Moderne høyhandtering

22.11.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

I småskrift nr. 2/95 fra Forskningsparken i Ås, og i Rapport nr. 2 fra Landbruksteknisk Institutt i 1985, står det mye om tørking av høy. Det Kongelige Selskap for Norges Vel arrangerte fra 1994 og en del år fremover årlige høymøter på Hellerud med forskjellige aktuelle temaer.

Undertegnede hadde innlegg på flere av disse møtene og temaene var til dels hentet fra nevnte rapporter, men også annet stoff ble framlagt bl a forslag til kjørbare tørkegolv.

Av Ole Fladstad, Institutt for tekniske fag, NLH

SLÅTT

Tørkingen begynner like etter slåtten. Enga har da gjerne en vannprosent på ca. 80. For at fortørkingen skal gå raskest mulig er det en stor fordel om slåmaskinen har kondisjoneringsutstyr. Slike slåmaskiner er kostbare men har stor kapasitet. Det kan derfor være aktuelt med en eller annen form for maskinsamarbeid når det gjelder slåttearbeidet   . Det lages mange forskjellige slåmaskiner og betegnelsene på disse er ikke alltid like gode. Her er et forslag til inndeling:

Knivbjelkemaskiner

  • Enkeltkniv med fingre
  • Dobbeltkniv
  • Universalkniv (fast underkniv og bevegelig overkniv)

Rotorslåmaskiner (rotasjonsretning gjelder selve slåtteorganet)

  • Skiveslåmaskin (horisontalrotasjon)
  • Trommelskive (drift på toppen)
  • Tallerkenskive (drift i slåttebjelken)
  • Slagslåttemaskin (vertikalrotasjon)   (Denne har rotor som på en slaghøster, men kanskje litt  tyngre slagstål, og har en lav skjerm med samleplater over  rotoren.)

 

VENDING  OG  STRENGLEGGING

Straks etter slåtten kan en begynne med vendingen. Det gjelder å få vannprosenten ned fra ca. 80 og til 45 - 40 prosent på kortest mulig tid og slik at det ikke kommer regn på høyet. Til å begynne med tåler høyet hard handtering uten at tapene av finmateriale blir store, men etter hvert som høyet tørker må en være mer og mer forsiktig. Turtallet på redskapenes arbeidsorganer må reduseres. Når vannprosenten er kommet ned i ca. 50 bør en bare foreta en forsiktig strenglegging slik at høyet kan ligge i ro til det er tørt nok for innkjøring.

Til vending og strenglegging fins det mange maskiner på markedet. Vi har maskiner som er bare vendere, maskiner som er bare river og vi har maskiner som klarer begge deler, venderiver. Kvaliteten på arbeidet maskinene gjør er best for spesialmaskinene, men investeringsbehovet er også størst. Med økende omfang av høybergingen blir spesialmaskinene mer og mer aktuelle. Vending skal gjøres flere ganger og strenglegging kan ligge nær truende vær. Det er derfor maskiner den enkelte vil ha selv i alle fall så lenge en selv utfører innkjøringen av høyet. Maskiner kan gå i stykker og en reserve av en eldre maskin med mindre kapasitet kan være god å ha om hovedmaskinen skulle svikte.

I prøvemelding nr. 461, 1979, fra Landbruksteknisk Institutt deles maskinene inn i:

Vendere, river og venderiver. Alle tre kan være rotormaskiner, men den siste kan også være en beltevenderive.

  

OPPSAMLING  OG  INNKJØRING

Lessevogna er det mest aktuelle redskapet til oppsamling og innkjøring der det er litt omfang på høyproduksjonen og ikke for lang vei mellom jordet og høytørka. Det kan være i bruk 1 - 3 kniver i vogna når en kjører høy. Med lang vei mellom jordet og høytørka, når rundetiden for lessevogna kommer opp mot en time, er det aktuelt å skille oppsamling og transport. Ei rundballepresse kan da være et aktuelt oppsamlingsutstyr og lastebiler eller store traktortilhengere brukes til transporten.

Der høymengden er liten kan silosvans og høysvans være gode nok til transporten. Silosvansen kan rake ganske godt, men høysvansen kan ta større lass. En kombinert bruk av begge kan være aktuell. Med svans kan en komme frem i bygninger der lessevogna er for stor.

