Den fryktede Iberiasneglen kan også invadere eng og beite

05.12.2007 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Den mye omtalte Iberiasneglen (Iberiabrunsnegl, mordersnegl eller Arion lusitanicus) er kjent i hager i store deler av landet. Den liker best fuktig klima og milde vintre og er derfor et større problem langs kysten enn i innlandet. Nå er den observert i store antall også i grasmark i Vest Sverige, og bonden som opplever dette fortviler. Rundballefôret blir ødelagt og dyra blir sjuke.

Av Ingvar Selmer-Olsen, Nortura

Team Storfe i Nortura var representert på en fagkonferanse i Östra Svealands Köttklubb den 15.november. Den svenske landbruksministeren hadde akkurat holdt sitt innlegg og ble takket for bidraget. Da kommer plutselig en gårdbruker fra Vest Sverige fram og overrekker sin gave. Det er en tegning av en Iberiasnegle, som hans kone har laget. Den skal minne ministeren på hvilket stort problem Iberiasneglen har blitt i håp om at det bevilges penger til forskning på problemet.
 
Gårdbrukeren forteller etterpå at han først hadde sneglene i hagen. I sommer invaderte de eng og beite. Det var så ille at han på det meste kunne telle 20 snegler pr kvaderatmeter i enga og han har observert omkring 300 snegler i en rundballe. Kjørespor i enga var helt svarte av ihjelkjørte snegler. Nå finner han store mengder egg overalt. Ved fôring med rundballer har han opplevd store problem med sporer (anaerobe sporer i fôr og melk). Han har ikke før opplevd jurbetennelse forårsaket av streptokokker, men nå har det vært flere tilfeller. Gårdbrukeren er naturlig nok fortvila.
 
Det er grunn til å rope et varsku om dette. Sneglene lever i overgangen planter og jord og har naturlig nok jordbakterier som clostridier og listeria i seg. Når 10 cm store snegler råtner i en rundballe, er det grunn til å frykte dette som bakteriebomber. Listeriose er et kjent problem hos småfe og kan også forekomme hos storfe. Botulisme er fryktet spesielt hos hest. Andre clostridietyper gir smørsyregjæring og høye antall anaerobe sporer i fôr og melk slik den svenske bonden har erfart. Det er en fortvila situasjon for mjølkeprodusenter.
I Norge er det heldigvis i gang forskning på Iberiasnegler. Bioforsk og Universitetet i Bergen har et flerårig prosjekt på dette. Det er svært viktig at de kommer fram til gode praktiske råd for hvordan dette kan håndteres, og det haster. I mellomtida får hver enkelt gjøre det en kan for å redusere utbruddet.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.