Rundballer

01.04.2004 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Vi regner med at drøye 40 % av surfôret blir pakket i rundballer. Mengden av gras som konserveres i rundballer er stadig økende. I dag må en kunne si at metoden er den vanligste konserveringsmetoden i Norge.

Metoden har utvilsomt en rekke fordeler. Den er fleksibel med tanke på skiftende vær, i den grad en eier eget utstyr, og er effektiv på små, så vel som på store arealer. I tillegg til gras kan også andre fôrvekster ensileres i rundballer, for eksempel grønnfôrblandinger, frøhalm og helgrøde av korn. En viktig årsak til metodens raske utbredelse er at den oppfattes som arbeidsbesparende fordi det nesten ikke kreves noe manuell arbeidskraft.

Av Torstein Fyhri, Norges Vel

I sammenlikninger mellom gras høsta til tårnsilo og gras høsta til rundballer, har rundballesurfôret oppnådd minst like gode produksjonsresultater som surfôr fra tårnsilo. Nylig avslutta fôringsforsøk på Hellerud forsøksgård har gitt den samme effekt i sammenlikning med plansilosurfôr.(les mer) Til ungdyr har rundballesurfôret endog kommet bedre ut enn de tradisjonelle metodene.

Den sårbare innpakningen er trolig rundballemetodens største svakhet. Det vil aldri kunne være mulig å gardere seg 100 % mot luftinnslipp forårsaket av skader på plasten.

Teknisk utstyr til metoden. Det har vært en stor utvikling i utstyr til rundballemetode.

Presser med fast kammer, gir ofte baller med litt løsere kjerne enn presser med variabelt kammer. Hva som er best er ikke godt å si.

Flere sverger nå til presser med en form for kutteorgan. Forsøk på Hellerud har vist at presser med kutteorgan i form av faste kniver i innføringskanalen har ikke gitt målbar økning i volumvekta på rundballene Resultater fra et forsøk med 96 rundballer presset med Claas Rollant 46 RC rundballepresse, hvorav halvparten ble presset med kuttorganet innkoplet, og den andre halvparten uten bruk av kutteorgan viser tilnærmet samme pressegrad. I flere forsøk på 1990 tallet er det ikke funnet statistisk sikre forskjeller i volumvekt eller kjemisk sammensetning av surfôret mellom rundballer presset uten eller med kutteorganet innkoplet, verken for fuktig eller fortørka gras.

Observasjoner gjort på Hellerud har også vist at det et er flere faktorer som spiller inn for volumvekta av ballene. Kjøremønster, hastighet, tørrstoffet i graset etc. Økt hastighet gir ofte noe redusert volumvekt, men hvor mye varierer nok fra presse til presse og forholdene for øvrig.

I de siste åra har det dukket opp presser med etterhengt / påkoplet pakkeenhet. På denne måten økte kapasiteten på høstemetoden betraktelig. En slik doning egner seg ikke så godt i bratt lende og ellers kronglete forhold.

Neste skritt har vært en kombipakker, en maskin som presser og pakker ballen ferdig i så å si én operasjon. Her har Kverneland lagt ned et stort utviklingsarbeid og har med sitt Taarup Bio- konsept tydeligvis begynt å sikre seg en stigende andel av presse / pakker-markedet her til lands.

 

Hvordan få til et godt rundballesurfôr? Åshild T.Randby skriver i Grønn forskning nr.3

( Fra Plantemøtet 1999) "Rundballer blir høsta ved varierende tørrstoffinnhold, fra 15 % til bortimot lagertørr vare med rundt 85 % tørrstoff. Det mest ønskede TS-nivået er i området 25-30 % TS. Gras med mindre enn 25 % TS som presses i rundballer vil avgi pressaft, og derved stilles det krav om disponering av safta på en slik måte at den ikke fører til forurensing. Pressing av svært fuktig gras ( mindre enn 18 % TS) gir i tillegg et annet problem: Ballene endrer fasong. Etter noen dager blir de mer og mer ovale, og i verste fall nesten flate. Plastfolien blir kraftig strukket i horisontal retning, og slakk i vertikalretning og innpakningen vil ikke lenger beskytte godt nok mot luftinnslipp. Forholdet forverres hvis ballen stables i høgda. Ved å plasserer rundballen på kant i stedet for på "flasken", kan problemet med slike fuktige rundballer reduseres. Den beste løsningen vil likevel være å ensilere det aller fuktigste materialet i silo……"

Konklusjonen er imidlertid klar:

"Ensilering i rundballer er vanligvis en god konserveringsmetode for gras. Forutsetningen er at arbeidet gjennomføres på tilfredsstillende måte. Graset bør fortørkes noen timer i godt vær Hard pressing av ballene er av avgjørende betydning for surfôrkvaliteten, og tilsetting av effektive ensileringsmidler i anbefalt dose gir ytterligere kvalitetsforbedring. Ballene må pakkes i minst 6 lag plast, og ikke lagres lenge ved høg temperatur. Det er alltid en risiko for at rundballeplasten kan skades, og at luft på den måten kan forringe kvaliteten."

 

Handtering av pakkede baller. Utdrag av intervju med teknikrådgivare Christer Johansson, Hushållningssällskapet Östergötland i bladet Husdjur 4/ 2003) om pakking av baller til ensilert gras i Sverige

  • Vanligvis skjer pakkinga på jordet
  • Om pakkeren brukes på jordet er det best å bruke en "balställare" slik at ballen kan settes med den plane sida mot bakken. Det er der plastlaget er tykkest.
  • Flytting av baller gjøres helst umiddelbart, da lamineringsprosessen fremdeles pågår.
  • Er det ikke mulig, er det bedre å vente et døgn eller to til overtrykket i ballen er sunket. Det er en fordel å flytte ballen på kveldstid, da det er kjøligere.
  • Tredjebest er det å flytte ballen først da ensileringsprosessen er ferdig det vil si cirka tre uker.
  • All handtering bør skje med ballegripere som runde former og med størst mulig klemareal. Det er viktig med "backventiler" i hydraulsystemet. Ellers risikerer vi at trykket  slipper og ballen kan bli ødelagt. Handteringa av ballen blir mer fleksibelt om det er mulig å låse den ene klemma.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.