Klimagasser og kjøttproduksjon på storfe

06.12.2007 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Det skrives og sies mye om klimagasser for tida, og drøvtyggernes utslipp av metan har fått stor fokus. Bare 3-4 % av klimagassutslippene i Norge har med metan fra drøvtyggerne å gjøre (regnet som CO2-ekvivalenter). Det er derfor en avsporing av debatten å henge ut ”biffen” som en stor klimasynder.

Forbruket av fossilt brensel er hovedproblemet. Men, alle monner drar, og noe kan også gjøres for å redusere metanutslippene fra drøvtyggere. Det interessante er at den fôringa, som kan gi lavere utslipp av metan, også kan passe i en strategi som gir mørt og magert storfekjøtt. God fart i framfôring av oksene gir både mindre klimagasser og bedre biff.

Av Ingvar Selmer-Olsen, spesialrådgiver Nortura

 

Klimagasser fra drøvtyggere

Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser (i hovedsak karbondioksid, metan og lystgass). Nivået av karbondioksid (CO2) i atmosfæren var ca 280 ppm før industrialiseringen, og har nå nådd ca 370 ppm, og det stiger stadig (30). Nivået av metan har også økt i denne perioden fra ca 0,7 ppm til 1,75 ppm. Kurven for karbondioksid og lystgass øker ganske rettlinjet, mens kurven for metankonsentrasjonen ser ut til å flate ut.

Det er den mikrobielle fordøyelsen av fiber i vomma, som gjør drøvtyggerne så unike. De kan fordøye fôr som enmaga dyr og mennesker ikke kan utnytte. Drøvtyggerne har derfor et svært viktig bidrag i å produsere nok mat i verden.  Når mikrober i vomma fordøyer fôret og gir vertsdyret energi i form av organiske syrer, så frigjøres det gasser som drøvtyggeren må rape opp.  Det dannes mest karbondioksid men også mye hydrogen. Metanproduserende bakterier i vomma bruker hydrogen til å redusere CO2 til metan(CH4). Mer enn 90% av metangassen fra en drøvtygger kommer ut foran (rap og åndingsluft), mens metan i tarmgasser utgjør bare en liten del (1).

Det er enighet om at CO2 fra drøvtyggere holdes utenom klimaregnskapet. Dette er karbon som bindes i planter om sommeren og overføres dyra innenfor et års tid. Metan fra drøvtyggerne regnes derimot som et bidrag til drivhuseffekten.  En kilo metangass har en "klimaeffekt" som er kalkulert til å være 21 ganger så sterk som effekten av en kilo karbondioksid, og det tar 10-14 år før metan brytes ned i atmosfæren (30). Tap av metan og lystgass (N2O) fra gjødsel og urin må også regnes med, og her kan det være betydelige tap også fra grisemøkk og hønsemøkk.

På verdensbasis regner en at landbruket står for ca 14% av klimagassutslippene (31). Det mest ekstreme er New Zealand, som med sitt omfattende eksportlandbruk basert på drøvtyggere har hele 50% av klimagassene knyttet til landbrukssektoren (32). I Norge kan ikke landbruket belastes for mer enn ca 9 % av totalen regnet som CO2-ekvivalenter (29).

Over 80% av klimagasseffekten i Norge skyldes karbondioksid, mens metan utgjorde ca 8,5% av den totale  klimagasseffekten i 2005 (2). Omlag 50% av metan kommer fra landbruket og ca 85% av dette skyldes drøvtyggerne. En kan da regne ut at 3-4% av klimagassutslippene i Norge har med metan fra drøvtyggerne å gjøre (regnet som CO2-ekvivalenter). Det er derfor en avsporing av debatten å henge ut "biffen" som en stor klimasynder. Forbruket av fossilt brensel er hovedproblemet.

Når drøvtyggerne har kommet i medienes fokus, så er det delvis fordi det er litt "moro" å skrive om "rap og promp", men også fordi drøvtyggerne står for så stor andel av metanutslippene. Skal en gjøre tiltak for å begrense utslippene, så er det viktig at en finner løsninger, som ikke flytter problemet til en annen form for utslipp eller til et annet geografisk område.

 

Tiltak for å redusere klimagassutslippene

 

Antall dyr

Utslipp av metan fra drøvtyggerne i Norge har gått ned de siste åra på grunn av reduserte dyretall (4).

