100 % økologisk fôr i økologiske mjølkekubesetninger

01.04.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

Hele fôrrasjonen for økologiske mjølkekyr skal være økologisk fra 24.08.05. Dette skaper nye utfordringer med å dekke mjølkekyrnes energibehov i økologisk landbruk. Valg av løsninger for å tilfredsstille kravet vil variere fra gård til gård. Viktige faktorer for valg av alternativ er: Bondens mål med drifta, tilgang på areal, klimatiske forhold for dyrking av korn og andre konsentrerte fôrvekster, beiteareal og kvalitet, antall mjølkekyr i forhold til produksjonstilskudd, fjøskapasitet, pris på økologisk kraftfôr og mjølkepriskurva.

Av Martha Ebbesvik og Turid Strøm, Norsk senter for økologisk landbruk

Ei norsk økologisk gjennomsnittsku produserer ca 5 000 kg mjølk per år og 20 % av årsfôret er kraftfôr. Gjennomsnittstallene skjuler store variasjoner. Mjølkeytelsen varierer fra under

3 000 kg mjølk til over 7 000 kg mjølk per årsku. Tilsvarende varierer kraftfôrforbruket fra 0 til om lag 35 % av årsfôret. Lignende variasjoner finner en på de økologiske mjølkeproduksjonsgårdene på Østlandet og Vestlandet. Mange gårder har hittil benytta eksisterende mulighet til å bruke 15 % ikke-økologisk fôr i den årlige fôrrasjon. Det har vært økonomisk gunstig da prisen på ikke-økologisk kraftfôr er 1,17 kr lavere enn økologisk kraftfôr. Det er nå tilstrekkelig med norskprodusert økologisk korn på markedet til å dekke kraftfôrbehovet innen det norske økologiske husdyrholdet.

Bedre grovfôrkvalitet

Tabell 1 viser gjennomsnittlig innhold av energi og protein i økologisk surfôr fra hele landet.  Selv om det er store variasjoner mellom forskjellige prøver fra samme slått, er det to tydelige trender:

  1. Førsteslått har nesten alltid lavt råproteininnhold og dermed negativ PBV.
  2. Der det tas to slåtter har andre slått høgere energiinnhold (FEm per kg tørrstoff) og proteininnhold enn første slått.

 Tabell 1. Innhold av energi og protein i grassurfôr høsta sommeren 2001 og 2002.

Surfôrkvalitet

Ant. prøver

FEm per kg tørrstoff

Råprotein

PBV

1. slått:

224

0,83

114

-24

2. slått:

148

0,86

150

16

Grovfôropptaket per ku per dag øker med økende energikonsentrasjon i grovfôret. Kua eter flere kg fôr samtidig som hver kg fôr inneholder mer energi. Ei ku på 550 kg med moderat kraftfôrmengde i fôrrasjonen, kan øke grovfôropptaket fra omlag 8 til om lag 11 FEm per dag ved å øke energikonsentrasjonen i grovfôret fra 0,80 til 0,92 FEm per kg tørrstoff. Økt kløverandel i fôret og tidlig slått i forhold til utviklingstrinn på graset øker energikonsentrasjonen i grovfôret. Anbefalt slåttetidspunkt er ca 1 uke etter begynnende skyting for timotei.

Resultatene i tabell 1 viser at mange har et stort forbedringspotensiale på dette området. Også god gjæringskvalitet er viktig for å fremme et høgt grovfôropptak. Fôranalyser er et viktig hjelpemiddel i fôrplanlegginga. Dersom det er praktisk mulig bør den energi- og proteinrike andreslåtten prioriteres til høgtytende kyr.

Høgere grovfôropptak gjennom bedre grovfôrkvalitet er en strategi som først og fremst er aktuell dersom en har nok areal til å dyrke den økte fôrmengden som trengs ved et høgt grovfôropptak.

Vårkalving og gode beiter

Ved sein vinterkalving eller vårkalving kan høgt grovfôropptak i høglaktasjonen sikres gjennom gode beiter. Kyrne bør da ha rikelig tilgang på ungt beitegras, det vil si gras som er 10-20 cm langt. Kyrne kan da mjølke 15-20 kg mjølk på beitegraset de tar opp. Spesielt ved ekstra pristillegg på sommermjølka er dette et aktuelt alternativ.

Dyrking av eget kraftfôr

Både dyrking av bygg, havre, hvete og erter er aktuelt som egetprodusert kraftfôr. Der vekstsesongen er for kort eller været om høsten er usikkert, er dyrking av bygg til krossensilering et godt alternativ. Ved krossensilering av bygg treskes kornet med 35-50 % vann. Sammenlignet med korn til fullmodning reduseres antall vekstdøgn med 10 - 20 døgn. Etter tresking valses kornet i en krosser. Flere ulike ensileringsmiddel kan brukes. Melasse er mest vanlig. Dette krever lufttett lagring i for eksempel storsekk eller silo. Det kjemiske ensileringsmiddelet, Add-korn pH 5, kan brukes til korn og kornblandinger. 

