Helse-miljø-sikkerhet (HMS)

01.04.2006 (Oppdatert: 03.02.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

Ensilering av gras i siloen er ingen ufarlig prosedyre! Silogasser og fallskader er et alvorlig problem. Pressaftavrenning til det ytre miljø er et annet forhold som også må unngås.

Henta fra gamle Grovfornett.no

Silogasser

Under ensileringen dannes det store mengder med C02-gass. I enkelte tilfeller dannes det også nitrøse gasser som er svært giftige. Gassutviklingen er størst to til fire dager etter at innleggingen starter. Selv om en tårnsilo har flere luker i veggen, kan det være forbundet med risiko å gå ned i en silo for å jamne graset. En blåsende vifte som presser gassen ut av siloen, bør derfor alltid brukes. Under fôruttak om vinteren produseres mindre mengder CO2, som heller ikke bør undervurderes. Faren for silogasser i en plansilo er minimal i forhold til en plansilo.

I pumpekummer og lagerkummer for pressaft vil det også dannes CO2 gass. En må være forsiktig når en arbeider i eller over dem. 

Risikoen for fallskader er stor når en arbeider i og rundt tårnsiloer. Siloene skal derfor være utstyrt med riktig utformede trapper eller leidere. Alle avsatser og plattformer skal ha rekkverk. Dette gjelder også mellom siloene. Ved fôruttak er det fordelaktig at siloene har en luke for hver etasje. Dersom det ikke finnes luker, bør innvendige, flyttbare leidere i lettmetall nyttes. Det er en fordel å ha utstyr for uttak av for som ikke gjør det nødvendig å gå ned i siloen. Også i plansiloer er det fare for fallskader. Er en plansilo-celle full og en tom, er faren for fall under arbeid og lek stor. Rekkeverk som de er lett å demontere bør derfor være et krav i plansiloer.

 

Naturmiljø

 

Pressaftavrenning.

Normalt regner en med en pressaftavrenning på 20-35 % av innlagt grasmengde. Ved fôrtørking til ca 30 % tørrstoff vil pressafta opphøre helt i tårnsilo. Høye tårnsiloer fører til mer pressaft enn lave tårnsiloer, og det er mindre avrenning fra plansiloer. (se Norges Vel rapport) Størstedelen av safta (ca 70 %) renner av i løpet av 14 dager, men det vil fortsette å renne til midt på vinteren. Oppsamlingssystemet må ha tilstrekkelig kapasitet, og rørforbindelse, pumpekummer og eventuelle lagersiloer må være tette. Pressaft på avveier er strengt forbudt da den har en sterkt forurensende effekt i vassdrag.

 

Pressaft som fôr

Pressafta har langt større verdi som fôr enn som gjødsel. Totaløkonomien på den enkelte gard avhenger imidlertid av hvor store investeringer som må til. Normalt vil kostnadene være større ved lagring av pressafta til fôr enn ved spredning ute på jordet. I forbindelse med fôring kan pressafta lagres i siloene sammen med surfôret og i spesielle tanker/siloer.

Når pressafta lagres i siloen, vil den i enkelte år kunne nå nesten opp til surfôroverflaten. Dette øker risikoen for lekkasjer gjennom veggene på grunn av det store væsketrykket. Ekstra vanskelig er det å få lukene tette. Det er viktig at siloene er dimensjonert for fullt væsketrykk, noe som oftest ikke er tilfellet for gamle siloer. 

Et bedre alternativ for å unngå lekkasjer er å lagre safta i spesielle tanker/siloer. Denne metoden krever imidlertid lufttett lagring slik at en uheldig gjæring i pressafta unngås. For at en skal få redusert behovet for lagerplass, bør fôringen starte så raskt som mulig om sommeren, helst allerede på beite. Ved innefôring må en være ekstra forsiktig med søl, da pressaft tærer sterkt på betong og stålinnredninger. En behandling med epoksy vil nesten alltid være nødvendig. Det finnes flere metoder for utfôring i husdyrrom. Dette er enklest å få til i løsdriftsfjøs, hvor en klarer seg med ett drikkekar pr gruppe dyr. Pressaft kan også nyttes til gris og småfe.

Les/last ned 2 artikler om rundballesurfôr v/Åshild Randby (pdf, 278 kb)

 

Pressaft som gjødsel

Det kan normalt spres 4-5 m3 pressaft pr dekar på eng. Spredningen bør skje seinest ti dager etter slått for å unngå sviskader. Utkjøring direkte med spredevogn, eventuelt sammen med et kortidslager, er de mest aktuelle metodene.