Antall mjølkeku har gått betydelig ned, mens antall ammeku har økt svakt. Høyere mjølkeytelse pr ku gir en mer effektiv mjølkeproduksjon sett ifra et klimagassynspunkt. Problemet er at kjøttproduksjonen blir for liten i forhold til etterspørselen. Å importere mer storfekjøtt er en tvilsom løsning ut ifra klimahensyn globalt. For å få nok norsk storfekjøtt må vi øke antall ammekyr i Norge utover dagens nivå. Kanskje hadde den beste løsningen både økonomisk og klimamessig vært en moderat mjølkeytelse på et større antall mjølkekyr og dermed en mer tilpasset tilgang på kalver til kjøttproduksjon.

Å ensidig redusere metanutslippene fra drøvtyggerne ved å redusere dyretallet er ikke en ønsket løsning hvis en vil unngå større import av storfekjøtt og gjengrodde kulturlandskap i Norge. Heldigvis finnes det andre tiltak (28).

Intensivt eller ekstensivt oppdrett

Volden & Nes (4) har gjort beregninger av hvordan intensiteten i framfôring av okseslakt slår ut på metanproduksjonen (Tabell 1). Selv om dyra på høyere fôrnivå og raskere framfôring omsetter mer fôr pr dag og har et litt høyere daglig utslipp i den tida de lever, så er utslaget for lengden på framfôringa mye viktigere. En stor del av fôrrasjonen gir energi til vedlikehold av dyret, og jo lenger dyret lever for å nå slaktemoden alder, jo mer metan produseres fra vedlikeholdsfôret. Å redusere alderen ved slakting fra 22 måneder til 14 måneder kan derfor redusere metanutslippet i oppdrettet med 30-40% pr slakt (eller pr kg kjøtt). Det er da ikke regnet på metanutslippene i kalveperioden 0-5 mnd.

Tabell 1. Metanproduksjon (kg) ved ulik framfôringstid for okser (4).

Alder ved slakting

Slakte-vekt, kg

Metan 150 dager til 365 dager,

Metan

366 dager til slakting

Sum metan fra 5 mnd til slakting,kg

14 mnd

290

58

13

71

14 mnd

320

58

15

73

22 mnd

290

48

62

110

22 mnd

320

55

70

125

 

Kortere framfôringstid krever bedre fôring. Det kan bety større andel kraftfôr, men mange har også store potensial i å øke energikonsentrasjonen i grovfôret (tidligere slått). Det er også viktig at andre ernæringsmessige forhold enn fôrstyrke legges til rette for å ta ut dyrets potensial for vekst. Dyra må ha godt miljø, rikelig tilgang på godt drikkevatn og dekning av behovet for protein, mineraler og vitaminer.

Gjennomsnittlig alder for okseslakt fra mjølkebruk i Norge er i underkant av 20 måneder. Om det ble redusert til for eksempel 16 måneder, så ville det bety ca 25 % lavere metanutslipp pr okseslakt.

Rask framfôring av okser gir ikke nødvendigvis større dekningsbidrag pr dyr, men hvis fjøset kan fylles opp med flere dyr kan en få betydelig større dekningsbidrag pr år (21). Utfordringen er å få tak i nok kalver til å fylle fjøset. Med rask og effektiv framfôring av okseslakt vil en frigjøre både fôr og fjøsplass, som kan brukes til å ha flere ammekyr. En kan altså på den måten bidra til større tilgang på kalver.

I diskusjonen om klimagasser hører hunndyra også med i regnskapet. Om en sammenligner middeltall fra Kjøttfekontrollen 2006 (27) , d.v.s. slakting av okser ved 18,3 måneders alder og innkalvingsalder for kviger på 27,4 måneder, med en tenkt situasjon der oksene er slakteferdige ved 16 måneders alder og kvigene kalver ved 24 måneders alder, så ville totalt metanutslipp fra ei ammeku og fullt påsett reduseres med ca 7% regnet på årsbasis.  Regnestykket (tabell 2) er basert på faktorer i beregningsmodell "Tier 3" av Volden & Nes (4).

Tabell 2. Metanproduksjon (kg pr år) fra en ammekuenhet (ku + påsett) ved dagens praksis eller en tenkt situasjon med kortere oppdrett. Forutsatt 1,0 kalv pr ku pr år og 50:50 fordeling på kjønn.

Tilnærmet dagens (2006) gjennomsnittspraksis med 18,3 mnd slaktealder for okser og innkalving for kviger ved 27,4 mnd.

