Generelt om halm

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Halm er i hovedsak et restprodukt fra produksjon av korn (kornhalm) og delvis fra produksjon av grasfrø (frøhalm). I utgangspunktet er halm lite egnet som fôrmiddel.

Fra gamle Grovfornett.no

Halmtørrstoffet har grov struktur og inneholder en stor andel ufordøyelige plante­stoffer som lignin. Lignin binder cellulose og hemicellulose, slik at disse stoffene, som representerer det meste av næringsverdien i halmen, blir lite tilgjengelig for mikro­organismene. Fôropptak og fordøyelighet av ubehandlet halmtørrstoff er dermed betydelig lavere enn for høy- og surfôr-tørrstoff.

Halm inneholder dessuten svært lite protein. Til gjengjeld har halmtørrstoffet omtrent samme mengde bruttoenergi som i høy og surfôr. Omsetningen i vomma er derimot ikke optimal ved ensidig halmforing, ettersom halm tilfører lite nitrogen til syntese av mikrobe­protein.

Ved bruk av ubehandlet halm som eneste grovfôr, er kraftfôrforbruket generelt relativt høyt, dette også i de ekstensive produksjonsformene. Bruk av ubehandlet halm kan være kostbar fôring om ikke det meste av kraftfôret erstattes av andre forslag produsert på gården.

Du finner mye fagstoff om halm (som fôr, kostnader m.m.) i en rapport laget av NILF i 2002. 

Les/last ned: NILF-notat 2-2002: Halm og alternativer til ammoniakkbehandling (pdf, 600 kB)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.