Virkning av snittelengde på surfôropptaket

01.04.2006 (Oppdatert: 03.02.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad

I norske forsøk er det målt høyere surfôropptak og høyere mjølkeytelse med snittelengde på ca 2 cm sammenlignet med 6-10 cm. Dette stemmer godt med internasjonal litteratur, og mye tyder på at vi har et potensial som ikke er utnyttet.

 

Av Ingvar Selmer-Olsen, ADDCON Nordic, og Åshild Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Last ned: hele artikkelen i Bioforsk FOKUS 1(14) 2006, fra Bioforsk sine nettsider.

Innledning

Slaghøsteren har vært den helt dominerende høstemaskinen i Norge fra 50-tallet og fram til 80 tallet. Deretter ble rundballemetoden stadig mer vanlig. Slaghøsteren gjør en god jobb i å knuse graset. Det gir god pakking og som oftest god surfôrkvalitet som resultat. Fortørka gras bør snittes godt for å pakke seg godt i siloen, og jo mer fortørka graset er, jo finere må det snittes. I Norge har nok hovedfokus vært på hvordan graset bør bearbeides for å gi god konservering. Kanskje er det på tide å rette fokus også på hvordan snittelengde påvirker surfôropptaket.

Snittelengden kan påvirke surfôropptaket indirekte eller direkte:

  • Indirekte gjennom gjæringskvaliteten
    • Kortere snitting gir bedre pakking og raskere anaerobe forhold
    • Hvis snitting også medfører knusing, så kan det gi raskere pH-senking (men også sterkere gjæring og mindre sukker igjen
    • God pakking gir bedre stabilitet mot varmgang ved åpning
    • Flere forsøk viser mindre smørsyre og mindre proteinnedbrytning i finsnitta grassurfôr sammenlignet med langt gras
  • Direkte virkning
    • Raskere opptakt av surfôr - redusert tyggetid under opptak
    • Kortere drøvtyggingstid
    • Raskere passasje ut av vomma