Situasjon med 16 mnd slaktealder for okser og innkalving for kviger ved 24 mnd.

Ammeku

0,5 kvige 0-1 år

0,5 kvige 1-2 år

0,5 kvige > 2 år (fram til kalving)

0,5 okse < 1 år

0,5 okse > 1 år (fram til slakting)

122

0,5*50=25

0,5*60=30

0,5*60*3,4/12=8,5

0,5*55=27,5

0,5*83*6,3/12=21,8

122

0,5*50=25

0,5*60=30

0

0,5*55=27,5

0,5*83*4/12=13,8

Sum

235

218

 

Energikonsentrasjonen i fôret

Energikonsentrasjonen (FEm/kg TS) i grovfôret er sterkt påvirket av plantenes utviklingsstadium ved høsting. Ulik høstetid gir ikke store utslaget på metanproduksjonen regnet pr kg tørrstoff, men når en regner pr fôrenhet, så er metantapene betydelig større ved seint høsta grovfôr (5).

Kraftfôr:grovfôr forholdet har også betydning (1, 25). Mer kraftfôr i rasjonen gir større andel propionsyre i forhold til eddiksyre og smørsyre i vomgjæringa. Forskjellen på disse fermenteringsveiene er at propionsyreveien gir oksygen som fanger opp hydrogen i vomma, mens både eddiksyre- og smørsyreveiene frigjør hydrogen. Det er overskuddet av hydrogen i vomma, som er grunnlaget for at metanproduserende bakterier kan lage metan. Fôring i retning av mer propionsyre gir derfor mindre hydrogen til metanproduksjonen. Det er også en effekt av at større andel kraftfôr gir lavere pH i vomma, som hemmer de metanproduserende bakteriene (26). For å beregne nettoeffekten av å fôre med høyere kraftfôrandel, så må CO2-forbruket i produksjon av grovfôr og kraftfôr også tas hensyn til (25).

Oppholdstid i vomma

Metanproduserende bakterier hører til fibernedbrytende bakterier. Fiber brytes sakte ned, og fôr som gir raskere nedbrytningshastighet eller passasje gir disse bakteriene mindre tid i vomma før de passerer videre i fordøyelseskanalen. Noen faktorer som reduserer oppholdstida i vomma er:

  • Høgere fôrnivå
  • Mindre partikkelstørrelse
  • Større nedbrytningshastighet

Høyt fôropptak gir raskere passasje, og regnet pr kg tørrstoff, vil det gå retning av mindre metan. Kort snittelengde for grovfôret vil trekke i samme retning, men disse faktorene kan også lett føre til nedsatt total fiber fordøyelighet. Tidlig høsta grovfôr med høy fordøyelighet gir kortere oppholdstid i vom enn seint høsta grovfôr. Belgvekster har en fibersammensetning, som gir raskere nedbrytning og passasje ut av vomma enn gras.

Valg av fôrvekster

Belgvekster kan gi redusert metanproduksjon på grunn av kortere oppholdstid i vom (22). Resultatene med kløver og luserne er ikke entydige (7), men mye tyder på at kvitkløver har en positiv effekt også i blanding med gras (33). Noen belgvekster inneholder kondenserte tanniner, og i kvitkløver er konsentrasjonen størst i blomstene (34). Tanniner har evne til å binde seg til både protein og bakterier. Kondenserte tanniner kan ta med seg protein ut av vomma, som igjen frigjøres ved høyere pH i tarmen. Stoffet har også evne til å hindre trommesjuke. En meget interessant plante i denne sammenhengen er Tiriltunge (Lotus corniculatus). Det er rapportert om en halvering av metanutslippene pr kg opptatt tørrstoff med Lotus sammenlignet med raigras/hvitkløver til sau (7), og til mjølkeku er det observert  18% redusert metanutslipp og samtidig høyere mjølkeytelse sammenlignet med raigras (8, 9). Spørsmålet er hvordan tiriltunge egner seg som fôrvekst med hensyn til etablering, avlingsmengde, konkurransekraft i enga, smakelighet/fôropptak etc. Her kan det ligge mye viktig arbeid framover innen forskning og planteavl.

En annen vekst med høyt innhold av kondenserte tanniner er den ettårige urten chicory (Chicorium intybus) (9). Det er målt 22% lavere metanproduksjon pr kg TS-opptak med chicory sammenlignet med beitegras (35). Planten krever god spiretemperatur og det er uvisst hvor godt den egner seg i Norge.

