Økologisk eng

01.04.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

Produksjon av grovfôr er viktig i økologisk landbruk. Det er et mål å produsere mest mulig av fôret på den enkelte gård. Både i økologisk melkeproduksjon, storfekjøttproduksjon, saue- og geitehold er man avhengig av et høyt grovfôropptak for å dekke dyrenes behov for energi og protein. Det betyr at grovfôrets sammensetning, høstetidspunkt og konservering er viktige faktorer for å få et næringsrikt fôr.

Av Martha Ebbesvik, Norsk senter for økologisk landbruk

Tilveksten i økologisk eng har gjerne et annet forløp enn i konvensjonell eng. Økologisk eng blir ofte senere grønn om våren sammenlignet med eng som er gjødslet med kunstgjødsel, men veksten i tiden rundt og etter skyting kan være minst like kraftig. Årsaken er blant annet at mineraliseringen av næring og nitrogenfikseringen krever ca 10 oC i jordtemperatur for å komme skikkelig i gang.

Debio-reglene må følges hvis produksjonen skal kunne godkjennes som økologisk. Regelverket for grovfôrdyrking omfattar bl.a gjødsling, dyrking, plantevern og fôrkonservering. Noen av de viktigste reglene som gjelder planteproduksjon er gjengitt her, hele regelverket finnes på www.debio.no

  • Største mengde organisk gjødsel som kan tilføres, er gjennomsnittlig 14 kg total-nitrogen per dekar og år for hele driftsenhetens godkjente spredeareal.
  • Av dette kan tilføres inntil 8 kg total-nitrogen fra ikke-økologiske kilder, regnet per dekar og år, men da ikke i gjennomsnitt for hele driftsenheten.
  • Avløpsslam, herunder urin og fekalier fra mennesker, er ikke tillatt i økologisk drift.
  • Syntetisk fremstilt nitrogengjødsel, inkludert urea, kan ikke benyttes. Chile-salpeter er heller ikke tillatt.
  • Kjemisk / syntetiske plantevernmidler mot ugras, sykdommer og skadedyr er generelt ikke tillatt.
  • Til fôrkonservering kan det benyttes bakterie-, sopp- og enzymbaserte midler, biprodukter fra næringsmiddelindustrien (for eksempel melasse) og plantebaserte midler. Godkjente midler i 2004 er melasse, Biomax og Josilac.
  • Eventuell bruk av kjemisk fremstilte fôrkonserveringsmidler avklares gjennom driftsbeskrivelsen. I 2004 gjelder dette: Ensimax, GrasAAT Eco og Maursyre 85 % (For eksempel Add F og Ensil - OBS! Ensil 1 er ikke tillatt og må ikke forveksles med Ensil).

Biologisk nitrogenfiksering

I økologisk engdyrking er det ønskelig med en viss andel kløver. Den viktigste årsaken er den avlingsfremmende effekten gjennom nitrogenfiksering, men belgvekstene har også andre positive effekter: høyere grovfôropptak ved appetittfôring og gunstig mineralbalanse.

Belgvekstene kan årlig samle 5 -20 kg N/daa i blanding med gras. Ei kløverrik eng er selvforsynt med nitrogen.

Rødkløver er den viktigste belgveksten i enga, men også hvitkløver, alsikekløver, luserne og strekbelg kan samle store mengder nitrogen. Belgvekstene har større krav til jorda enn graset, særlig er nitrogenfikseringen avhengig av god nærings- og kalktilstand. Ei kløverrik eng som henter mye nitrogen fra lufta vil gi god ettervirkning til etterfølgende vekster gjennom nedbryting av nitrogenholdige planterester.

Gjødsling

På økologiske bruk er husdyrgjødselmengden begrenset, og man må gjødsle slik at plantenæringen blir best mulig utnyttet. Jevn bruk av gjødsel på arealet i engårene sikrer rimelig god fosfor- og kaliumforsyning og gir normalt god utnytting av næringsstoffene.

Næringskravet i gjenleggsåret er ikke så stort som i engårene på grunn av mindre avling. Eldre eng bør få mer gjødsel enn nyere eng, da denne normalt har mindre kløver og lavere innhold av lettløselig kalium i jorda enn den yngste enga. Med bruk av husdyrgjødsel i gjenleggsåret kan man kutte ut gjødsling i første- og kanskje også i andreårseng hvis fosfor- og kaliumtilstanden er tilfredsstillende.

Uten gjødselimport vil det på et melkeproduksjonsbruk være ca 1- 1,5 tonn blandet storfegjødsel per daa og år til disposisjon.Tapet av næringsstoff blir lavest når gjødsla blir blandet med vann og spredd i stille, kjølig og fuktig vær. Ved skilt lagring av gjødsla er vannblandet land godt egnet til overgjødsling i eng, med høyt innhold av lettløselig nitrogen og kalium.