Noen vil presse høyet før det skal inn på tørka. Småballepresser er mye brukt til det. For å få så jevn pressehardhet som mulig må motstanden i pressekanalen med etterfølgende utstyr være så jevn som mulig. I kupert terreng vil ei vanlig ballevogn på pressa gi hardere baller når det kjøres nedover enn når det kjøres oppover. Ballevogn bør derfor helst bare brukes der det er flatt og høyet er godt fortørket, ca. 35 % vann. Storballepresser for rundballer og for firkantballer er også noe brukt til høy som skal tørkes. Kravet til fortørking er større enn med småballer. Innkjøringen av småballer vil vanligvis være håndlessing på svans eller tilhenger. For storballer blir det alltid handtering med traktor.

 

INNLEGGING  OG  FORDELING

Hvordan en skal få lagt inn og fordelt høyet på tørka avhenger av tørkas konstruksjon og plassering. Den billigste innleggingen og fordelingen vil en få på kjørbare tørker. Lessevognlasset kan kjøres av inne i tørka og jevnes med gaffel, eller en kan kjøre av lasset ute og bruke traktor med frontlaster og svans til å kjøre inn og fordele. Ulempen med å legge inn på denne måten er at en ikke får lagt inn høyet lagvis. Før neste innlegg må det foregående være nesten helt tørt og skyves sammen slik at det blir plass til nytt høy foran. Tørkearealet må derfor være litt rikelig. Se fig. nr. 22 i LTI Rapport nr. 2.

På tørker i kjørebrulåver kan høyet fordeles med gaffel fra kjørebrua. Det kan være første gangen en må bruke gaffel på høyet. Det er greit å legge inn sjikt etter sjikt etter hvert som tørkingen går oppover i høystakken. Det gir god utnytting av tørkelufta. Se forsidefigur på LTI Rapport nr. 2.

I åpne bygninger uten kjørebru er innblåsing med høykanon og fordeling med teleskopfordeler aktuelt. Også her får en fordelene med sjiktvis innlegging av høyet. Høykanonen er ei direktevifte, høyet mates inn på viftehjulet, og er hard med høyet særlig om fortørkingen er drevet langt. Det blir en god del bøss og støv.

Det fineste utstyret i åpne bygninger er rundtomsvingende kraner som går på skinner i takkonstruksjonen. De kan handtere høyet forsiktig og fordele fint selv om tørka ikke er et helt rektangel. Det er også mulighet for å sortere høyet etter kvalitet på ulike deler av tørka og legge noe opp i større høyde. Ulempen er høy anskaffelsespris. Utstyret kommer fra Sveits og Østerrike og blir der montert inn under byggingen av nye bygninger og delvis brukt som byggekran under ferdiggjøringen av bygningen.

Innlegging og fordeling av småballer blir mye håndarbeide og det er viktig at en har tilstrekkelig mannskap. Småballene settes vanligvis på kant og med den skårne siden ned mot luftstrømmen. Det må stables nøyaktig og tett dersom luftfordelingen skal bli god. Ballelengder og ballebredder  går vanligvis ikke nøyaktig opp i bingemålene. Der det blir for liten plass til hele baller må en dele opp baller og tråkke ned. Lagene med høyballer legges i kryss og tilpassningene flyttes rundt i bingen.

Store baller må plasseres på tørka med traktor eller  kran. Store firkantballer må presses slik at lengden går mest mulig nøyaktig opp i bingebredden. Tørka må være kjørbar og ballene plasseres med frontlaster. Her vil alle mellomrommene mellom ballene komme over hverandre, men ved å skyve litt på ballene med traktoren kan en få god tetting. En vil vanligvis legge ballene opp i en høyde på ca. 2 meter.

Rundballer er forsøkt tørket på mange forskjellige måter. De må alltid tørkes stående fordi liggende baller tørker lite i den nederste halvdelen. En god metode er å vikle omkretsen på ballene med tett plast og plassere de over runde åpninger i ei tørkerist som er dekket ned tett plate. Åpningene i tørkerista kan passende ha ca. 50 cm mindre diameter enn ballene. Isteden for vikling med plast kan det hjelpe å legge et lokk midt på på toppen av ballene. De rundingene som et tatt ut i dekket på tørkerista kan passe bra. Det er laget ei reoltørke for baller i 3 høyder på hver side av en høy hovedkanal. Lufta går ut i hyllene som har runde åpninger på samme måte som for nevnt ovenfor. Da får en plass til mange baller på lite bygningsareal og har tilgang til hver enkelt balle uten å flytte andre. På begge sider av tørka må det være plass for manøvrering av ballene med traktor og frontlaster. Uten dekke på tørkerista kan en skyve ballene sammen så tett som mulig og tråkke løshøy ned i de åpningene som blir. Der tørkebehovet er svært lite kan en kanskje klare seg med å stable ballene i forband i 2 til 3 høyder.