Fôrtilsetninger

Ulike fôrtilsetninger er prøvd for å redusere aktiviteten til de metanproduserende bakteriene. Det er funnet at det antibiotiske stoffet monensin kun har gitt kortvarig effekt og at vomfloraen tilpasser seg tilsetningen etter en tid (1). Økt innhold av umetta fett i fôret kan virke dempende på metan-produksjonen ved at hydrogen forbrukes i metting av de umetta fettsyrene, og ved at fettet hemmer fibernedbrytende bakterier. Det er en balanse mellom ønsket reduksjon i metanproduksjonen og den negative effekten, som mye fett kan ha på fordøyeligheten av fiber og dermed fôropptaket (11). Det er funnet virkning av kanolaolje (10, 11), solsikkeolje (12), kokosolje (25) og moderate mengder fiskeolje burde virke på samme måte.

Det er interessante resultater også med dikarboksylsyrer, som fumarsyre og eplesyre. Til lam har 10% fumarsyre i rasjonen halvert metanproduksjonen og økt tilveksten (13). I forsøk med storfe har virkningen av fumarsyre vært variabel. I et kanadisk forsøk med kviger som fikk 175 gram fumarsyre pr dag (ca 2 % av fôrtørrstoffet) var det ubetydelig virkning på metanproduksjonen når det ble korrigert for at fôropptaket var lavere med fumarsyre (11). I et japansk forsøk med fumarsyre til kviger (2% av fôrtørrstoffet) ble metanproduksjonen redusert med 23% (23).

Saponiner er et stoff som finnes blant annet i belgvekster. Saponin steroider (sarsaponin) er en variant av dette, og finnes i  Yucca-palmen (Yucca shidigera). Det er flere forsøk som viser at sarsaponin i små mengder kan redusere metanproduksjonen fra vomma (14, 15) og øke tilveksten (16). En teori er at sarsaponin virker via hemming av hydrogenproduserende bakterier (14). Da disse også er viktige for cellulose fordøyeligheten, er det ikke overraskende at det er observert nedsatt fiberfordøyelighet når det brukes store mengder sarsaponin i fôret (17).

 

Rask framfôring gir mørt kjøtt

Konklusjonen om at rask framfôring av slakt gir mindre klimagassutslipp er sammenfallende med konklusjonen om at unge dyr som slaktes mens de fortsatt er i god vekst gir mørere kjøtt enn eldre dyr. At det er gunstig effekt både av ung alder og av god tilvekst den siste tida før slaktinger er beskrevet av Berg og Matre (18) og er bekreftet i forsøk (19, 20).

Hvis sterkere fôring følges opp med noe lavere slaktevekter, så vil vi produsere kjøtt som er både mørt og magert. Et eksempel på hvordan fôrstyrke virker på mørheten er vist i tabell 3.

Tabell 3. Virkning av ulik fôringsintensitet på kjøttkvaliteten av

Simmental okser når de ble slakta ved samme vekt (20)

Svak fôring

Sterkere fôring

Alder ved slakting, mnd.

21

18

Daglig tilvekst, g

990

1150

Slaktevekt, kg

382

383

Intramuskulært fett, %

0,5

1,5

Skjærekraft, kg/cm2

6,4

5,6

Mørhet, poeng

2,6

3,4

 

Grovfôret sin plass i intensiv drift

Det blir fort et spørsmål om raskere framfôring må bety større andel kraftfôr i rasjonen. For mange vil det være løsningen. For de som har rikelig grovfôrareal og får nok fôr selv om en høster tidligere, så ligger det store potensial i grovfôret. Høsting av graset slik at en oppnår forenhetsverdier over 0,9 Fem/kg TS kan gi stor daglig tilvekst med moderate kraftfôrmengder. For at en skal lykkes med tidlig høsta grassurfôr så forutsetter det god konservering. Graset bør fortørkes noe (maks 1-2 døgn) og en bør bruke ensileringsmiddel med dokumentert effekt i alt som ikke oppnår over 35% tørrstoff. Om potensialet i høyt grovfôropptak skal utnyttes, så er det avgjørende at grovfôret virkelig tildeles etter appetitt.

Hunndyra som skal produsere kalv må nødvendigvis ha et langt liv sammenlignet med hanndyra. Beite kan gi god tilvekst, men det er vanskelig å holde jamn god tilvekst gjennom hele beitesesongen. I et intensivt opplegg bør derfor oksene fôres inne, mens kviger og kyr høster beiteressurser og utfører landskapspleie.

