Høyberegninga må og kan forenkles

18.01.2010 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Høydyrking er kjent for å være en arbeidskrevende metode. Allerede i 1952 var en opptatt av å effektivisere metoden - les artikkelen skrevet av Iver Lo.

Av gårdbruker Iver Lo, artikkel fra oktober 1952.

Høyberging med hesjemetoden er både arbeids- og materialkrevende. Enmannshesje skulle by på fordeler, men har ikke slått igjennom her i landet så vidt som en kan skjønne, og på en tur i Sverige i første dager av august så jeg så mange stygge og slurvete enmannshesjer, at jeg skjønner godt at det ikke blir noe alminnelig her i landet.

At en stadig er på jakt etter enklere metoder viser godt den tiltagende bakketørking. Ja, som forholdene nå engang er, tvinges en faktisk til å ta risken. Den hektiske spenning og det vekslende resultat bakketørking gir, skal jeg ikke komme nærmere inn på her, da det er alt for velkjent.

Jeg har som så mange andre spekulert på om det ikke er mulig å finne en mellomvei. Og som en mulighet har jeg festet meg ved den tyskdanske ryttermetode. Rytter brukes like vanlig i Danmark som hesjer her, så vidt jeg forstår.

Det er et par år jeg har tenkt å prøve dette, men jeg har ikke satt metoden i praksis og heller ikke sett, skrevet eller hørt noe om den her i landet, har det da ikke blitt noe av før i år, da jeg fikk en dansk gårdsarbeider som jeg kom til å snakke med om dette, og vi ble forlikte om så å si å "sette alt på ett brett". I all travelheten ble vi selvfølgelig ikke ferdige til å lage ryttere før med det samme vi begynte med slåtten og fikk i stand bare 80 ryttere, men brukte disse opp igjen, så vi hadde alt praktisk talt på ryttere.
En rytter består av 6 staurer, 2-2 ½ m lange. I 3 staurer bores et hull nær toppen, passende til en grov gjerdetråd, disse 3 bindes sammen med tråden og danner så en trebenet fot. Av de 3 andre staurer spikres eller skrus sammen med tråden og danner således en trebenet fot. Av de tre andre staurer spikres eller skrus sammen en ramme som legges ned på en trefot, slik at denne rammen ligger ca 60 cm over bakken. Det er bra at det blir litt lange ender i kryssene på rammen, for det er på disse en først legger de store fanger med høy, mellom disse legges noen mindre fanger, og slik fortsetter en oppover så langt en når. En ferdig rytter skal være som en stor, velformet såte. Med tremannslag går arbeidet best, da legger to på og en går etter, pusser unna og finpusser.

 Hvis en slår i oppholdsvær og kjører høyvender like etter slåmaskin, og helst høyvender en gang til når det er tørket på noe, kan høyet henges opp etter å ha ligget på bakken i et snaut døgn, selvfølgelig da litt etter som været er. Høyet må være grastørt ved denne metode, og med litt øvelse får en på en slik rytter 200-300 kg tørt høy. Tørketiden varierer selvsagt med været, men tok her i år fra 4-11 dager, unntatt det siste som ble slått - en tredjeårs voll som var beitet tidlig og så var rene småhøyet - og ble liggende noen dager over 3 uker. Det var da et fortvilet vær. Flere ganger var det tørt igjen, for vannet renner godt av, men før en fikk satt i gang med kjøring, så regnet det igjen. Noe mørke var selvsagt rytterne også utenpå, men innenfor et ganske tynt, mørkt lag var det like grønt og fint. Dessverre hadde jeg ikke hesjer til sammenligning, men etter tidligere erfaring tør jeg ikke påstå at de ikke hadde vært så fine.
 
Etter de erfaringer vi gjorde her i år, spartes det en masse både tid og arbeid ved oppsetting av ryttere, og dette gjør seg kanskje enda sterkere grad gjeldene ved innkjøringen. Da veltes rytteren over på siden, de tre staurer som danner bena klappes sammen og trekkes ut, dermed er rammen fri og kan legges til side. På denne måte blir lessingen som fra en såte. Med en frontmontert rive på traktorlesseapparatet kunne vi her ytterligere forenkle høyberegninga i år. Riva er 3 m bred og har tretinner  - med jernbeslåtte spisser - som er 2 ½ m lange. På hvert lass kjøres 2 ryttere, og en mann greier således både lessing og kjøring. Ved låvebrua ble lasset lagt på kjetting og vinsjet inn, men denne innvinsjingen av rivlass gikk ikke særlig bra, da lassene hadde lett for å dele seg. Senere er anskaffet en stor injektorvifte (av norsk fabrikat), som jeg setter store forhåpninger til. Når høyet skal settes opp på rytter, brukes også denne rive, som viste seg svært hensiktsmessig til sammenkjøring, men vanlig hesterive kan også brukes til dette og til nød sleperive.

Gårdskarer her var svært fornøyd med denne metode for høyberging og arbeidet gikk som en lek Metoden med rytter er en så enkel og billig at den er et forsøk verd hos noen hver. Særlig vil jeg henlede landbruksskolens oppmerksomhet på dette, som har bra med hjelp og har anledning til tidsstudier og mer inngående sammenlignende forsøk.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.