   

UTTAK  FRA  TØRKA

Med løshøy på tørke i kjørebrulåve og foring av dyr i samme bygning blir jobben omtrent den samme som da en kjørte inn høyet ferdigtørka fra jordet.

Skal høyet selges, brukes i andre bygninger eller tørka skal brukes til andre ting etterpå, kommer en vanligvis ikke unna pressing. Det er småballepressene som er mest aktuelle. Storballepressene har pick-up-en under draget og er vanskelige å mate med gaffel. Det er viktig med grei vei fra tørka til der en skal presse. Med tørka i en kjørebrulåve og liten høydeforskjell, f. eks. 1,5 meter mellom tørkegolv og kjørebru kan en plassere pressa på kjørebrua og gafle høyet rett inn på pick-up-en. Med litt større høydeforskjell må en være flere og kanskje hjelpe til med en kran med grabb. Har en traktor gående inne i bygningen må en ha god lufting eller montere eksosavsug.

I tørker der høyet er lagt inn med teleskopfordeler kan en talje med grabb på samme skinne eller en ved siden av være til god hjelp. Det kan være en tung jobb å dra grabben ut til sidene så det som virkelig løser problemet er en kran som nevnt i avsnittet om innlegging og fordeling. På kjørbare tørker vil en vanligvis ta høyet ut med traktor og svans eller grabb og presse på utsiden av selve tørka. En traktor foran pressa vil være svært iveien om en vil gafle rett fra tørka og inn i pressa. Skal en få skikk på det må en nok montere elektrisk motor på pressa.

Det enkleste opplegget med pressing er om ballene kan gå direkte inn på bil eller tilhenger for videre transport til mottaker. Må en mellomlagre er stabling på paller til god hjelp. Da er det enkelt å holde styr på antall når en skal levere. For presser med kanalbredde på 40-42 cm går det greit å stable på europaller. For presser med kanalbredde 46 cm kan det være aktuelt å lage spesielle paller.

 

BRUK  AV  TØRKA

De anleggene som er aktuelle på vanlige gårder bygges bare for en ettertørking av fortørket høy. Storparten av vannet som er i graset ved slått fjernes ved fortørkingen. Det er vanlig uteluft som besørger tørkingen og en er derfor avhengig av en del godt vær for å få det til. Har en fått inn høy og det setter inn med dårlig vær må vifta gå mer eller mindre kontinuerlig til det blir bedre vær. Ved å tilsette varme kan en bli mindre avhengig av været, men fyringsanlegg koster både i anskaffelse og drift. Solfangeranlegg er vanligvis en overkommelig fordyring av anlegget, men kan tilføre mye energi til lav kostnad. Både solfangeranlegg og fyringsanlegg vil øke kapasiteten på tørka og gjøre det lettere å få høyet helt lagertørt.

For å vurdere hvor mye fortørket høy en kan kjøre inn ad gangen er vannprosenten ved innkjøring avgjørende. Om vi tenker oss ei tørke som kan fjerne 1000 kg vann per døgn kan vi illustrere det med en tabell.

Tabell 1.  Vannprosenter og vann som må tørkes bort, samt kapasitet til ei tørke som kan tørke bort 1000 kg vann per døgn.

Vann % ved innlegging

30

35

40

45

50

Vann å fjerne pr tonn 15 % vare, kg

214

308

417

546

700

Tørket pr døgn, kg rå vare

5670

4250

3400

2830

2430

Tørket pr døgn, kg 15 % vare

4670

3250

2400

1830

1430

Det er spesielt under vanskelige værforhold en vil vurdere oppvarming med  fyringsanlegg. For å gi et bilde av virkningen kan en lage en rekke tabeller med   forskjellig utgangspunkt i luft inn på anlegget. I de følgende tabeller er det gjort beregninger for ei tørke:

Tørkeareal: 100 m²
Lufthastigheter: 7,5 - 10,0 og 15,0 cm/sek like over høyet
Luftmengder:  27.00 - 36.000 og 54.000 m³/time
Varmekilde: 75 kW

 

Tabell 2.  Uoppvarmet tørkeluft: 10 °C, 80 % RF.

