Halm: kvalitet og økonomi

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Omtrent all halm som nyttes til fôr blir i dag behandlet med ammoniakk. Behandling med ammoniakk øker nitrogeninnholdet i halmen og dermed forverdien av grovforet. I ubehandlet halmstrå er nitrogenverdien 5–6g/kg fordøyelig metabolisme mot 14–15g/kg for ammoniakkbehandlet halm. Behandling med ammoniakk øker samtidig fordøyeligheten av organisk stoff og gir fôret bedre smak som samlet sett resulterer i større fôropptak enn for ubehandlet halm.

Fra gamle Grovfornett.no

Behandlet halm er mest brukt til fôring av kjøttfe, ettersom melkekyr generelt har høyere ytelse og dermed behov for et mer næringsrikt og konsentrert fôr. Halm er imidlertid et viktig strukturfôr til drøvtyggere med diaré og fordøyelsesproblemer, samtidig som halm er et viktig reservefôr om en skulle få dårlig surfôravling ett år.

Forsøk har vist at ved ekstensiv kjøttproduksjon kan kastrater ta opp 2 kg halmtørrstoff per 100 kg levendevekt fra ammoniakk­behandlet halm av god kvalitet. Dagsrasjonen vil da være omtrent 10 kg behandlet halm. Halm kan være det eneste vinterfôret ved siden av tilskuddsfôr (mineraler og vitaminer). Ved lavere opptak vil dyret trenge noe annet for i tilegg til halmen for å oppnå tilfredsstillende vekst. Ulempen med ensidig fôring av ammoniakk­behandlet halm er risikoen for forgiftning. Risikoen for forgiftning er størst for frøhalm, umoden halm og halm med innslag av grønne plantedeler (link til artikkel). En blandet grovfôrrasjon kan være et bedre alternativ for å unngå faren for forgiftning.

Ved å ta vare på og behandle halmen etter at kornet er høstet, skaffer bonden seg et relativt billig fôrmiddel til fôring av kjøttfe. Samtidig utnytter han ressursene til­gjengelig på bruket.

Samlet sett er kostnadene per FEm betydelig større for lutet halm enn for NH3-halm, opp mot 2,00 kr per  Em for lutet halm mot 0,87 kr per FEm for NH3-halm. For luting av halm, som er en mer arbeidskrevende metode enn ammoniakkbehandling av halm, vil en i tilegg ha arbeidskostnader. Videre er det større helsemessige farer og risiko knyttet til dyppluting (NaOH etsende og svært sterkt middel) enn ved ammoniakk­behandling av halm.

Generelt har forsøk vist at 1/3 av den tilsatte ammoniakken (NH3) forsvinner umiddel­bart etter at en har åpnet og tatt i bruk den innbundne, behandlede halmen. Gjennom fôr­opptak tar dyret opp 1/3 av den tilsatte ammoniakken, mens den resterende tredelen tapes til luft fra utslipp med urin og gjødsel. Det vil si at av den samlede ammoniakken til­satt halmen bindes bare 1/3 i dyret, mens hele 2/3 tapes til luft. Utslippet vil variere noe og blant annet være avhenge av halmens tørrstoffinnhold, temperatur ved åpning av rundballen og fôrrasjonens sammensetning.

Som nevnt innledningsvis er utslippene av ammoniakk betydelig redusert sammen­lignet med tidligere år. Bedre innsprøyting av ammoniakk og bedre innpakking av rund­ballene etter behandling har resultert i en lavere dosering av ammoniakk og økt ut­nyttelsen av den tilsatte ammoniakken. Derimot kan en ikke se bort fra at andelen NH3 som slippes ut til luft (2/3) er høy sett i forhold til mengden som tas opp av dyret (1/3).



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.