Fôring av hobbyhesten

03.03.2009 (Oppdatert: 03.02.2017)

Hobbyhester kan ete større mengder av grovfôr enn det de vanligvis får tildelt. Resultatet av å fôre med energirikt grovfôr er at hestene står flere timer til dagen uten å ha noe å ete. Når man gir kraftfôrrasjoner til hobbyhester er man nødt til ytterligere å redusere grovfôrmengden, slik at hesten ikke blir for feit.

En fôrrasjon som består av energirikt grovfôr og kraftfôr resulterer i så kort etetid per døgn at hesten ikke får dekka sitt behov for normal atferd (eting). For å ta vare på hestens velferd oppfordres du i denne artikkelen til å gi hesten lang etetid. Resultatet av lang etetid og mye grovfôr er hester i mental ballanse. Det er en myte at hesten blir treig dersom den ikke får havre eller kraftfôr. Ved å fôre fri tilgang med grovfôr av passe energikonsentrasjon (seint slått) unngår du at hesten blir stressa. En hest som har lang etetid får dekka ett sentralt atferdsbehov og har derav god velferd.

Av lektor Hildegunn Harboe, Øksnevad vgs., Jærveien 990, 4352 KLEPPE.

Hildegunn.Harboe@rogfk.no. Tlf 920 99755.

Når det gjelder fôring av hest er det nesten like mange meninger om hva som er riktig fôring, som aktører. På nettsidene til grovfornett.no er det lagt ut fem artikler om hestefôring. Grovfôrets positive egenskaper omtales i artiklene. Likevel vil jeg i denne artikkelen peke på noen forhold som jeg synes er mangelfullt eller feilaktig belyst. Det handler om hestens etekapasitet og konsekvensene av å utnytte grovfôrkapasiteten optimalt.
 
Det er fire atferdstrekk som kjennetegner hesten:
  • Den er et bevegelsesdyr (går 1 mil og mer til dagen bare på fødesøk).
  • Den er et flokkdyr.
  • Den ønsker å bruke 16 – 20 timer i døgnet på å beite.
  • Den ønsker ikke lengre pauser fra fôrinntak enn 3-4 timer.
 
Disse fire atferdstrekka ligger alle så dypt i hestens behov at de er nært knytta opp til velferd. Fravær av muligheten til å utføre naturlig atferd fører til stress og frustrasjon.
 
Det faktum at hesten ønsker å ete store deler av døgnet gjør at fôringsregimet vi tilbyr, i stor grad, påvirker dens velferd.
 
HESTENS ETEKAPASITET
For å sikre hesten lang etetid, og dermed god velferd, er det avgjørende å gi hesten så stor grovfôrrasjon som mulig. Nedenfor viser jeg et eksempel på informasjon som ikke angir de biologiske grensene for hestens kapasitet, men snarere repeterer ”gamle sannheter”.
 
Eksempel 1: Sitat fra artikkel ”Grovfôr til hest - hvilken grovfôrkvalitet trenger hesten?” ”Hesten trenger å få et minimum av 1 kg TS / 100 kg kroppsvekt grovfôr per dag eller mer lempelig 1,5 – 2,0 kg TS / 100 kg kroppsvekt per dag.”
 
I følge Christina Planck (Statskonsulent, Sveriges Lantbruksuniversitet) har hesten en total fôropptakskapasitet på 2,5 til 3,5 kg tørrstoff per 100 kg levende vekt per døgn.
 
Vår utfordring er å gi hesten en fôrkvalitet som gjør det mulig for hesten å utnytte fôropptakskapasiteten maksimalt, slik at etetida blir så lang som mulig samtidig som energibehovet dekkes optimalt.
 
REALISTISKE FÔRPLANER
En hest på 500 kg kan dermed ete fra 12,5 kg til 17,5 kg tørrstoff i løpet av ett døgn (16-20 timer). Dersom man utnytter fôropptakskapasiteten vil de aller fleste hobbyhester som brukes på lavt til middels nivå (dressur-, sprang-, gangarts- og turhester) kunne dekke sitt daglige energi- og proteinbehov fra kun grovfôr.
 
Det andre ankepunktet mitt er knytta til oppsett og sammenlikning av fôrplaner. I stedet for å ta utgangspunkt i hestens fôrkapasitet brukes ”vanlige” grovfôrmengder.
 
Eksempel 2: Sitat fra artikkel ”Grovfôr - en undervurdert hestekamerat.”
”En voksen varmblodshoppe på 500 kg er i middels hard trening. Hesten har da et energibehov på ca 6,6 fôrenheter (FEh) per dag. Rasjonen består av 8 kg høy, pluss nødvendig kraftfôr-/tilskuddsmengde som trengs for å dekke behovet.”
 
