Hvordan vil endret klima påvirke overvintring og grasvekst i Norge ?

18.08.2009 (Oppdatert: 03.02.2017) Oddbjørn Kval-Engstad

Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon i 2071-2100 er inntil tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet for å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad.

Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader vil minke de fleste steder i følge modellberegninger for seks steder, mens risikoen for frostskader etter vekststart vil øke noe enkelte steder langs kysten. Hvordan vil graset vokse når våre barnebarn har tatt over? Forfatterne presenterer her noen scenarier for klimaendring og konsekvenser for grasvekst.

Bilde: Uttak av planteprøver på Kvithamar for å studere overvintringsevne. Fotograf: Anne Kjersti Bakken

Forfattere:
Mats Höglind1, Stig Morten Thorsen1, Liv Østrem2, Marit Jørgensen3
1Bioforsk Vest Særheim, 2Bioforsk Vest Fureneset, 3Bioforsk Nord Holt
 
Manus fra Bioforskkonferansen 2009, i Bioforsk FOKUS 4 (2): 72-73. Last ned: pdf-fil av artikkel fra Bioforsks nettsider.
 
 
Hvordan vil graset vokse når våre barnebarn har tatt over? Her presenterer vi noen scenarier for klimaendring og konsekvenser for grasvekst.
 
Klimascenarier
Vi har studert klimascenarier fra DNMI som finnes tilgjengelig for nedlastning fra web-siden http://noserc.met.no/effect/dynamic/stasjoner/index.html, der en også kan lese mer om hvordan scenariene er beregnet. Vi har brukt scenarier fra modellen HADAm3 med to utslippsalternativ. A2 representerer et mer pessimistisk alternativ med større klimagassutslipp enn B2. Vi har sammenliknet med data fra kontrollperioden 1961-1990 fra samme nedlastingssted. Scenariene omfatter temperatur og nedbør på døgnbasis og finnes tilgjengelig for en rekke steder. Vi har studert scenarioer for Sola i Rogaland, Blindern i Oslo, Løken i Valdres, Værnes i Nord-Trøndelag, Bodø i Nordland og Tromsø i Troms. Kort oppsummert vil gjennomsnittstemperaturen øke alle måneder alle steder, og økningen vil være størst om høsten og i A2-scenariet. Gjennomsnittlig årsnedbør vil øke med 5 til 162 mm i A2 og med 53 til184 i B2. Det vil komme mer nedbør om høsten alle steder mens det vil komme mindre om vinteren og sommeren enkelte steder og mer andre steder. Scenariene indikerer ikke vesentlig endret variasjon for temperatur og nedbør i fremtiden sammenliknet med i dag. Det vises til web-siden for detaljerte scenarier.
 
Effekter på overvintring
For å få en indikasjon på hvordan graset vil overvintre i fremtiden, har vi beregnet en serie klimaindekser. Indeksene bygger på arbeidet til Belanger et al. (2002) fra Canada, men flere av dem er modifisert for bedre å fange opp de stressfaktorer som er viktige under norske forhold. Vi har i tillegg laget egne indekser for faktorer som ikke ble tatt opp i den kanadiske studien. Vi har beregnet indekser for kontrollperioden og A2-scenariet. Tabell 1 viser indekser for frostskaderisiko om høsten, vinteren og våren og antall perioder med isdekke med varighet over 7 dager for Sola, Værnes og Løken. Det er ikke plass til resultatene for Blindern, Bodø og Tromsø i tabellen men de blir oppsummert i teksten nedenfor og presentert i detalj under Bioforskkonferansen. I tabellen er "høst" definert som perioden fra vekstavslutning til 31. desember. "Vinter" er perioden fra 1. januar til vekststart. "Vår" er perioden etter vekststart. Vekststart er den første perioden med 5 dager på rad med døgnmiddeltemperatur ved bakken over 5 °C. Vekstavslutning er den første perioden med 5 dager på rad med døgnmiddeltemperatur ved bakken under 5 °C.
 
På Sola er det ingen dager med snødybde > 1 dm i dag i et gjennomsnittsår, og det samme vil gjelde i fremtiden. På Løken og Værnes vil tilsvarende periode minke med omtrent en måned (Tabell 1), i Oslo og Bodø med halvannen til to måneder og i Tromsø med fire måneder (ikke vist). Risikoen for frostskader om høsten vil minke samtlige steder unntatt Tromsø der risikoen vil øke noe. Risikoen for frostskader om vinteren vil minke samtlige steder unntatt Oslo og Tromsø der den vil øke noe. En viktig forklaring til at risikoen vil øke enkelte steder og minke andre steder er variasjon i snødekke i forhold til når frosten inntreffer: enkelte steder vil det ligge et isolerende snødekke over plantene når det blir frost mens andre steder inntreffer frost når det ikke er snø. I motsetning til høst og vinter ser det ut til at risikoen for frostskader etter vekststart vil øke noe på Sola, Værnes og i Bodø. Forklaring er en tidlig vår med vekslende temperaturer som kan gi vekststart etterfulgt av kuldeperiode på disse kyststedene. Risikoen for isdekke vil minke alle seks steder.
 
