Behandling av halm

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Halmens næringsverdi kan økes ved å behandle halmen fysisk, kjemisk eller ved en kombinasjon av disse. Formålet med all halmbehandling er at det skal løse for­bindelsene mellom lignin og cellulose/hemicellulose, slik at disse blir tilgjengelig for mikro­organismene i vomma.

Fra gamle Grovfornett.no

Den fysiske behandlingen kan være hakking (kutting), maling, brikettering og pelletering. Behandlingen har liten innvirkning på næringsverdien, men øker opptaket av halm og legger til rette for større mengder med halm i dietten. Etter maling har halmen mistet mye av strukturverdien og bør ikke fôres som eneste grovfôr til ammekyr og kjøttfe.

Kjemisk behandling kan utføres på mange ulike måter. Felles for alle metodene er at de i varierende grad øker fordøyeligheten og fôrenhetsverdien til halmen, samtidig som tørr­stoffopptaket blir større.

Tørrluting

Tørrluting var en halmbehandling noen brukte fram til omtrent 1990. Ved tørrluting blir halmen først knust før den blir tilsatt NaOH eller kaustisk soda. Kuttet og NaOH- impregnert halm ble deretter presset til pellets eller briketter ved en temperatur opp til 100oC og under et trykk på 50-100 atm. Tørrlutingen øker fordøyeligheten og energiverdien av stråfôret.

Ettersom tørrluting både er en brannfarlig metode, samtidig som halmen mister store deler av sin grovfôrstruktur, vurderes den ikke som et aktuelt alternativ til ammoniakkbehandling.

Dyppeluting

Dyppeluting er en forenklet form av Beckmanns våtlutingsmetode som nå er forbudt pga forurensingsfaren. Selve lutingen foregår i et lukket system (se skisse til høyre). I prinsippet dypper en halmen ned i en balje med oppløst natrium­lut, holder den der til den er gjennomfuktet, for så å ta den opp og fôre etter noen dagers lagring. I praksis er et to- kars våtlutingsanlegg med en ekstra lagertank for svartlut (brukt lut) mest anvendelig.

Under lagringen får luten tid til å reagere med halmen, det vil si halmen bidrar til å suge opp og nøytralisere luten, og dermed redusere innholdet av fri lut i halmen. Svartluten (den brukte luten) må etter første luting klargjøres til ny luting ved å tilsette 6-6,5  % NaOH i forhold til vekten til den lagringstørre halmen. Svart­lutmengden holdes konstant ved tilsetting av vann.

Nitrogeninnholdet i halmen kan økes ved å tilsette urea ((NH2)CO2) til svartluten.

Halm behandlet med urea kan dekke store deler av protein­behovet til ungdyr i vekst, og utgjøre en betydelig del av proteinbehovet til høytytende melke­kyr. Fôring av halm lutet med NaOH krever ellers god vann­tilførsel og tilskudd av vitaminer og mineraler.

Dyppluting var mest aktuelt frem til 1990. Etter 1990 gikk de fleste over til ammoniakk­behandling av halm.

Ammoniakkbehandling

Ammoniakkbehandling av halm ble introdusert til norske bønder i 1975. Allerede i 1982 var produksjonen av ammoniakkbehandlet halm på 125 000 tonn, eller 16-17 % av landets totale produksjon av halm.

Halmen blir først presset i rundballer. Ved hjelp av nytt og moderne utstyr blir halm­ballen deretter veid for å få en rett dosering i forhold til vekten av halmen. Flytende ammoniakk blir deretter sprøytet inn tre ulike steder i rundballen ved hjelp av tre spyd Rundballen blir deretter pakket inn i plast, enten enkeltvis eller i pølser á 10 stykk. De ammoniakkbehandlede rundballene blir liggende lagret ute på jordet til bruk ut over vinteren og våren.

Innsprøyting av ammoniakk ved hjelp av tre spyd gir en bedre fordeling av ammoniakken enn tidligere. Ammoniakken fordeles nå fra tre ulike steder i halmballen, mot en tidligere. Bedre fordeling av ammoniakken og forbedret innpakking av rund­ballene har redusert doseringen av ammoniakk fra opp mot 3,5 % fra midten av 1980 tallet til ned mot 2,0 % i 2001 (Felleskjøpet, 2002). Derved har metoden blitt mer miljøvennlig.

Rundballepressing og ammoniakkbehandling av halm blir i de aller fleste tilfellene utført i regi av Felleskjøpet. Bonden betaler normalt en fast pris per ammoniakk­behandlet rundball med halm.

Av hensyn til den lave energi-verdien i ammoniakkbehandlet halm bør det ikke gis en fôrrasjon med stor andel NH3-halm til melkekyr i høg laktasjon.





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.