Ny interesse for dyppeluting av halm ?

03.03.2009 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

En kan vel ikke snakke om noen stor interesse for dyppeluting av halm, men det var flere spørsmål om dette høsten 2008 enn det har vært de seinere åra. Dette har sammenheng med økt pris på ammoniakk og dermed dyrere ammoniakkbehandla halm.

Dyppeluting av halm krever en del kunnskap og erfaring og det er derfor grunn til å finne fram den brosjyra som NOFO lagde om emnet i 1989.  Last ned: brosjyre i pdf-format.

Av spesialrådgiver Ingvar Selmer-Olsen 

I praksis bruker vi tre former for halm i Norge:
  • Ubehandla halm
  • Ammoniakkbehandla halm
  • Dyppeluta halm
Ubehandla halm er ikke produksjonsfôr. Det har et energiinnhold på bare ca 0,3 FEm/kg TS. Dyra bruker lang tid på å fordøye det og fôropptaket blir svært begrenset. Det er likevel nyttig i små mengder i fôrrasjoner der det er behov for mer struktur og som fôr (vomfyll) til feite ammekyr i tørrperioden. Det er alltid behov for ekstra vitaminer og mineraler når halm utgjør en stor del av rasjonen.
 
Ammoniakkbehandla halm har energiinnhold på ca 0,68 FEm/kg TS. Det har mye de samme bruksområder som ubehandla halm, men gir grunnlag for større fôropptak. Kviger kan vokse brukbart på ammoniakkbehandla halm dersom det suppleres med kraftfôr, vitaminer og mineraler. Ammoniakkbehandla halm er fint fôr til ammekyr i tørrperioden når det gis vitaminer og mineraler i tillegg.
 
Dyppeluta halm har energiinnhold på 0,71-0,78 FEm/kg TS avhengig av om det er uten eller med urea. Det gir grunnlag for produksjon, og sammen med godt grassurfôr vil dyppeluta halm kunne fungere godt til både mjølkeproduksjon og dyr i vekst. Det er relativt mye natrium-rester i dyppeluta halm, og det er derfor anbefalt å kombinere dyppeluta halm med annet grovfôr. Dyppeluta halm har relativt høg pH og til dyr som får mye kraftfôr og sterkt gjæra surfôr, så vil dette være positivt. Den negative PBV i dyppeluta halm kan balanseres med tidlig høsta grassurfôr i rasjonen eller med urea i luta.
 
Ulempen med dyppeluting er for det første at en må ha lagringstørr halm. Den må være så tørr at den kan ligge gjennom innefôringssesongen uten at den mugner. Å skaffe slik halm er ofte i konkurranse med bruk av halmen til strø eller fyring. En annen ulempe er at en har arbeid med luting hver uke og at det krever noe plass til lutekar og frostfri lagringsplass for halmen i modningsfasen.
 
Før en setter i gang med dyppeluting av halm bør en lese NOFO-brosjyra (åpne vedlegget). Vær obs på at teksten er mange år gammel og tips om nyttige adresser kan være foreldet.
 
Ta hensyn til HMS ved dyppeluting. Det krever verneutstyr og skjerming så ikke uvedkommende kommer borti lut. 


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.