Luftmengde 

Oppvarming

Tørkeluft

Vann tørket bort, kg/time

ved metning til:

m³/time

kW

°C

RF

95 % RF

80 % RF

60 % RF

54.000

0

0

80

33

0

0

54.000

75

4,2

60

99

58

0

36.000

75

6,3

52

82

58

15

27.000

75

8,3

47

79

55

28

 

Tabell 3.  Uoppvarmet tørkeluft: 10 °C, 70 % RF 

Luftmengde 

Oppvarming

Tørkeluft

Vann tørket bort, kg/time

ved metning til:

m³/time

kW

°C

RF

95 % RF

80 % RF

60 % RF

54.000

0

0

70

59

29

0

54.000

75

4,2

52

118

78

23

36.000

75

6,3

45

97

73

35

27.000

75

8,3

39

87

68

39

 

Tabell 4.  Uoppvarmet tørkeluft: 15 °C, 80 % RF 

Luftmengde 

Oppvarming

Tørkeluft

Vann tørket bort, kg/time

ved metning til:

m³/time

kW

°C

RF

95 % RF

80 % RF

60 % RF

54.000

0

0

80

39

0

0

54.000

75

4,2

62

100

65

0

36.000

75

6,3

55

91

63

0

27.000

75

8,3

45

94

65

36

  

Tabell 5.  Uoppvarmet tørkeluft: 15 °C, 70 % RF

Luftmengde 

Oppvarming

Tørkeluft

Vann tørket bort, kg/time

ved metning til:

m³/time

kW

°C

RF

95 % RF

80 % RF

60 % RF

54.000

0

0

70

65

26

0

54.000

75

4,2

54

133

91

23

36.000

75

6,3

48

110

82

23

27.000

75

8,3

42

100

78

42

 

Oppvarming av tørkelufta gir størst prosentvis økning av tørkekapasiteten når utgangspunktet er dårligst, men kapasitetsøkningen i kg per time er omtrent den samme hele veien. Etter hvert som høyet tørker blir det behov for tørrere og tørrere luft. Når en har konstant effekt til oppvarming vil reduksjon av luftmengden være fordelaktig på slutten av tørkingen. Det har imidlertid liten hensikt å redusere luftmengden mer enn til at en får ca. 20 prosent lavere luftfuktighet inn i høyet enn det en vil ha ut. Lav lufthastighet øker virkningene av skjev og ujevn luftmotstand i tørka. Det vil gå minst luft der behovet er størst.

 

KJØRBARE  TØRKEGOLV

Forsker Trygve Græe, ved Institutt for tekniske fag, NLH, laget forslag til kjørbare tørkegolv dels for plassbygging og dels for prefabrikerte elementer. Et forslag med wireduk mellom to lag med bord er vist i figuren nedenfor. Også et forslag med stålplater oppå 48x48 rekker og slitelister av stål, i litt modifiset utgave, er vist i nedenfor  Begge disse ble bygget med en standard kanalhøyde på 198 mm opp i 6 meter sidekanallengde. Det gir vel stor lufthastighet i første del av sidekanalene særlig når det er lite på tørka. Større høyde på sidekanalene inne ved hovedkanalen er godt mulig, men noe mer arbeidskrevende å lage. Økes høyden inne ved hovedkanalen er det interessant å kileforme sidekanalene slik at høyden blir mindre jo lenger en kommer fra hovedkanalen. 148 mm er tilstrekkelig høyde i enden av sidekanalene.

Dersom en bruker 48x98 planker istedenfor det underste bordet eller øker dimensjonen på rekkene slik at høyden blir 73 mm istedenfor 48 mm kan en øke avstanden mellom oppleggene til 400 mm. Da kan det også være interessant å lage oppleggene i betong, spesielt hvis en vil ha større høyde enn 198 mm inne ved hovedkanalen. Se nedenfor

Noen vil ha et solidere golv enn det alternativene ovenfor representerer. Da blir det brukt spesielle prefabrikerte ristseksjoner som legges i striper. Det er blitt laget relativt dype kanaler under riststripene. Det har gitt et noe komplisert og kostbart støypearbeid. For å unngå svært stor kanalhøyde inne ved hovedkanalen har en akseptert større lufthastighet enn vanlig norm.

Ved å gå ut fra et betonggolv og støpe ribber på plassen kan en få større samlet sidekanaltverrsnitt. For å få luft fra rommet under den tette delen støper en inn rørbiter i annenhver ribbe og med så stort samlet tverrsnitt som denne kanalen. Åpningene fordeles jevnt på ribbelengden. Ribbene kan gjerne lages slik at de har stor høyde ved hovedkanalen og blir lavere utover. Det er ingen komplisert forskaling som skal til og en behøver ikke lage flere enn til det antall ribber som støpes på en dag. Lokket på de "tette" kanalene vil kunne lages på en betongvarefabrikk i egnede lengder. Det må velges passende bredde og det må vurderes om det skal være noe stål i anleggsflatene for riststripene. En type element vil passe uavhengig av lengden på sidekanalene.

Last ned: Samling av tegninger til kjørbare tørkegolv (pdf, 135 kB)

Last ned: originalartikkel som Word-dokument











Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.