Tabell 2 viser innhold av energi og protein i de ulike vekstene. Tabellen er retningsgivende, og innhold av råprotein og PBV vil variere mye etter dyrkingsforhold som blant annet temperatur, nedbør og nitrogengjødsling. En bør derfor sende inn kornprøver til proteinanalyse. De lave PBV-verdiene i bygg og hvete viser at ved bruk av disse fôrmidlene er det ofte behov for proteintilskudd med høg PBV-verdi. Dette behovet forsterkes dersom en i tillegg fôrer med 1. slått surfôr med negativ PBV-verdi. Havre, med sitt lave AAT- innhold, vil derimot kreve AAT-rike fôrmidler. Egetprodusert kraftfôr må suppleres med en allsidig mineral- og vitaminblanding for å dekke dyras behov for disse stoffene. 

Tabell 2. Innhold av energi og protein i ulike vekster (Kilde: Fôrmiddeltabell 2004).

 

Fôrslag

FEm

g/kg TS

Råprot

%

AAT

g/kg TS

PBV

g/kg TS

Bygg

1,16

12

105

-49

Havre

1,07

12

74

3

Hvete

1,16

13

106

-37

Erter

1,2

21

98

39

Krossensilert bygg

1,15

14

112

-36

 

Tabell 3 viser kostnadene per dekar og per FEm ved dyrking av bygg til krossing og til modning. Ved bygg til modning er det regnet med leie av tresker og innkjøp av valse. Ved bygg til krossing er det regnet med leie av tresker og krosser. Kornareal er satt til 40 daa.

Tabell 3.  Kostnader per dekar og per FEm  ved dyrking av bygg til krossing og til modning.  

 

Krossing

Modning

Avling, FEm/daa

300

300

Såkorn (20 x 5,25)

105

105

Møkk (2 tonn)

100

100

Kalk (80 x 1,00)*

80

80

Melasse (7 kg pr t x 5,18)

11

11

Innersekk (0,6 stk/daa x 23,00)

14

Yttersekk (0,6 stk/daa x 30,50)

18

Tørking (0,10 pr kg)

30

Sum variable kostnader per daa

328

315

Luking av rotugras

50

50

Leiekostnader tresker

140

140

Leie-/faste kostander krosser / valse

125

128

Arbeids- og maskin kostnader per daa

315

318

Tilskudd økologisk areal per daa

250

250

Mineral- og vitaminbl. + fiskemel per FEm

0,20

0,20

Sum kostnader per FEm

1,51

1,48

Leie av tresker og krosser er satt til henholdsvis kr 140 og 125 per dekar. Kostnader til kjøp av valse for maling av tørt korn er satt til 30 000. Det er brukt 5 år avskrivningstid og restverdi på 15 000 kr. Kjøpesummen er lånt til 4 % rente. Vedlikeholdsutgiftene er satt til 3 % per år. Tilskudd til økologisk kornareal på kr 250 per dekar er tatt med som inntekt i utregningen av kostnad per FEm egetprodusert kraftfôr. Siden bygg har lavt innhold av protein, og for å dekke dyrenes behov for mineraler og vitaminer, er det regnet inn en kostnad på mineral- og vitaminblanding pluss fiskemel.

Tabell 3 viser at ved et avlingsnivå på 300 FEm/daa blir kostnadene pr FEm kross ved leie av utstyr kr 1,51. Dette er 2,36 kr lavere enn dagens pris på innkjøpt kraftfôr. I forhold til å treske kornet ved modning og kjøpe egen valse blir prisen kr 2,39 lavere enn innkjøpt økologisk kraftfôr. Hvis avlingsnivået blir høyere enn 300 FEm/daa, blir prisdifferansen mellom egetprodusert og innkjøpt økologisk kraftfôr enda gunstigere.

Dyrking av eget kraftfôr er først og fremst aktuelt dersom en har ledig areal og greier å holde maskinkostnadene nede ved leie eller sameie av tresker og eventuelt krosser. Der en kan treske kornet ved modning, er det aktuelt å kjøpe egen valse. Når valsen er nedskrevet, vil dette gi lavere kostnad per FEm i forhold til krossing.

Moderat avdrått

Ei ku som veier 550 kg og mjølker 25 kg vil øke fôrbehovet fra 16 til 20,5 FEm per dag dersom ytelsen øker til 35 kg mjølk per dag. Ved lav avdrått kan en større andel av den totale mjølkeproduksjon i besetningen produseres på grovfôret. Dette forutsetter at en har ledig fjøskapasitet og nok grovfôr til å øke kutallet slik at samlet mjølkeproduksjon i buskapen oppretthodes. Dette er en særlig aktuell tilpasning i besetninger med færre enn 16 kyr, da ei ekstra ku gir 3 020 kroner i økt produksjonstillegg og kr 880 i "økotillegg kyr".

Fortsatt innkjøp av kraftfôr

På Østlandet og på Vestlandet varierer distriktstilskuddet på mjølk fra 0,08 kr i sone B til 0,42 kr per liter i sone E. Dette gir en samlet mjølkepris (grunnpris + distriktstilskudd) på 3,18 eller 3,52 kr per liter, eventuelt med et økomjølktilskudd på 0,30 eller 0,60 kr pr liter i tillegg. Grovt sett kan en regne 2 liter mjølk pr FEm kraftfôr.Også med nåværende pris på kr 3,87 per FEm økologisk kraftfôr vil det lønne seg å produsere tildelt mjølkekvote på innkjøpt økologisk kraftfôr.