Valg av arter og sorter, engfrøblandinger

Frøblandingen må være tilpasset jord og klima i distriktet. Frøfirmaene har satt sammen frøblandinger for ulike distrikt, og disse gir et godt utgangspunkt også for økologisk dyrking.

Valg av grasarter i frøblandingen skiller seg lite fra konvensjonell drift, men belgvekstene er viktigere i økologisk drift. 15-20 % kløver av en total såmengde på 2,5-3,0 kg/daa er som regel nok. For mye belgvekster kan øke faren for trommesyke og fruktbarhetforstyrrelser hos dyrene, og det kan også gi problem med konservering av fôret. I stående eng bør ikke kløverandelen være høyere enn 40 %. Hvis kløvermengden er lavere enn 10 %, blir totalavlingen mindre. En plass mellom 20 og 40 % kløver vil være passelig. Av belgvekstene er det rødkløver som er mest brukt. Hvitkløver er best tilpasset beiting, men bør være med i små mengder også i slåtteblandinger for å gi bunndekke mot ugras og kløver i avlingen hvis rødkløveren går ut. Alsikekløver kan være bedre tilpasset enn rødkløver til kystklima med lav temperatur og sur jord. Luserne krever kalkrik, dyp jord, og trives best ved varme, tørre forhold. 

Dekkvekst

Bruk av dekkvekst ved gjenlegg av eng har til formål å gi større avling i såingsåret og bedre kontroll over ugraset. Gjenlegg uten dekkvekst kan gi bra resultat, men gir ofte store problem med frøugras. Problemet med frøugras er mindre ved sommer- enn ved vårsåing. Etablering av kløver blir dårligere og mer usikker med såing mot høsten. Sen høstsåing, slik at graset ikke spirer før til våren, kan være aktuelt i innlandsstrøk. Da må kløverfrø såes inn våren etter.

Høstetidspunkt, avlingsnivå og fôrkvalitet

Valg av høstetidspunkt er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet, men i praksis vil også værforhold, høsteutstyr og tilgang på arbeidshjelp være avgjørende. Normalt slåttetidspunkt er en uke etter skyting.

Fôrkvaliteten er høyest på et tidlig utviklingsstadium og synker med utsatt høstetidspunkt, både når det gjelder energi- og proteininnhold. Kvaliteten faller raskest ved høy temperatur, og kvalitetstapet er moderat under kalde forhold. Normal nedgang er 0,005 - 0,010 FEm per dag. Kløver har lavere fall i både energi- og proteinverdi enn gras. Tørrstoffavlingen øker med inntil 10-15 kg per daa og dag i tiden fra begynnende skyting til blomstring for graset. Tilveksten er normalt mye høyere midtsommers enn senere på sommeren og tørrstoffavlingen vil øke mye med utsatt førsteslått.

Samlet fôrenhetsavling er som regel høyest ved en relativt sen førsteslått (1-2 uker etter full skyting) ved økologisk drift på grunn av den store tilveksten midtsommers. Sen førsteslått kommer klart best ut i område med kort veksttid som fjellbygdene i Sør-Norge og i Nord-Norge, mens tidspunktet for førsteslåtten har mindre å si i områder med lengre veksttid der gjenveksten utgjør en større del av totalavlingen. Fôrenhetsavling er ikke det eneste målet for høstetid, man må også se på kravet dyra setter til kvalitet og fôropptak, krav til fôret for å få god konservering og arealtilgang.

En annen strategi er tidligere høsting som gir bedre fôrkvalitet og høyere fôropptak. Er vekstvilkårene gode med stor avling i førsteslåtten, bør man høste tidligere enn normalt og få med seg bedre fôrkvalitet på grunn av at det er gode utsikter til å få dekt fôrbehovet, og også gode utsikter til å få bra gjenvekst.

En må regne med noe mindre engavling ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. Reduksjonen i mengde tilført gjødsel er gjerne langt større enn avlingsreduksjonen, så  økologisk eng er slik sett mer ressurseffektiv enn konvensjonelt dyrket eng. Jordarten har mye å si for avlingsnivået, for eksempel vil avlingen på myrjord kunne bli nesten halvert etter omlegging. På vanlig god mineraljord vil 10-20 % lavere avling være normalt. I et økologisk driftsopplegg kan man forvente større variasjon mellom år siden avlingsnivået i større grad vil være avhengig av tilslaget av kløver, temperatur og nedbør i vekstsesongen.