Maissurfôr kan være både utmerket og dårlig

02.08.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Interessen for dyrking av mais til fôr er økende her i landet. Noen få gårdbrukere har holdt på i mange år med godt resultat, men det er de to, tre siste årene dyrkingen har skutt fart. I år anslår ringleder Torbjørn Kristiansen i Østfold at det er dyrket ca. 2000 mål på Østlandet og 7-800 mål i Rogaland.

I maissurfôr er tørrstoffprosenten et enkelt og ganske godt mål for fôrverdien, fordi tørrstoffprosenten er et indirekte mål for mengden kolber og stivelse.

Av Tom Brenne, Norgesfôr AS

Store avlinger i gode strøk

I Norge er det bare i de beste jordbruksområdene det er mulig å dyrke mais. Når antall døgngrader blir høyt nok blir avlingen stor og fôropptaket høyt. Dette sammen med lite arbeid har satt fart i dyrkingen. I Danmark har maisdyrking fått stort omfang de siste årene, og èn gangs høsting i stedet for fire gangers høsting av gras er sterkt medvirkende til utviklingen. Det vanlige er at både såing og høsting gjøres av entrepenører.

Ca. 30 % tørrstoff best

Anbefalt tørrstoffprosent i maisen ved høsting avhenger noe av hvordan surfôret skal brukes. Dersom maissurfôr skal være eneste grovfôr anbefales 29-30 % TS. Det vanlige er imidlertid å bruke det sammen med grassurfôr, og da anbefales litt høyere TS-innhold, 32-33 %. I slutten av vekstsesongen øker TS-prosenten med ca. 1,5 %-enheter pr. uke når været er godt.

Stor spredning i tørrstoffprosenten

Analyser av maissurfôr fra Trøgstad og Vestfold vinteren 2003/2004 er gode eksempler på hvor stor spredning det kan være i tørrstoffprosenten. I Trøgstad kom den første frostnatta svært tidlig, og maisen ble da høstet umiddelbart. Den laveste tørrstoffprosenten var bare 15,6 %, og svært få analyser viste over 20 % TS. I Vestfold lå den høyeste TS-prosenten på 33,2 %.

Dette førte til at det meste av maissurfôret i Trøgstad hadde dårligere energiverdi enn grassurfôr, mens det beste i Vestfold var slik danskene oppgir at det bør være.

I figurene er prøver fra de to områdene sammenstilt. De laveste tørrstoffprosentene er hovedsakelig fra Trøgstad.

Utvikling gjennom sesongen

Maisplanten er egentlig en blanding av grovfôr og kraftfôr. Stengler og blad (grovfôrdelen) taper seg i næringsverdi utover i sesongen på samme måte som for gras, dvs. at NDF-innholdet øker og FEm-innholdet avtar. Næringsverdien er derfor lavest på det tidspunkt kolbene begynner å utbvikles, og er da lavere enn i godt grassurfôr. Når maiskornene begynner å fylles med stivelse stiger næringsverdien i kolbene mer enn næringsverdien i resten av plantene avtar, slik at vi altså får det beste surfôret når plantene inneholder ca. 30 % TS. Blir tørrstoffinnholdet for høyt går næringsverdien nedover igjen, massen blir vanskeligere å pakke og det blir lettere muggdannelse.

Det er først når maisplantene inneholder rundt 20 % TS at det begynner å bli stivelse i kolbene.

Mineralstoffer

Maissurfôr har lavere innhold av en del mineraler enn grassurfôr. Spesielt er innholdet av kalsium og magnesium lavere, men også innholdet av enkelte mikromineraler. Dette er også hva vi skulle vente, siden korn normalt inneholder lite av disse mineralene. Dette er det særlig viktig å være oppmerksom på dersom maissurfôret gis til dyr som får lite kraftfôr, slik som ungdyr og ammekyr. Ungdyr som skal utvikle beinbygningen sin er spesielt utsatte for kalsiummangel, og tilskudd av en kalsium/magnesiumrik mineralblanding er aktuelt.

Den danske fôrtabellen (Tab. 1) viser stor forskjell på maissurfôr og grassurfôr. Figur 1 viser at dersom maisen høstes før kolbesetting, så er mineralinnholdet på linje med det en finner i grassurfôr.

Tabell 1. Mineralstoffer i flg. Dansk Fôrtabell

Innhold i TS

Maissurfôr

Grassurfôr

Aske, %

3,8-4,1

8,9-9,8

Kalsium, %

2,0

6,1

Fosfor, %

2,6

2,8-3,6

Magnesium, %

1,3

1,5-1,8

Mangan, mg

19

78-91

Sink, mg

45

47

Kopper, mg

5

7

Fig. 1. Askeinnhold i surfôr av mais høstet 2003 i Trøgstad og Vestfold.

