreber en så effektiv trafikk gjennom melkeroboten som mulig. Vi vil at hyppigheten på melkingene skal bli mest mulig optimal både av hensyn til melkeytelse, melkekvalitet og jurhelse. Drivkraften i denne kutrafikken er den naturlige beiterytmen med basis i liggetid/drøvtygging kombinert med raske forflytninger for opptak av nytt fôr. Liggeavdelingen skilles gjerne fra eteavdelingen med fysiske skillelinjer med melkeroboten som gjennomgangsportal. Det vil imidlertid være nødvendig å kunne slippe frem kyr som nylig har blitt melket eller som ikke skal melkes, så de ikke opptar unødvendig kapasitet i forflytningen.

Grovfôret som drivkraft i fjøset

Grovfôr er ved siden av arbeid den aller viktigste innsatsfaktoren med størst økonomisk betydning for produksjonen av melk. Rikelig med godt grovfôr av ypperste kvalitet og med riktig struktur vil være avgjørende for kyrnes fôromsetning og melkeproduksjon.

Kyr som får ligge på et mykt og godt liggeunderlag i et trygt og godt miljø kan være litt vanskelige å flytte på. Det vil derfor ha stor betydning at grovfôret virker tilstrekkelig forlokkende på dyra, slik at sirkulasjonen av kyr i fjøset går som ønsket. Fôret som tilbys må derfor ha god lukt og smak, være attraktivt å se til og gjerne tildeles i mange porsjoner gjennom døgnet. Stadig aktivitet på fôrbrettet viser seg å ha en forlokkende effekt på kyrne, slik at interessen for tildelt fôr økes ytterligere.

Stadig utvikling mot nye metoder

Med automatiseringen av melkinga oppstår nye behov, hva med fôringa?

  • Vi må sikre at trafikken gjennom roboten blir tilstrekkelig for optimal melking
  • Vi må sikre maksimalt grovfôropptak for å kunne ta ut produktivitetsgevinsten

Vi ser at distribusjon av nytt ferskt grovfôr bør skje flere enn to og kanskje opp mot 8-10 ganger i døgnet. Dette vil øke kyrnes interesse for å ta seg til fôrbrettet og dersom fôret er av god kvalitet øke det totale fôropptaket.  

Kyr setter stor pris på regelmessighet i fôringa. Den bakterielle omsetningen i kyrnes formager krever stabil tilførsel av nytt fôr. Like viktig som stabil næringstilgang er inntaket av tilstrekkelig strukturpartikler for å stabilisere pH i vomma og regulere passasjehastigheten.

Siste tilskudd på stammen av utstyr for distribusjon av grovfôr/fullfôr i løsdriftsfjøs er selvgående skinnegående vogner etter samme lest som kraftfôrvogner for bruk i båsfjøs (se bilde). Vogna fylles opp fra river, fylltømmer eller fullfôrblander 1-2 ganger i døgnet avhengig av besetningens størrelse. Den programmerbare styringsenheten sørger for at vogna fôrer ut på faste klokkeslett inntil 15 ganger i døgnet. Tverrtransportøren under vogna legger ut fôret som en luftig streng langs fôrbrettet. Ved gruppering av dyr, vil det kunne programmeres inn ulike fôrgrupper, slik at utmatet fôrmengde justeres etter behov.

Oppsummering

Ønsket om å kunne løsrive seg fra den tradisjonelle hverdagen med faste melkerutiner morgen og kveld har vist seg å veie tungt for stadig flere. Med VMS er det mulig å omdefinere arbeidsdagen i fjøset til en mer normal arbeidsdag på linje med de fleste arbeidstakere. For at drifta skal bli mest mulig lønnsom er det viktig at nyinvesteringen utnyttes maksimalt. Et virkemiddel kan være å tildele grovfôret flere ganger i døgnet for å stimulere til økt kutrafikk gjennom roboten og samtidig sikre et størst mulig grovfôropptak.

* VMS er navnet på DeLavals system for frivillig melking (Voluntary Milking System)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.