 

Konklusjoner

Storfekjøtt er i fokus når det gjelder produksjon av klimagasser. Det er viktig å holde fast ved at drøvtyggere er unike med sin evne til å omdanne ufordøyelig fiber til mat. Både for ressursutnytting og landskapspleie er drøvtyggerne viktige i Norge. Det er likevel et potensial for å redusere utslippene av klimagassen metan fra storfe gjennom endret fôring. Nye fôrvekster og fôrtilsetninger gir muligheter som bør utforskes framover. På kort sikt er bedre tilvekst og kortere framfôringstid av okseslakt et realistisk tiltak med positiv effekt på både klimagassutslippene og kjøttkvaliteten. Slakting av okser ved 16 måneders alder og at kvigene kalver 2 år gamle kan være mål, som ikke dramatisk endrer storfeets posisjon som foredler av grovfôr under norske forhold.

Referanser

(1) Ominski, K.H. & K.M. Wittenberg (2004). Strategies for reducing enteric methane emissions in forage-based beef production systems. The Science of Changing Climates- Impact on Agriculture, Forestry and Wetlands. Conference at Univ. of Alberta , Edmonton, Canada, July 20-23 2004.

(2) SSB & SFT (2007). Utslipp av klimagasser - nasjonale tall. http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/tab-2007-02-12-03.html

(3) Brodersen, C. & A. Grønlund (2007). Landbrukets klimabidrag. http://www.forskning.no/Artikler/2007/juni/1183122815.86/

(4) Volden, H. & S.K. Nes (2007). Methane emission from enteric fermentation in Norway's cattle population. Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences.  Kortversjon på:  http://www.umb.no/print.php?viewID=22390

(5) Boadi, D.A. & K.M. Wittenberg (2002). Methane production from dairy and beef heifers fed forages differing in nutrient density using sulphur hexafluoride (SF6) tracer gas technique. Can.J. Anim.Sci. 82: 201-206.

(6) Kreuzer, M. (2004, 2006) Effect of legumes in low and high altitude grasslands on palatability and quality of herbage, N use efficiency and milk quality in ruminants. http://www.sbf.admin.ch/htm/dokumentation/publikationen/international/cost/cd2004/html/cost/C02.0032.html

http://www.sbf.admin.ch/htm/dokumentation/publikationen/international/cost/cd2006/cost/C02.0032.html

(7) Waghorn, G.C, Tavendale, M.H. & D.R. Woodfield. Methanogenesis from forages fed to sheep. Proc.New Zealand Grassland Assoc., 64, 167, 2002.

(8) Rural Delivery (2005) Novel Grazing. http://www.ruraldelivery.net.nz/absolutenm/templates/developmentsTemplate.asp?articleid=148&zoneid=7

(9) Ramirez-Restrepo, C.A. & T.N. Barry (2005) Alternative temperate forages containing secondary compounds for improving sustainable productivity in grazing ruminants. Animal Feed Science and Technology, 120:179-201.

(10) Mathison, G. (1979) Effect of canola oil on methane production in steers. Can.J.Anim. Sci., 77:545.

(11) Beauchemin, K.A. & S.M. McGinn (2006) Methane emissions from beef cattle: Effects of fumaric acid, essential oil, and canola oil. J. Anim. Sci. 84:1489-1496.

(12) McGinn, S.M., K.A. Beauchemin, T. Coates & D. Colombatto (2004). Methane emissions from beef cattle: Effects of monensin, sunflower oil, enzymes, yeast, and fumaric acid. J. Anim. Sci. 82: 3346-3356.

(13) Wallace, R.J., T.A. Wood, A. Rowe, J.Price, D.R. Yanez, S.P. Williams & C.J. Newbold (2005) Encapsulated fumaric acid as a means of decreasing ruminal methane emissions. Proc. Of the 2nd Int. Conf. on Greenhouse Gases and Animal Agriculture, Zurich, 20-24th Sept.2005.

(14) Lila, Z.A., N. Mohammed, S. Kanda, T. Kamada & H. Itabashi (2003) Effect of Sarsaponin on Ruminal Fermentation with Particular Reference to Methane Production in Vitro. J. Dairy Sci. 86: 3330-3336

(15) Goetsch, A.L. (1985) Effects of sarsaponin on digestion and passage rates in cattle fed medium to low concentrate. J. Dairy. Sci. 68:2377-2384

(16) Goodall, S.R. & J.K. Matsushima (1979) Sarsaponin effects upon ruminal VFA concentrations, and weight gains of feedlot cattle. J. Anim.Sci., 49:377-382.