Tabell 1. Snødekke, dager med frostskaderisiko, og perioder med isdekke på Sola i Rogaland, Værnes i Nord-Trøndelag, og Løken i Valdres i kontrollperiode 1961-1990 og scenarieperioden A2 2071-2100

 
Sola
Værnes
Løken
 
Kontroll 1961-1990
A2
2071-2100
Kontroll 1961-1990
A2
2071-2100
Kontroll 1961-1990
A2
2071-2100
Snødekke > 1 dm, dager
0
0
29
2
158
123
Dager om høsten med frostrisiko 1)
4
0,9
16,6
5,2
7,2
6,9
Dager om vinteren med. frostskaderisiko 2)
1,2
 
0,2
 
3,6
 
2,3
 
0,3
 
0,3
 
Dager om våren med frostskaderisiko 1)
0,7
1,9
0,1
0,9
0
0
Perioder med isdekke som ligger > 7 dager 3)
0,5
0
0,9
0,3
2,7
2,1

1)Dager med minimums-temperatur ved jordoverflaten < -5 °C, som tilsvarer tålegrense for uherdet gras, uansett art
2)Dager med minimums-temperatur ved jordoverflaten < -9 °C, som tilsvarer tålegrense for noenlunde godt herdet raigras
3) Normalt vil bare deler av feltet være isdekket når tabellen angir isdekkerisiko, men hvis feltet er horisontalt og har dårlig overflateavrenning vil hele feltet kunne få isdekke. Raigras tåler normalt 1-2 uker med tett isdekke; timotei tåler ca 4-6 uker
 
Effekter på vekstsesonglengde og temperatur i vekstsesongen
Vektsesongen vil øke med en drøy måned på Løken, halvannen i Oslo, to på Værnes, Bodø og Tromsø og nesten tre på Sola. Temperatursummen i vekstsesongen (basistemperatur 0 °C) vil øke med mellom 800 og 1100 døgngrader og mest på Sola. Hvis en sammenlikner steder og perioder kan en si at vekstsesongen på Løken og Holt vil bli like lang som på Værnes i dag men med noe høyere gjennomsnittstemperatur i vekstsesongen. Sesongen i Oslo og på Værnes vil bli like lang som på Sola i dag men med en del høyere gjennomsnittstemperatur og i Bodø blir sesongen nesten like lang som på Sola i dag. Kysten i Nederland og Belgia har i dag et temperaturklima som noenlunde tilsvarer det Sola vil få i 2071-2100.
 
Effekter på antall høstinger og avling
Første slått på Sola vil kunne tas omtrent to uker tidigere i scenarieperioden sammenliknet med kontrollperioden. Beregninger for de andre fem stedene i studien vil bli presentert på Bioforskkonferansen. Det betyr tidlig mai hvis en ser for seg slått i begynnende skyting for å sikre god fôrkvalitet. I Nederland slår en ofte i begynnelsen av mai i dag. Den høyere sommertemperaturen gjør at avstanden mellom etterfølgende høstinger kan reduseres med ca en uke i forhold til i dag hvis en ønsker samme kvalitet. En kan regne med 500-600 døgngrader mellom høstinger for god raigraskvalitet. Det er vanskelig å angi eksakt hvor stor meravling og hvor mange flere avlinger en kan regne med. Sortsmateriale og ønske om avling og fôrkvalitet vil påvirke dette. I Nederland tar en 3-5 høstinger per år i dag og en kombinerer ofte slått og beiting slik at det laveste tallet gjeller hvis en beiter. Bruttoproduksjonen på vannholdende nederlandsk jord ved optimal N-gjødsling og bruk av raigras beregnes å være 1300 kg TS/daa i dag. Værlag under høsting og beiting påvirker hvor stor nettoen blir.
 
Oppsummering
Våre beregninger basert på nedskalerte klimascenarier fra DNMI for seks steder antyder at vekstsesongen vil bli en til tre måneder lengre i 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990 Dette vil føre til at en kan ta minimum en ekstra slått per år og/eller at en kan utvide beitesesongen. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader vil minke de fleste steder, mens risikoen for frostskader etter vekststart vil øke noe enkelte kyststeder.
 
Finansiering
Arbeidet er gjennomført innenfor WINSUR SIP med støtte fra Norges forskningsråd.
 
Referanser
Bélanger, G., Rochette, P., Castonguay, Y., Bootsma, A., Mongrain, A., & D.A.J. Ryan. 2002. Climate Change and Winter Survival of Perennial Forage Crops in Eastern Canada. Agron. J 94: 1120-113.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.