Pølsepakking av gras med AgBag-systemet

01.04.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Pakking av gras direkte inn i lange graspølser er prøvd både i Europa og i USA tidligere uten å ha slått skikkelig igjennom. Det er imidlertid en metode med stor innleggingskapasitet om arbeidet organiseres ordentlig.

Dette er grunnen til at en slik pølsepakker, jobber etter det såkalte AgBag- konseptet ble tatt inn til Norge av Felleskjøpet Øst Vest og prøvd under varierende forhold i praktisk ensilering og i et kontrollert forsøk på Hellerud sommeren 2001.

Fra gamle Grovfornett.no

Sammendrag fra rapport:

Grasenga som vardominert av engsvingel og timotei og fortørket til 30-38% TS, ble høstet 15. aug. 2001 for å undersøke i hvilken grad AgBag-metoden egner seg som ensileringsteknikk i Norge. Graset ble pakket i to AgBag-pølser, hver på ca. 15 m i forsøket. Vanlig lengde for én pølse er ca. 60 m. Den ene pølsa ble fylt med gras som var høstet med lessevogn, mens den andre ble fylt med eksakthøstet materiale. Den første halvdelen av lessevognpølsa ble fylt med gras uten tilsetning, og den siste halvdelen med gras tilsatt et maursyrebasert tilsetningsmiddel (GrasAAT, 4 l/t). Til eksakthøsterpølsa ble den første halvdelen fylt med gras tilsatt samme middel, mens andre halvdel var uten tilsetning. Som kontrolledd ble det presset 12 rundballer, hvorav 6 med og 6 uten tilsetning.

AgBag-pølsene og rundballene ble lagret på grasbakke. Skadedyr, vesentlig jordrotte, men også fugl, påførte plasten betydelige skader ved begge metoder. De synlige hullene ble ved gjentatte anledninger tapet igjen. Ved innleggingen av gras ble ikke avslutningsendene av AgBag-pølsene ordentlig hardstappet, hvilket trolig var sterkt medvirkende til en meget stor andel kassasjon av eksakthøsta surfôr uten tilsetning fra AgBag-pølsa. Jordrotter hadde regelrett flyttet inn i pølsa, og hatt det som vinterbopel. Andelen surfôr som måtte kasseres pga. mugg og råte for lessevogngras i AgBag-pølsa lå på henholdsvis 0,3 og 8,9 % for delene med og uten tilsetning. For eksakthøsta gras i Ag-Bag-pølsa ble 13,6 % av graset med og 62,9 % uten tilsetning kassert. For rundballene lå kassasjonen på henholdsvis 6,4 og 0 % for baller med og uten tilsetning.

Surfôrprøver for analyse ble bare tatt av fôr som så fint ut og vurdert som spiselig. Gjæringskvaliteten i surfôret var generelt god, med lågt syreinnhold og høgt sukkerinnhold, men med proteinnedbrytning og etanolinnhold noe over ønsket verdi. Det var ingen sikre forskjeller i gjæringskvalitet mellom surfôr høsta med lessevogn eller eksakthøster til AgBag-pølse. Dette til tross for stor forskjell i målt kuttelengde på graset ved innlegging. Median kuttelengde, hvilket angir at halvparten av grasmengden er kutta kortere og halvparten lengre, var henholdsvis 107 og 33 mm for gras høsta med lessevogn og eksakthøster. Rundballesurfôr inneholdt mer sukker og mindre eddiksyre og etanol enn AgBag-surfôr, og må således karakteriseres som en anelse bedre, sjøl om AgBag-surfôret også hadde god gjæringskvalitet. Til tross for det høge TS-innholdet i graset, ga tilsetting av maursyrebasert tilsetningsmiddel en klar kvalitetsheving på surfôr både i AgBag-pølser og rundballer. Dette ga utslag i form av økt sukkerinnhold, redusert innhold av mjølkesyre og eddiksyre, og redusert nedbrytning av protein til ammoniakk.

Rapporten konkluderer med at "På grunn av jordrotteangrep var andelen kassert fôr fra AgBag-pølsa som var høsta med eksakthøster lang høyere enn akseptabelt. Dette problemet kan i hovedsak ikke belastes metoden som sådan, men skyldes trolig lagringsplassen, for dårlig pakking av graset i avslutningsfasen, og andre tilfeldigheter….."

Kapasiteter

Det ble gjort en rekke registreringer av så vel tidsforbruket ved de enkelte operasjoner som veiing av graset i hvert lass og i hver balle.                                                                               

Ved sammenlikning av tida for fylling av transportvogn ute på jordet og avlessing av denne i pakkemaskinen var det liten forskjell mellom lessevogna med kniver og ei avlesservogn som var fylt opp med en eksaktsnittende fôrhøster. Med førstnevnte registrerte vi rundt 5 minutter per tonn gras. Kjøringa med avlesservogn gikk bare litt langsommere.

Med rundballepressa tok det i gjennomsnitt rundt fire minutter per balle. Dette gir litt over 4 minutter per tonn gras i gjennomsnitt. ( Fra andre tidsmålinger kan vi regne med at innpakkingstida per balle ligger på svært nær 2 minutter).

Tida til transport av graset fra jordet til pakkeplass er ikke tatt med i beregningene.

Målingene viste at AgBag-pakkeren kan ta unna borti 500 kg gras i minuttet. Det betyr at med flere transportvogner i bruk kan kapasiteten bli svært stor. Nettopp dette forholdet at metoden stiller så store krav til organisering er nok også en av grunnene til at AgBag-konseptet fremdeles ikke har fått noe forfeste i Norge. Grashøstinga må skje på kort tid.

Med rundballemetoden kan tross alt arbeidet spres en del over tid.

Mer å lese i rapport nr. 28 / 2003 fra Norges Vel

Pølsepakking av gras med AgBag-systemet / Torstein Fyhri og Åshild T.Randby



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.