(17) Lila, Z.A., N. Mohammed, S. Kanda, M. Kurihara & H. Itabashi (2005) Sarsaponin effects on ruminal fermentation and microbes, methane production, digestibility and blood metabolites in steers. Asian-Australas. J. Anim. Sci. 18: 1746-1751.

(18) Berg, J. og T. Matre (2001) Produksjon av storfekjøtt. Landbruksforlaget.

(19) Purchas, R.W., D.L. Burnham & S.T. Morris (2002) Effects of growth potential and growth path on tenderness of beef logissimus muscle from bulls and steers. J. Anim. Sci. 80: 3211-3221.

(20) Augustini, C., W. Branscheid, F. J. Schwarz und M. Kirchgessner (1992)

Wachstumsspezifische Veränderung der Schlachtkörperqualität von Mastrindern der Rasse Deutsches Fleckvieh. 2. Einfluss von Fütterungsintenstität und Schlachtgewicht auf die grobgewebliche Zusammensetzung von Jungbullenschlachtkörpern. Fleischwirtschaft 72, 1706-1711.

(21) Svendsen, A. (2007) Fôringa avgjørende. Buskap nr 4, 10-11.

(22) McCaughey, W.P., K.Wittenberg & D.Corrigan (1999). Impact of pasture type on methane production by lactating beef cows. Can. J. Anim. Sci. 79, 221.

(23) Bayaru, E., S. Kanda, T.Kamada, H. Itabashi, S. Andoh, T. Nishida, M. Ishida, T. Itoh, K. Nagara & Y. Isobe (2001). Effect of fumaric acid on methane production, rumen fermentation and digestibility of cattle fed roughage alone. Animal Science Journal, 72: 139-146.

(24) Leng, R.A. (1993) Quantitative Ruminant Nutrition - A Green Science. Aust. J. of Agr. Res., 44: 363-380.

(25) O'Mara, F. (2004) Greenhouse Gas Production from Dairying: Reducing Methane Production. Advances in Dairy Technology, 16: 295-309.

(26) Van Soest, P. (1982) Nutritional Ecology of the Ruminant, O & B Books Inc.

(27) Storfekjøttkontrollen (2006) Årsmelding 2006. Animalia.

(28) Harstad, O.M. & H. Volden (2007). Klimagasser fra drøvtyggerne. Buskap nr 7: 48-50.

(29) Grue, P.H. (2007). Rammevilkår og tiltak for å redusere utslippene av klimagasser fra landbruket. Fagseminar om klimagasser fra landbruket, UMB 14. november 2007.

(30) McAllister, T. (2007). Prospects of obtaining a reduction in the emissions of methane from ruminants - An Overview. Fagseminar om klimagasser fra landbruket, UMB 14. november 2007.

(31) Prestrud, P. (2007). Klimagasser fra husdyrbruket (metan og lystgass) i et helhetlig perspektiv. Fagseminar om klimagasser fra landbruket, UMB 14. november 2007.

(32) Leslie, M., M. Aspin & H. Clark (2007) Greenhouse gas emissions from New Zealand Agriculture; Issues, Perspectives and Industry response. Greenhouse Gases and Animal Agriculture Conference, Christchurch, New Zealand 26-29 Nov.2007, Session1, paper 01.

(33) Knight, T.W., G. Molano, W. Nichols & H. Clark (2007) Effect of feeding Caucasian clover, white clover, ryegrass and combinations of ryegrass and clovers on the methane emissions of whether lambs. Greenhouse Gases and Animal Agriculture Conference, Christchurch, New Zealand 26-29 Nov.2007, Poster 1.23.

(34) Aspin, M. (2007) Pastorial Greenhouse Gas Research Consortium (PGgRc). 5 year Science Progress Report (2002-2007), Wellington, New Zealand.

(35) Swainson, N.M., S.O.Hoskin, H.Clark & I.M. Brookes (2007). The effect of coconut oil and Monensin on methane emissions from sheep fed either fresh perennial ryegrass pasture or chicory. Greenhouse Gases and Animal Agriculture Conference, Christchurch, New Zealand 26-29 Nov.2007, Poster 1.19.





Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.