Rundballeteknologi

28.10.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

For ca. 10 år siden gjorde NOFO / SNV et anslag for hvor mye fôr som ble konservert i rundballer. Den gangen var tallet ca. 30 %. I dag er det samme anslaget økt til over 50 %. Rundballen er stadig mer aktuelt tema sett i sammenheng med omstruktureringen i landbruket. Jo, rundball er blitt relativt stor forretning.

Av Jarl Gjønnes, ORKEL

 

1.   Hvor triller rundballen ?

For ca. 10 år siden gjorde NOFO / SNV et anslag for hvor mye fôr som ble konservert i rundballer. Den gangen var tallet ca. 30 %. I dag er det samme anslaget økt til over 50 %. Rundballen er stadig mer aktuelt tema sett i sammenheng med omstruktureringen i landbruket. Jo, rundball er blitt relativt stor forretning.

2.   Rundballe-brukeren

 

Til "husbruk" og supplering

Hos den norske bonden ble rundballen først og fremst interessant som supplement til plansilo eller tårnsilo. Foring av rundballer gjennom sommer og høstmånedene er interessant. Å kunne utsette åpning av siloen og for å bevare fôrkvaliteten i silokummen til en årstid med lavere temperatur er en god investering. Fôr i rundballer er også aktuelt for å dekke mangel på kapasitet i den ordinære silokummen.

Når fôr skal brukes som supplering er det klokt å planlegge produksjon og lagring av ballene: Fôr opp de våteste rundballene i god tid før frostperioden starter. Da unngår en mye prakk med basking i snø og slitsomt arbeid med frosne baller.

Rundballer i stedet for silo

Stadig flere oppdager at rundballen også kan brukes som den eneste konserveringsmetoden. Kvalitetsmessig er metoden sikker når en er nøye med å få presset harde baller, samt at plasting og lagring blir gjort på forskriftsmessig vis. Tilsetting av syre/bakterier er en god forsikring.

Rundballen som handelsvare

Foruten at rundballen er "kjekk å ha" til foring av egne dyr, er den emballerte ballen også utmerket som handelsvare. Sammenslåing av bruksenheter, behov for transport og ønske om salg av overskuddsfôr gjør rundballen ypperlig som handelsvare. Det man bør være oppmerksom på er: Hvor mye er det i ballen? Ingen av oss kjøper sukker uten å vite at vekta er riktig. Slike krav bør vi også stille til rundballehandelen.

3.   Rundballemetoden - i stadig utvikling

 

Teknologiutvikling de siste 10 åra

Fra å være mest beregnet på pressing av høy og halm for 20-30 år siden, har rundballemetoden mer og mer blitt en metode for å presse surfor. Dette har stilt økte krav til teknologien i rundballepressa. I dag er kort materiale i ballen, prosessert eller kuttet, nærmest et krav, i alle fall for bønder som ser nøye på balletetthet, fôrverdi og høyest mulig produksjon gjennom husdyrholdet. 

Forkvalitet og balletetthet

Fôrkvalitet bør fortsatt være et hovedtema i rundballepressingen. Godt grovfôr er betingelse nr. 1 for en lønnsom melke- og kjøttproduksjon. Lufta ut og god balletetthet er grunnlaget for en vellykket ensilering. Jo tørrere forhold, jo viktigere er en tett balle for å kunne bevare fôrverdien og å unngå muggdannelse. Luft i rundballen betyr lett for høyt smørsyre- og ammoniakkinnhold, og derved risiko for dårlig utnyttelse av fôret. Dårlig for kan lett gi dårlig dyrehelse. Harde baller og god snitting er forutsetningen for god forretning i storfeholdet. Ifølge ekspertene bør tørrstoffinnholdet ligge i området 30 - 40 %.

For at rundballemetoden skal være aktuell og på hugget de neste 10 åra tror vi følgende krav ved rundballemetoden bør kvalitetssikres:

  • kontraktører som presser kvalitetsballer både m.h.p. balletetthet og fôrkvalitet.
  • betaling for surfôr i rundball etter vekt eller timebasis, ikke kun pr. stk.
  • planlegging av høsttida slik at baller med lav ts fores opp før den kalde perioden.

Da vil nok rundballen fortsatt være en god investering.





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.