Protein

Proteininnholdet i surfôr av velutviklet mais er lavt, dvs. 7 - 8 % råprotein i tørrstoffet, mens mais som er høstet for tidlig har høyere proteininnhold (Fig. 2). Nedbrytningsgraden i vomma er 55-60 % (Weisbjerg 2002). Innholdet av lysin er lavere enn i grassurfôr, men dette betyr ikke så mye i praksis når proteininnholdet er så lavt.

Fig. 2. Råprotein i mais av surfôr høstet 2003 i Trøgstad og Vestfold.

Med et så lavt proteininnhold blir PBV-verdien svært negativ, ned i - 75 til - 80 g/FEm. Dette er det viktig å ta hensyn til når en setter opp fôrplaner. Dersom f.eks 1/3 av grovfôret er maissurfôr og 2/3 er grassurfôr, må grassurfôret ha ca. + 40 g PBV/FEm for å få en grovfôrrasjonen på 0 i PBV. Har grassurfôret lavere PBV trengs en kraftfôrblanding med positiv PBV. Kombinasjonen maissurfôr/poteter gir svært lav PBV, mens maissurfôr og mask passer godt sammen.

Maissurfôr er et utmerket fôr sammen med proteinrikt beitegras, men det kan være problematisk å unngå varmgang i massen når det begynner å bli varmt i været.

AAT-innholdet i maissurfôret varierer mindre med høstetida og ligger på 90 - 100 g/FEm, dvs en del høyere enn i grassurfôr.

Analyser av maissurfôr blir ofte tatt i Danmark. Der brukes feitingsfôrenhet (FE) i stedet for vår fôrenhet melk (FEm). Innholdet av FE er anslagsvis 10 % lavere enn FEm, slik at 100 g AAT/FE på analyseskjemaet tilsvarer ca. 90 g AAT/FEm.

I Figur 3 er innholdet av AAT og PBV gjengitt direkte fra de danske analyseskjemaene.

Fig. 3. AAT og PBV i surfôr av mais høstet 2003 i   Trøgstad og Vestfold.

FEm, NDF og stivelse

Innholdet av fôrenheter bestemmes i første rekke av NDF og stivelse. Desto lavere NDF-innhold og høyere stivelses-innhold det er, jo høyere fôrenhetsinnhold er det i fôret. Som det går fram av Fig. 4. varierer begge deler mye med tørrstoffprosenten (høstetida), og dermed varierer fôrenhetsverdien også mye (Fig. 5). Figurene viser at surfôret med lavest tørrstoffinnhold har NDF-verdier og fôrenhetsverdier på linje med svært dårlig grassurfôr. Maisen er da høstet før det begynte å bli stivelse i maiskornene. De beste prøvene fra Vestfold viser verdier på linje med danske tall (Tabell 2.).

I tillegg til høstetida vil også sortsvalget ha betydning for fôrverdien. Enkelte seine sorter som ikke passer hos oss har flere kolber pr. plante, og da blir fôrverdien høyere.

Fig. 4. NDF og stivelse i surfôr av mais høstet i Trøgstad og Vestfold 2003

Fig. 5. Energiverdi i surfôr av mais høstet i Trøgstad og Vestfold 2003

Tabell 2. Energiinnhold i maissurfôr i Danmark siste fem år

2003

2002

Siste 5 år

10 % nedre

10 % øvre

TS, %

33,9

35,8

32,5

30,2

37,8

Stivelse

29,5

32,0

29,4

25,1

33,6

NDF

37,6

35,2

36,6

33,8

41,5

Kg TS/FE

1,10

1,13

1,16

1,05

1,16

FEm/kg TS

1,00

0,97

0,95

1,05

0,95



Stivelseskvalitet

Det har de siste ti årene blitt brukt innslag av mais i enkelte kraftfôrblandinger beregnet på høytytende dyr som trenger mye kraftfôr. Mais blir brukt fordi mer av stivelsen passerer vomma enn tilfelle er for norske kornslag, og dermed blir det mindre fare for sur vom.

Danske forskere har i et treårig prosjekt (Weisbjerg 2002) imidlertid ikke funnet samme positive effekt av maisstivelsen i maissurfôr, ca. 95 % av stivelsen ble brutt ned i vomma. Dette forklares med at det foregår en sur hydrolyse under ensileringsprosessen, og at proteinmatrixen som beskytter stivelseskornene blir oppløst. Andre forskere har imidlertid funnet noe lavere nedbrytningsgrader.

Konklusjon

Når vekstsesongen er lang nok gir mais store avlinger og et godt, smakelig og næringsrikt fôr som kan øke grovfôropptaket. Fôret kan inneholde ca 1 FEm/kg TS. Proteininnholdet er lavt, og det er viktig å passe på at PBV kommer over 0 i totalrasjonen.

Blir vekstsesongen for kort, slik at kolbene ikke får tid til å utvikle seg, kan fôrenhetskonsentrasjonen komme helt ned i 0,75 FEm/kg TS.





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.