Dersom man antar at hoppa har middels tørrstoffkapasitet kan den få den i seg15 kg tørrstoff (3,0 X 5) per døgn.
 
Oversikt over energimengden i en rasjon på 15 kg tørrstoff
Grovfôrkvalitet
FEh per kg tørrstoff
Sum FEh i grovfôrrasjonen
Tilsvarer kg høy ( 85 % ts)
H1
0,65
9,7
18 (17,6)
H2
0,60
9,0
18
H3
0,55
8,2
18
H4
0,49
7,3
18
H5
0,45
6,7
18
 
Tabellen over viser at fri grovfôrtilgang (maksimal etetid) av kvaliteter fra H1 og til H4 tilfører mer energi enn hesten har behov for.
 
Oversikt over høymengden i en rasjon på 6,6 FEh
Grovfôrkvalitet
FEh per kg tørrstoff
Sum FEh i grovfôrrasjonen
Tilsvarer kg høy ( 85 % ts)
H1
0,65
6,6
12
H2
0,60
6,6
13
H3
0,55
6,6
14
H4
0,49
6,6
15,8
H5
0,45
6,6
17,2
 
 
Spørsmålet man stiller seg er: Hvorfor gi 8 kg høy og kraftfôr i tillegg, når hesten kan ete 12 til 18 kg høy og dekke energibehovet uten kraftfôr?
 
Mitt hovedpoeng er at man i mye større grad hos hobbyhesten bør utnytte dens fôrkapasitet. Ved at fôrkapasiteten til hesten utnyttes, forlenges etetida, og hestens velferd økes. Grovfôrets helsemessige fordeler er glimrende belyst i de fem artiklene og trenger derfor ikke gjentas av meg.
 
UTFORDRINGENE KNYTTA TIL LANG ETETID
Alle som har fôra hester vet at mye trevlerikt grovfôr fôra på gulvet i hestebokser fører til stort fôrspill. Derfor kreves det smarte løsninger som sikrer hesten rein mat og minimerer fôrspillet.
 
En annen utfordring, knytta til hestens velferd er at hesten ikke ønsker å gå lengre uten å ete enn 3 til 4 timer. Dersom hestene står uten tilgang på mat i mer enn 3 til 4 timer vil hestene prøve å dekke etebehovet gjennom andre aktiviteter. De tygger på stolper og gjerder, eter på bordkledning, nafser i sand og grus, er urolige og sloss eller er unormalt passive. De fleste som har prøvd å fôre i luftegarde vet at det medfører skittent underlag og økt behov for reinhold. Skal man fôre i luftegård må driftsopplegget planlegges nøye! Hester er flokkdyr med streng rangordning. Fri fôrtilgang trenger ikke innebære det samme for alle hestene i en flokk. Utforming av eteplasser og valg av underlag, oppdeling av hestene i grupper og valg av grovfôrkvalitet har mye å si for hvor vellykket driftsopplegget er for stalleieren og for hestene.
 
FÔRET SKAL DEKKE BÅDE NÆRINGSMESSIGE OG ATFERDSMESSIGE BEHOV
I Forskrift om velferd for hest står det:
”Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.”
 
Begrepet ”tiltrekkelig grovfôr” er et svært lite konkret begrep. Det gir seg utslag i en oftest ubegrunna veiledning om at alt fra 1 til 2 kg grovfôrtørrstoff per 100 kg levende vekt er passende. Resultatet av mer eller mindre bevisst grovfôr/kraftfôr-tildeling viser seg i store unødvendige helseproblemer i form av bl.a. magesår, kolikk og krysslammelse.
 
Selv om det i forskriftene ikke nevnes den avgjørende betydningen fôret har for å dekke hestens atferdsbehov, er vi likevel ikke fratatt det moralske ansvaret for å legge tilrette for bedre velferd for hestene våre.
 
Økt grovfôrandel fører til:
  1. Bedre økonomi
    1. Det er stort sett billigere med grovfôr enn med kraftfôr
    2. Økt grovfôrandel gir færre sykdomsproblemer og reduserte utgifter til dyrlege
    3. Lengre etetid gir mindre slitasje på stallinnredning, gjerder m.m. 
  2. Roligere miljø i stallen.
    1. Mindre stressatferd hos hestene
    2. En tilfreds hest er en hest som er enklere å handtere og bruke
Det å legge til rette for god dyrevelferd er dermed en positiv sak for både stalleier og hesteeier.  


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.